Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

338 Dokument nr. 42007–2008av fylkesmannen å avslå byggesøknaden. Plan- ogbygningsloven § 95 nr. 1 åpnet enten for å utsette sakeneller å gi rammetillatelse. Fylkesmannens vedtakmåtte således være ugyldig. A anførte dessuten atvedtaket var en nullitet, og at saken måtte tas til fortsattbehandling ved fylkesmannsembetet.Subsidiært ble det gjort gjeldende at departementetpliktet å ta stilling til om byggetiltaket krevde tillatelseetter reindriftsloven § 10 nr. 4.I brev herfra ble fylkesmannen spurt om han iklagevedtaket hadde mente å omgjøre kommunensvedtak, eller om meningen var å oppheve kommunensvedtak og hjemvise saken til ny behandling ikommunen. Fylkesmannen ble deretter bedt om å redegjørefor sitt standpunkt om at bygningsmyndigheteneikke har rettslig adgang til å gi byggetillatelsedersom reindriftsmyndighetenes samtykke ikke foreligger.Det ble særlig spurt om reindriftsloven § 10nr. 4 utelukker at en byggesøknad kan innvilges dersomsamtykke ikke foreligger.Fylkesmannen besvarte henvendelsen og ga engenerell redegjørelse for saken og bakgrunnen forden. Det ble særlig fremhevet at kommunen ikkehadde vedtatt en arealdel til kommuneplanen. Dethet videre:«Sivilombudsmannen ber bl.a. om at det opplysesom Fylkesmannens vedtak innebærer at deter truffet nytt vedtak i saken, eller om kommunensvedtak er opphevet og saken hjemvist til nybehandling, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 34 fjerdeledd.Fylkesmannen legger til grunn at vårt vedtakav 6.5.2003 er et nytt vedtak i saken, der søknadom dispensasjon og byggetillatelse for den aktuellehytta er avslått. Vi ser at terminologien ivedtaket - ved at vi har brukt ordet «opphevet» -kan fremstå som misvisende. Vi presiserer derforat vi ikke har ment at saken skulle behandles pånytt i kommunen (med mindre reindriftsmyndigheteneskulle endre sitt vedtak i saken etter reindriftsloven.Da vil saken kunne gjenopptas somen ny søknad, evt. som en omgjøringssak). Vihar heller ikke grunn til å anta at saken pr. i dager til behandling i ... kommune.Sivilombudsmannen uttaler videre at «Fylkesmannensvedtak 6. mai synes å bygge på atbygningsmyndighetene ikke har rettslig adgangtil å gi byggetillatelse, dersom reindriftsmyndighetenessamtykke ikke foreligger, jf. vedtakets s.3 tredje avsnitt nedenfra. Det gis samme sted uttrykkfor at ’reindriftsmyndighetenes faglige vurderingetter reindriftsloven’ ikke kan overprøves.’Det er bedt om en nærmere redegjørelse forFylkesmannens syn på dette punkt.Slik Fylkesmannen ser det, må det her sondresmellom de tilfeller sektormyndigheten skalavgi uttalelse til en søknad om dispensasjon somberørt fagmyndighet, og de tilfeller der iverksettelsenav et byggetiltak ikke bare fordrer byggetillatelse(evt. ved dispensasjon), men også særskilttillatelse etter særlov.Etter vårt syn kan det ikke gis endelig byggetillatelsenår samtykke etter reindriftsloven § 10er nødvendig og samtykke faktisk ikke er gitt. Viviser til at igangsettingstillatelse ikke kan gis førtillatelse fra reindriftsmyndighetene foreligger,jf. pbl. § 95 a nr. 2, jf. dagjeldende forskrift omsaksbehandling og kontroll i byggesaker § 15 a.Da Fylkesmannen traff sitt vedtak, ble det lagt tilgrunn at nødvendig tillatelse etter reindriftslovenikke var gitt. Uten at det fremgår eksplisitt avvårt vedtak, la vi også til grunn at byggesakenvar behandlet i ett trinn og at vedtaket gav tiltakshaverrett til å iverksette tiltaket, hvilket måkunne sidestilles med situasjonen der saksbehandlingendeles opp med en avsluttende igangsettingstillatelse.Situasjonen var således en annenenn om det bare var gitt en rammetillatelse,evt. slik at reindriftsmyndighetens behandling avsaken etter reindriftsloven fortsatt ikke var endeligavgjort. I det sistnevnte tilfellet må kommunen- iht. pbl. § 95 nr. i annet ledd - enten utsettesaken, eller gi rammetillatelse på betingelse avsektormyndighetens senere tillatelse etter særloven- i dette tilfellet reindriftsloven § 10 nr 4 -blir gitt. Tilsvarende vil gjelde i for eksempel delingssaker,i de tilfeller det også kreves tillatelseetter jordloven § 12.Vi presiserer derfor at vi ikke er av den oppfatningat reindriftsloven § 10 uten videre girselvstendig hjemmel for avslag på søknad ombyggetillatelse etter pbl. Men i de tilfeller det foreliggeret endelig avslag etter særloven (enkeltvedtak),har Fylkesmannen vanskelig for å forståat det skulle være behov for å gi en rammetillatelsebetinget av at avgjørelse eller tillatelse fraannen myndighet blir innhentet. I et slikt tilfelleer det jo på tidspunktet for bygningsmyndighetensvedtak etter pbl. kjent som et faktum at detikke er gitt fornøden tillatelse etter særloven, ogda må byggesøknaden kunne avslås, idet tiltaketuansett ikke kan realiseres uten etter de nødvendigetillatelser etter begge lover. Når forholdetetter sektorloven er avklart med et avslag, har tiltakshaverlite behov for en betinget rammetillatelseetter pbl, og behovet for samordning avbyggesaken og saken etter særloven iht. pbl.§§ 95 og 95 a) vil ikke lenger være til stede.Dette er ikke til hinder for at søkeren kommertilbake til saken dersom sektormyndighetensenere skulle komme til et annet resultat. Følgeligmener vi at det som står skrevet om denne situasjoneni Pedersen m.fl. «Plan- og bygningsrett»s. 166 nederst - dvs. dersom sektormyndighetenhar avslått - at saken bør utsettes eller atdet bør gis en betinget rammetillatelse - er litepraktisk. Et tiltak som krever tillatelse etter to loverkan ikke iverksettes uten positivt vedtak etterbegge lovene.Når det gjelder vår oppfatning om at reindriftsmyndighetenesfaglige vurdering i praksiser vanskelig å overprøve, vil vi presisere vårtsynspunkt. Der reindriftsmyndigheten uttaler segsom høringsinstans til en byggesøknad i et LNFområde(der det er vedtatt en arealdel til kommuneplanen),og saken ikke fordrer særskilt tillatelseetter reindriftsloven fordi hytten evt. ikke vilstenge for en flyttlei for rein, har Fylkesmannenfull overprøvingsrett, dog slik at reindriftsmyndighetensfaglige vurderinger av tiltakets innvirkningpå reindriften naturligvis må hensyntasog regelmessig vil måtte tillegges ikke liten vekti dispensasjonsvurderingen.I de tilfeller der det i tillegg kreves særskilttillatelse i form av et enkeltvedtak etter reindriftsloven,må bygningsmyndigheten - og Fylkesmannensom klageinstans - legge til grunnreindriftsmyndighetens vurdering av at tiltaket ersøknadspliktig etter reindriftsloven, og bygningsmyndighetenmå også uten nærmere vurde-