Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4105sitt syn på om reaksjonene mot professoren samletsett måtte vurderes som en ordensstraff.Fakultetet var uenig i at det var tale om en ordensstraff.Det ble vist til at den tjenstlige tilrettevisningenog endringene i arbeidsforholdet utgjorde toseparate forhold som ikke kunne ses i sammenheng,og som begge lå innenfor styringsretten. Når detgjaldt flyttingen av professoren ut av enheten hanvar tilknyttet, ble det opplyst at dette var resultat aven helhetlig vurdering i et svært komplisert forhold,der professorens sak ikke kunne ses isolert. Fakultetetviste til at arbeidsgiver hadde ønsket å finne enløsning som ivaretok både professoren og de øvrigeansatte i enheten. Det ble videre vist til at påleggetom flytting ikke medførte endringer i stillingensgrunnpreg. Videre viste fakultetet til at professorenikke var fratatt undervisningsoppgaver, men at detmå finnes nye praktiske løsninger. Fakultetet erkjenteat professoren hadde mistet den formelle mulighetentil å samarbeide med enhetsleder, men viste til atprofessoren ikke hadde vært villig til å samarbeidemed henne. Endelig viste fakultetet til at det var nedsatten prosjektgruppe som arbeidet med å finne organisatoriskeløsninger for å unngå uheldige virkningerpå sikt. Fakultetet samtykket til å gi klagerendelvis innsyn i notatet som var oversendt ombudsmannen.Senere oversendte fakultetet rapport om organiseringog arbeidsmiljø ved instituttet, utarbeidet aven intern arbeidsgruppe. Det ble videre opplyst at detble arbeidet med å konkretisere hvordan undervisningentil professoren praktisk sett kunne organiseres.Klageren fastholdt tidligere anførsler.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Tjenstlig tilrettevisning eller ordensstraff?I klagen og i den senere brevvekslingen er det anførtat den tjenstlige tilrettevisningen og de endringene iarbeidsforholdet som er gjennomført etter at tilrettevisningenble gitt, innebærer at forholdene samletsett må anses som en ordensstraff, jf. tjenestemannsloven4. mars 1983 nr. 3 § 14. Det er vist til at det erklagerett når arbeidsgiver tildeler ordensstraff, og atsaksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i forvaltningslovenkommer til anvendelse.Jeg har i en rekke tidligere saker uttalt at spørsmåletom det foreligger en tjenstlig tilrettevisningeller en ordensstraff må avgjøres ut fra en skjønnsmessigtotalvurdering av de reelle forholdene i saken.En tjenstlig tilrettevisning har først og fremstsom siktemål å klargjøre nærmere innholdet og omfangetav tjenestemannens tjenesteplikter. Tilrettevisningengis i tilknytning til arbeidet og skal væreretningsgivende for arbeidsforholdet. En ordensstraffer først og fremst en sanksjon for overtredelseeller tilsidesettelse av tjenesteplikter, selv om denogså vil ha som siktemål å få den som ilegges ordensstraffentil å forholde seg på en bestemt måtefor fremtiden.Et spørsmål i denne saken er om det dokumentetsom er kalt «tjenstlig tilrettevisning», må ses i sammenhengmed et brev datert samme dag, og som girpålegg om endringer i arbeidsforhold i kraft av arbeidsgiverensstyringsrett. Videre er det spørsmålom også den senere gjennomføringen av endringenei arbeidsforholdet må trekkes inn, og om forholdenei så fall samlet må ses som en ordensstraff.Det kan ikke være tvil om at det dokumentet somer kalt «tjenstlig tilrettevisning» isolert sett må betraktessom en tilrettevisning. Både formen og innholdeti brevet tilsier dette. Formålet har klart nokvært å klargjøre klagerens tjenesteplikter.Til klagerens anførsel om at de etterfølgende endringenei hans arbeidsforhold sammen med tilrettevisningenfremstår som en straffereaksjon, har fakultetetfastholdt at de to dokumentene handler om toseparate forhold som ikke kan ses i sammenheng.Fakultetet har særlig trukket frem at endringene iklagerens arbeidsforhold er gjort ut fra en helhetligvurdering, der det er arbeidsmiljøforholdene ved enhetensom har vært avgjørende for de valgte løsningene.Det er også vist til at det senere er nedsatt enarbeidsgruppe som har foreslått mulige permanenteorganisatoriske endringer for å løse arbeidsmiljøproblemet.Etter mitt skjønn er det ikke tvilsomt at de to brevenesom professoren mottok samme dag, må ses isammenheng ved vurderingen av om det er tale omen tjenstlig tilrettevisning eller en ordensstraff. Dettefølger allerede av at den rettslige bedømmelsen somnevnt beror på en samlet helhetsvurdering. Bedømmelsenvil naturlig også måtte omfatte fakultetetsoppfølgning av saken i forhold til professoren. Slikdenne saken er opplyst, må jeg imidlertid legge tilgrunn at heller ikke endringene i arbeidsforholdetsom ble varslet samme dag som den tjenstlige tilrettevisningen,og den senere gjennomføringen, haddesom formål å pådra klageren en sanksjon. Etter denredegjørelsen som fakultetet har gitt om hvordan organisasjonsspørsmålethåndteres, må jeg legge tilgrunn at fakultetet har satt i verk disse tiltakene fordidet var ansett nødvendig av hensyn til arbeidsmiljøet.Det er ikke noe i sakens dokumenter eller i redegjørelsenetil ombudsmannen som tyder på at tiltakeneer iverksatt med det formålet å sanksjonere enopptreden fra klagerens side. Videre må det leggesbetydelig vekt på arbeidsgivers klare utsagn om atdet her var tale om en tjenstlig tilrettevisning og ikkeen ordensstraff. Etter en samlet vurdering legger jegtil grunn at klageren ble ilagt en tjenstlig tilrettevisning,og ikke en ordensstraff. Det vil være langt meralvorlig for en tilsatt å bli ilagt en ordensstraff, enndet er å motta en alminnelig tjenstlig tilrettevisning.Det er derfor grunn til å være tilbakeholden med åkarakterisere et tiltak som en ordensstraff når arbeidsgiverenså klart uttaler at det ikke er ment somen ordensstraff. Dette gjelder selv om en tjenstlig til-