Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4259As advokat kommenterte direktoratets brev ved åvise til at selskapet var kjent med at uaktsommeovertredelser kan være straffbare etter tolloven, menat enhver uaktsomhet likevel ikke er straffbar, ett avtollovens straffebud må være overtrådt. Det ble fastholdtat selskapet ikke har gjort seg skyldig i noenslik uaktsom straffbar handling. For øvrig ble detvist til at verken ligningsloven eller merverdiavgiftslovenhar en slik relativ fristregel, de har kun absoluttefrister. Når tolloven har innført en slik relativfristregel, må det respekteres. Direktoratet hadde etterdette ikke ytterligere merknader til saken.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Det følger av tolloven § 58 og merverdiavgiftsloven§ 64 at den som er vareeier etter tolloven kangjøres ansvarlig for manglende innbetalt toll og merverdiavgiftved innførsel. Tolloven § 58 om etterberegningav toll og foreldelse av krav og tolloven § 69om tilleggstoll gis tilsvarende anvendelse på avgiftinnkrevd etter merverdiavgiftsloven. Med hjemmel iStortingets avgiftsvedtak for årene 1994 og 1995 oglov om avgifter vedrørende motorkjøretøy §§ 1 og 3kan det bli foretatt etterberegning og beregnes tilleggsavgiftfor manglende innbetaling av engangsavgiften.Det følger av forskrift 4. januar 1984 nr. 1(opphevet 1. april 2001) om toll og engangsavgift påmotorvogn § 1 at innførsel av avgiftspliktige varerskal skje etter de regler som gjelder for toll så langtde passer og ikke annet er bestemt. Spørsmålet i sakenher har vært om kravet fremsatt overfor A vedOslo og Akershus tolldistrikts vedtak 19. desember2001 var fremsatt for sent, jf. tolloven § 58 annetledd første punktum om at fristen for å fremsettekrav ved uaktsomhet eller forsett hos vareeieren ellernoen som representerer ham er tre år fra det tidspunktettollvesenet «oppdaget feilen» og tolloven§ 69 tredje ledd om at tilleggstoll kan ilegges inntiltre år regnet fra tollvesenet oppdaget feilen men senest10 år fra innførselstidspunktet. Toll- og avgiftsdirektoratethar lagt til grunn at feilen normalt førster oppdaget når varsel om etterberegning er sendt ogtilsvar til varselet er mottatt, eventuelt at fristen for åsvare på varselet er gått ut. Selskapet har på sin sidefremholdt at feilen er oppdaget allerede på det tidspunkttollvesenet hadde tilstrekkelig informasjon tilat det skjønner at noe er feil ved fortollingen og atdette var senest i løpet av september 1998.2. Toll- og avgiftsdirektoratet har i brevet hit redegjortnærmere for direktoratets fortolkning og anvendelseav tolloven § 58 annet ledd første punktum.A har etter dette ved sin advokat kommet med en utfyllenderedegjørelse til sin oppfatning av foreldelsesspørsmåletog det har deretter vært ytterligerekorrespondanse. Synspunktene er sammenfatningsvisreferert foran i uttalelsen. På bakgrunn av de undersøkelsersom har vært gjort og min gjennomgangav saken har jeg ikke funnet holdepunkter for at jegkan reise avgjørende innsigelser til den rettsanvendelsendirektoratet gir uttrykk for.3. Toll- og avgiftsdirektoratet har vist til at tolloven§ 58 annet ledd første punktum i det vesentligehar sin bakgrunn i Verditollkomiteens innstilling fra1951 der forslaget til bestemmelsens ordlyd var «...innen tre år etter at feilen er oppdaget». Dette var ogsåtollovkomiteens forslag til ordlyd. Den nærmereforståelsen av hva som ligger i «oppdaget feilen» erikke berørt i forarbeidene til tolloven fra 1966 eller isenere endringslover. Direktoratet har videre redegjortfor den utviklingen som siden har vært innenvareinnførsel og tollbehandling av varer siden vedtakelsenav tolloven og som gjør at selve ordningenmed fortolling har vært gjenstand for betydeligeendringer. I dag gjelder et selvdeklaringsprinsipp påtollvesenets område, noe som gjør at situasjonen eren helt annen enn da tolloven ble vedtatt i 1966. Passussen«tre år etter at feilen er oppdaget» må tolkesut fra formålene, det vil si hensynene til forutberegnelighet,innrettelse og til å kunne anse et forholdsom avsluttet, opp og avgjort. Disse formål må sees ilys av den utvikling som har vært og den ordningsom i dag gjelder ved tolldeklarering.4. Det ble i foreleggelsen herfra stilt spørsmål omforarbeidene til endringsloven 3. juni 1994 nr. 14 siernoe om hvordan foreldelsesfristen ved uaktsomhet ellerforsett hos vareeieren eller dennes representantskal tolkes og anvendes. Lovendringen innebar at(den alminnelige) fristen for foreldelse av krav vedfor lite eller ikke beregnet toll ble endret fra 18 månedertil tre år (regnet fra fortollingen/innførsel). Fristenfor endring i de tilfeller feilen skyldtes uaktsomhet ellerforsett var også før lovendringen tre år fra feilenble oppdaget. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 108 (1992-93)) side 42 til 43 er begrunnelsen som gis for å endreden (alminnelige) foreldelsesfristen at:«Når det gjelder fristens lengde vil departementetpeke på at tollovens hovedregel med fordelkan bringes i harmoni med den generelle 3-årsfristi foreldelsesloven (se lov 18. mai 1979 nr 18om foreldelse av fordringer, § 2). Dette er i trådmed arbeidsgruppens forslag, og vil korresponderemed den 3-årsfrist som er foreslått for tilfelleneder det er betalt for meget toll, se omtalenav § 59, nedenfor. En slik frist vil antagelig væregodt kjent i handelslivet, som i øvrige pengekravsforholder vant med å forholde seg til alminneligeregler om 3-årsfrist. Det skal nevnesat Justisdepartementet i sin uttalelse har foreslåttat fristen etter utkastets annet ledd første punktumburde være ett år. Departementet vil imidlertidlegge vekt på at tollvesenet her har et særligbehov for en lengre frist. Tollvesenet er i en rekkeav disse saker avhenging av bistand fra utenlandsketollmyndigheter og dette tar erfaringsvisnoe tid. Departementet finner på denne bakgrunnat fristen bør settes til tre år.»Tolloven § 58 annet ledd annet punktum om atkravet uansett er foreldet etter 10 år, ble innført vedlovendringen i 1994. Om treårsfristen ved uaktsomheteller forsett hos vareeieren eller dennes represen-