Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4137når komiteens arbeid er sluttført og resultatet avavhandling, disputas og prøveforelesning foreligger,og styret skal innstille til kreering.»5. Habilitetsvurderingen etter at prøveforelesningog disputas var godkjentDet ble bedt opplyst og redegjort for hvorvidt forskriftens§ 11, eller eventuelt andre bestemmelser iforskriften, ga høyskolen hjemmel for på dette stadietav saksbehandlingen å avgjøre at medlemmer avbedømmelseskomiteen var inhabile og oppnevne enny komité.Høyskolen uttalte om dette:«Straks etter sommerferien, fremmes sak 12-05for arbeidsutvalget med forslag til vedtak om tilrådingtil kreering. Det var først på dette tidspunktat det forelå reell mulighet til å vurdereselve innholdet i avhandlingen, bedømmelseskomiteensvurdering, samt resultatet fra disputas ogprøveforelesning.Saken fikk spesiell oppmerksomhet ettersomA tidligere hadde fått underkjent en avhandling.I arbeidsutvalgets møte den 09.09.05 kommerdet flere spørsmål om de eksterne komitémedlemmeneshabilitet og prosessen rundt bedømmelsenav avhandlingen, samt om gjennomføringenav disputas og prøveforelesning er gjort påen forsvarlig måte.Bakgrunnen for inhabilitetsinnsigelsen er detsom følger av forordet til avhandlingen, hvor Abl. a. sier følgende: «My thanks also go to Dr. Cthat read through and commented on four of thepapers.» I innledningen står følgende: «I firststumbled upon the problem of time in the beginningof the 1980s when working with decisionmodels for fishing skippers at the Institute forTechnology Research in Y under supervision ofprofessor B.»Saken ble derfor oversendt styretfor videre behandling. Inhabilitetsinnsigelsen bleførst behandlet den 20.09.05, HS sak 081-05.Her gjennomgås foruten saksbehandlingen, ogsåreglene om oppnevning av bedømmelseskomitésom følger av Dr. Scient forskriftens § 8, UiTsveiledning pkt 2.1 og forvaltningslovens kap. IIom habilitet.Høgskoledirektøren har i sin vurdering reistspørsmål om medlemmene i komiteen var habiltil å vurdere avhandlingen på et uhildet grunnlag,ettersom A (skal formodentlig være C) har lestog kommentert, mens B har hatt veilederansvarfor A i et tidligere arbeidsforhold. Ingen av disseer eller har vært formelt oppnevnt av NFH somveiledere.Dette tolkes som at begge de to eksterne komitemedlemmenei ulik grad har hjulpet A vedutarbeidelsen av avhandlingen. «I ytterste konsekvenskan komiteens godkjenningstilrådning avavhandlingen falle bort under henvisning tilmanglende tillit til at komiteen har stått fritt vedsin vurdering. Komiteens medlemmer har imidlertidikke varslet at de har sett noen problemerved å utføre oppgaven. Vi foreslår derfor at komiteenblir bedt om å avgi en uttalelse om hvorvidtspørsmålet om habilitet har vært diskutert ikomiteen».I styrets sak HS 084-05, datert 19.10.05 leggesdet til grunn at C rent faktisk har gitt A bistandmed hele fire av fem publikasjoner i avhandlingen.I hvilken grad dette har hatt stor ellerliten betydning kan ikke være avgjørende.Det at C takkes spesielt i avhandlingen tilsier athans bidrag uansett er tillagt en viss betydning,noe som man ikke kan se bort ifra i denne sammenhengen.Styret har derfor ansett dette som enkontakt som går utover hva som er normalt mellomdoktoranden og komitémedlemmer, og derforikke kan godtas etter Dr. scient forskriftens§ 8 og forvaltningslovens § 6.En disputas skal iht. Dr. scient forskriftens§ 10 og UiTs veiledning pkt. 5.2, være en fagligdiskusjon og utspørring av doktoranden. Denforutgående kontakten med B og C, gjorde at Alangt på vei kjente til og visste hvilke kritiskespørsmål opponentene ville komme med. Det blederfor stilt spørsmål om hvor reell selve prøvelsenav avhandlingen var i forhold til hva som erpåkrevd.Det følger videre av UiTs veiledning pkt. 6om Avsluttende saksbehandling at «komiteensinnberetning om utfallet av prøveforelesningenog disputasen oversendes avdelingen og deretterinstitusjonens styre for behandling. Begge disseorganer står i prinsippet fritt i sine avgjørelser,men det vil bare være aktuelt å fravike en enstemmigkomitéinnstilling dersom det foreliggerekstraordinære og tungtveiende grunner for det.Slike grunner kan for eksempel være at komiteenåpenbart har feiltolket institusjonens kvalitetsstandard,eller det etter at innberetning er avgitter kommet frem nye opplysninger som har avgjørendebetydning for spørsmålet om godkjenning.»Regelens ordlyd gir styret fullmakt til åavgjøre at medlemmer av komiteen er inhabile.Formålet med regelen taler videre for at styretkan oppnevne ny komité etter at både prøveforelesningog disputas er godkjent.Videre taler reelle hensyn for at styret må haadgang til å foreta en selvstendig vurdering avsaken inkludert habilitetsspørsmålet og oppnevneny komité på dette stadiet. Selv om det forelåen positiv innstilling og prosessen var kommetlangt, er det ikke rimelig at styret må være bundetav denne når det oppdages feil av betydning.Saken dreier seg tross alt om tildeling av denhøgste grad av utdanning i Norge, samt NFHsomdømme og samfunnets tillit til forvaltningen.På denne bakgrunn mente styret at det varmest forsvarlig å oppnevne en ny bedømmelseskomité,som kunne vurdere avhandlingen på ethabilt grunnlag.»Deretter innkom det bemerkninger i to brev fraklagerens advokat og i ett brev fra høyskolen. Advokatenetterlyste en nærmere begrunnelse fra høyskolensside for hvorfor habilitetsspørsmålet ikke bledrøftet da komiteens innstilling forelå, jf. forskriftens§ 9, og anførte at høyskolen på dette tidspunkthadde tilstrekkelige opplysninger til å avklare eventuelleuklarheter vedrørende komiteens habilitet. Detble bestridt at det hadde fremkommet nye opplysningerav betydning for habilitetsspørsmålet etter at komiteensinnberetning forelå. Det ble vist til at klagereni flere fotnoter i avhandlingen hadde opplyst omden kontakt han hadde hatt med de to medlemmeneav komiteen. Høyskolen anførte blant annet at opplysningeneom de to komitémedlemmenes kontaktmed klageren hadde vært nye for høyskolens rektor,