Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4191vil kunne begrense den personlige livsutfoldelsen.Videre vil det, som klageren har påpekt, kunne fåkonkrete konsekvenser i forhold til eventuell utdannelseeller jobb, personlig økonomi, helse m.v. Utfra det som har skjedd i den foreliggende saken, harjeg en viss forståelse for at klageren kan oppfatte detsom urimelig at dommen skal sones på vanlig måte,uten hensyn til de feilene som har skjedd. Hvorvidtden lange ventetiden og forholdene rundt dette eventueltkan få betydning for soningen, er det imidlertidopp til kriminalomsorgen å vurdere. Jeg antar likevelat tidsforløpet fra de straffbare handlinger fant sted,og det forhold at A siden da ikke skal ha vært involverti nye kriminelle handlinger, vil kunne få betydningfor søknader om bl.a. permisjon, overføring tilfengsel med lavere sikkerhetsnivå og prøveløslatelse.Det er fra klagerens side påpekt at dersom forsinkelsenhadde funnet sted før hovedforhandling, villedet ha medført at straffen hadde blitt vesentlig mildere.I forbindelse med benådningssaken er det ogsåvist til bestemmelsene om retten til en rettferdig rettergangi Den europeiske menneskerettskonvensjonen4. november 1950 (EMK) art. 6. Utgangspunktetbåde i sivile saker og straffesaker er at det er tidsforløpetfrem til endelig dom som er relevant i forholdtil EMK art. 6 (1) om rettergang innen rimelig tid.Møse, Menneskerettigheter, Oslo 2002, s. 360 - 361åpner for at det «etter omstendighetene» også kan blitale om å trekke inn tidsrom etter endelig dom«f.eks. i forbindelse med fullbyrdelse av den». Hanviser også til en del konkrete avgjørelser fra Den europeiskemenneskerettighetsdomstolen (EMD), somjeg ikke kan se har overføringsverdi i forhold til detspørsmålet som er aktuelt her. EMK art. 6 (1) synessåledes ikke å være direkte anvendelig i forhold tilden foreliggende saken.Klageren har også vist til at han ved flere anledningerhar vært i kontakt med politiet i andre sammenhenger,og har anført at det virker «påfallende»at ingen har reagert på at han ikke var innkalt til soning.Jeg kan ikke se at den kontakten han har hattmed politi og påtalemyndighet, har gitt disse organeneen særskilt oppfordring til å reagere.Jeg har merket meg at Østfold politidistrikt menerat dagens rutiner for å sikre oppfølgingen avdommer som skal fullbyrdes er tilfredsstillende.Dette har bl.a. sammenheng med at det er etablert enelektronisk domsjournal med en del rutinetrinn forsaker som sendes til fullbyrding. Jeg har notert megat politidistriktet etterlyser et sentralt restansesystemfor ufullbyrdede dommer, og at politidistriktet stillerspørsmål om KRIPOS bør ha oppfølgingsansvaretfor dette.Det faller utenfor rammen av den foreliggendesaken å trekke generelle konklusjoner med hensyntil rutinene for fullbyrding av rettskraftige dommer.Jeg har imidlertid i løpet av kort tid behandlet to sakerder det på ulike måter har sviktet med hensyn tilfullbyrdingen, slik at det har tatt lang tid før domfeltehar blitt innkalt til soning. På bakgrunn av dettevil jeg be Riksadvokaten, eventuelt i samarbeid medJustis- og politidepartementet, vurdere om oppfølgingsrutinenefor fullbyrding av dommer er tilfredsstillende.I denne forbindelse vil det kunne være naturligå vurdere om et sentralt register for ufullbyrdededommer eventuelt kan være et egnet virkemiddelfor å redusere risikoen for tilsvarende hendelsersom i den foreliggende saken. Jeg ber om å bli holdtorientert om Riksadvokatens oppfølging.»I brev 20. april 2007 opplyste riksadvokaten atinnføringen av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem(BL-systemet) ved samtlige statsadvokatembeterog politidistrikter trolig ville redusere risikoenfor at dommer på grunn av forglemmelse ikke blirbeordret fullbyrdet straks de er rettskraftige. Riksadvokatenviste videre til at samtlige statsadvokatembeterog politidistrikter i brev samme dag var minnetom viktigheten av gode rutiner for å sikre at det rasktblir gitt fullbyrdelsesordre.I forhold til spørsmålet om innføringen av et sentraltrestansesystem for ufullbyrdede dommer uttalteriksadvokaten:«Ansvaret for innkalling til soning skal overføresfra politiet til kriminalomsorgen, jf. St.prp. nr. 1(2005-2006) s. 81. Riksadvokaten har foreslått athele fullbyrdelsesprosessen overføres til kriminalomsorgen,jf høringsuttalelse av 13. februar2007 (s. 2-3), som vedlegges i kopi. Justisdepartementetarbeider nå med forslag til nye regler.Selv om det ennå ikke er klart hvordan regelverketblir utformet, er det på det rene at det vil blivesentlige endringer. Når dette er situasjonen vikerriksadvokaten tilbake for i regi av påtalemyndighetenå sette i verk arbeid med et sentraltregister for ufullbyrdede dommer slik ombudsmannener inne på. Riksadvokaten har imidlertidoversendt ombudsmannens uttalelse til departementetslik vedlagte kopi av brev av i dag viser.»Etter dette fant jeg å kunne la spørsmålet om politietsog påtalemyndighetens rutiner i forbindelsemed fullbyrding av dommer bero i denne omgang.Jeg forutsatte imidlertid at Justis- og politidepartementeti forbindelse med sitt pågående arbeid ville tatilbørlig hensyn til behovet for å etablere gode rutinerog systemer for å sørge for at rettskraftige dommerraskt blir besluttet fullbyrdet og at dommer ikkeblir glemt fullbyrdet.59.Kriminalomsorgens bruk av informasjon frapolitiet i saker om permisjon og overføring tilovergangsbolig(Sak 2006/1502)A klaget til ombudsmannen over flere avslag fra kriminalomsorgenpå hans søknader om permisjon ogoverføring til overgangsbolig. Sentralt i saken stodkriminalomsorgens bruk av informasjon fra politiet,