Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4165mange og ulikeartede spørsmål», og at Helsetilsynet«har vært og er i tvil om hvordan spørsmålene bestkan besvares».I sitt svar til ombudsmannen uttalte Statens helsetilsynat henvendelsen fra A ble vurdert som enanmodning om vurdering av mulig pliktbrudd, detvil si en anmodning om opprettelse av tilsynssak.Deretter het det:«Mange henvendelser til Helsetilsynet i fylkeneuttrykker generell misnøye med den måte klagerer blitt møtt på i helsetjenesten, det tilbud som ergitt og den behandling klager har fått og får. Dethar i noen saker vist seg vanskelig å vurdere omhenvendelsene er å oppfatte som en klage påmanglende oppfyllelse av rettigheter etter pasientrettighetslovenog/eller kommunehelsetjenesteloveneller anmodning om at det opprettes tilsynssak.Den aktuelle henvendelsen fra A datert28. desember 2005 omfatter mange forhold gjennomen lang tids sykehistorie. En vesentlig delav det som påpekes av klager omhandler hansoppfattelse av manglende journalinnsyn. Dennedelen av klagen har Helsetilsynet i Nord-Trøndelagtatt opp i sitt svarbrev, men har unnlatt å henvisetil pasientrettighetslovens bestemmelser.Utover dette har Helsetilsynet i Nord-Trøndelagbehandlet klagene som påstander om pliktbruddog derved anmodning etter pasientrettighetsloven§ 7-4 og helsepersonelloven § 55. Statenshelsetilsyn sluttet seg til denne vurderingen, begrunnetmed at i det alt vesentlige inneholdt klageneforhold knyttet til mulig pliktbrudd.Statens helsetilsyn ser i ettertid at det i Helsetilsyneti Nord-Trøndelags avgjørelse kunne havært vist til pasientrettighetslovens klageregler idet A i sin henvendelse har trukket inn noen forholdsom kan ses som en klage over manglendeoppfyllelse av sitt behandlingsbehov, samt detfaktum at han selv viser til pasientrettighetslovensbestemmelser. Statens helsetilsyn beklagerat vi i vårt brev av 7. juni 2006 ikke ga tilbakemeldingtil Helsetilsynet i Nord-Trøndelag omdette.»Det ble også opplyst at Statens helsetilsyn i mai2007 ferdigstilte en veileder for Helsetilsynet i fylkenesbehandling av rettighetsklager etter helselovgivningen,og at denne blant annet behandler spørsmåletom når en sak skal behandles som henholdsvisrettighetssak og tilsynssak, eventuelt en kombinasjonav disse.Redegjørelsen fra Statens helsetilsyn ble oversendtklageren, som ikke hadde merknader.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Pasientrettighetsloven 2. juli 1999 nr. 63 § 7-4 oghelsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64 § 55 gir pasienterog andre rett til å anmode Helsetilsynet i fylketom å vurdere om helsepersonell har brutt sine plikteretter helsepersonelloven. En slik vurdering vil skje iform av en tilsynssak og kan, dersom det konstaterespliktbrudd, ende med en reaksjon mot helsepersonellet.Etter pasientrettighetsloven § 7-2, jf. § 7-1 kandet også klages til Helsetilsynet i fylket dersom enpasient mener ikke å ha fått oppfylt sine rettigheteretter pasientrettighetsloven - for eksempel retten tilnødvendig helsehjelp. En slik klage vil innebære etkrav om at rettigheten oppfylles.Statens helsetilsyn har i svaret hit vist til at Helsetilsyneti Nord-Trøndelag har behandlet den delenav klagen som gjaldt klagers anførsler om manglendejournalinnsyn, men uten å henvise til pasientrettighetslovensbestemmelser, og at klagen for øvrighar blitt behandlet som påstander om pliktbrudd.Statens helsetilsyn sluttet seg til denne vurderingen isitt vedtak 7. juni 2006.Som jeg nevnte ved avslutningen av sak 2004/2179, kan det være en uklar grense mellom en rettighetsklageetter pasientrettighetsloven § 7-2 førsteledd, jf. § 7-1, og en anmodning om vurdering avmulig pliktbrudd fra helsepersonellets side etter lovens§ 7-4. Det kan i enkelte tilfeller være vanskeligfor tilsynsmyndighetene å avgjøre om henvendelserfra pasienter som gir uttrykk for misnøye med helsetjenesten,er ment som en rettighetsklage eller en anmodningom at det opprettes tilsynssak. Det vil førstog fremst måtte bero på en konkret tolkning av pasientenshenvendelse til Helsetilsynet hvordan henvendelsenskal behandles. Dersom det ikke fremgårklart av klagen, må Helsetilsynet søke å få formåletmed henvendelsen avklart med pasienten og omnødvendig gi veiledning.Jeg har for øvrig merket meg informasjonen fraStaten helsetilsyn om at det nylig er utarbeidet enveileder for Helsetilsynet i fylkene om behandlingenav rettighetsklager etter helselovgivningen, sombl.a. gir en nærmere omtale av i hvilke tilfeller ensak skal behandles som henholdsvis rettighetssakog/eller tilsynssak.For at pasienten skal kunne se hvordan klagen erbehandlet, er det også viktig at det i Helsetilsynetsavgjørelser klart fremgår etter hvilket regelverk klagerensanførsler har blitt vurdert.Slik jeg ser det, var det flere forhold i As klagertil Helsetilsynet i Nord-Trøndelag og Statens helsetilsynsom tilsa at han ønsket at deler av klagen, utover spørsmålet om journalinnsyn, skulle vurderessom en rettighetsklage. Jeg viser blant annet til overskrifteni klagen til Helsetilsynet i Nord-Trøndelagog As ønske om at de tidligere sakene ble «igangsatt»på nytt. Han viste også direkte til ombudsmannssakensom ble avsluttet etter at Statens helsetilsyni brev hit 1. september 2004 tilbød A å ta oppmed Helsetilsynet i Nord-Trøndelag hvorvidt helsehjelpenhan hadde mottatt, var i tråd med pasientrettighetsloven.I klagen 28. desember 2005 nevnte hanogså flere forhold som tyder på at han mente at hanikke hadde fått den helsehjelpen han hadde krav på. Iklagen til Statens helsetilsyn 15. april 2006 skrev Abl.a.: «Klagen omfatter mange og varierte brudd påpasientrettighetsloven utført av helsevesenet i MidtNorge. ... Jeg får ikke de undersøkelsene jeg harkrav på. Sykehuset kaster henvisninger og stryker ti-