Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

46 Dokument nr. 42007–2008---Region vest [vurderar] kvart dokument forseg, men som nemnt må ein óg sjå hen til omslikt innsyn vil kunne vere utilrådeleg i eit nokostørre perspektiv.»Regionen mente at A ikke tidligere hadde settoppstillinger eller bearbeidinger av opplysningerinnhentet i medhold av reglene for telefon- og brevkontroll.Det var ikke funnet grunn til å gi delvis innsyn ibearbeidet form, fordi «det i så fall må gjerast så storeredigeringar at det vil vere lite turvande for domfelteå få innsyn i det materialet som står att».I et eget skriv til ombudsmannen uttalte KSF segom de generelle sider av de spørsmål ombudsmannenhadde reist. KSF pekte i likhet med regionen påat opplysningene i INFOLYT-dokumenter kunne giinnsatte innsikt i kriminalomsorgens arbeidsmetoderi forhold til hvordan og hva som kartlegges, herunderhvordan opplysningene sammenstilles. Viderekunne opplysningene avsløre hva kriminalomsorgenvet om de innsattes nettverk og hvilke fengselsbetjentersom følger opp den aktuelle innsatte.I forhold til alternative former for innsyn, pekteKSF på at et mulig alternativ kunne være å gi innsynfor en partsrepresentant under forutsetning av atopplysningene ikke meddeles videre. Det heter iKSF rundskriv 2/2005 punkt 8 bokstav c at partsrepresentanten«ikke [har] en videre innsynsrett ennsin klient». KSF opplyste imidlertid at den er av denoppfatning at rundskrivet bør endres, slik at partsrepresentantenetter en konkret vurdering skal kunnegis innsyn selv om parten selv ikke har rett til innsyn.Det ble opplyst at rundskrivet ville bli korrigertpå dette punktet i forbindelse med en nært foreståenderevisjon.A har under saksforberedelsen for ombudsmannenpekt på at det er svært viktig for innsatte underlagtINFOFLYT-systemet at det gis innsyn. Informasjonlagret i INFOFLYT forhindrer progresjon isoningen, og har slik sett store konsekvenser forham. Nektelse av innsyn ga dårlig rettssikkerhet forde innsatte, og avskar enhver mulighet for kontradiksjon.Dette ville igjen kunne gå ut over kvalitetenpå den lagrede informasjonen, og A uttrykte bekymringfor at hans INFOFLYT-mappe inneholdt materielturiktig informasjon.Han tilbakeviste at det skulle være problematiskå gi ham innsyn i hvordan opplysninger sammenstillesog i hvordan og hva som kartlegges. A hevdet athan «vet og har sett (...) hvordan notater og rapporterblir skrevet og hvordan informasjon hentes og samlesav fengselsansatte». Han viste til at han har setten konkret rapport ment for INFOFLYT skrevet aven fengselsbetjent. Notatet inneholder i følge A faktafeilog overdriver hans befatning med den aktuellesaken.Det ble videre vist til at han allerede har kjennskaptil mye av informasjonen i mappen. A skrevblant annet:«Jeg vet hva jeg har skrevet i brevene og jeg vethva slags opplysninger andre har skrevet til meg.Jeg vet hvilke tlf samtaler jeg har hatt og hva vihar diskutert. Jeg vet hvem jeg omgås med ogvet hvem jeg har kontakt med ute eller inne. Jegvet også hvem jeg har hatt besøk av og hva vi harpratet om. Det kan ikke være vanskelig å la megfå innsyn i disse dokumentene(...)?»Endelig viste A til at det av hensyn til hans rehabiliteringog soningsprogresjon var viktig for ham åfå beskjed dersom han omgikk mennesker kriminalomsorgenmente han ikke burde omgås.Kriminalomsorgen region vest stilte seg uforståendetil grunnlaget for at A hadde fått utlevert notatetsom var ment for INFOFLYT, og at man ville«forfølge saken videre i forhold til på hvilket grunnlagA har kommet i besittelse av disse dokumentene».Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Det følger av straffegjennomføringsloven 18. mai2001 nr. 21 § 7 at forvaltningslovens regler om partsinnsynkommer til anvendelse. A har dermed somhovedregel rett til å gjøre seg kjent med dokumentersom ligger til grunn for ulike vedtak i forbindelsemed soningen, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967§ 18 første ledd første punktum. Det følger imidlertidat straffegjennomføringsloven § 7 bokstav c atfølgende unntak fra forvaltningsloven gjelder:«En part har ikke krav på innsyn i et dokumentsom inneholder opplysninger som det av hensyntil en annen person må anses utilrådelig at partenfår kjennskap til. Parten har heller ikke krav på ågjøre seg kjent med opplysninger i et dokumentdersom innsyn er utilrådelig på grunn av sikkerhetsmessigehensyn, eller av hensyn til etterforskningav straffbare forhold.»Som både Kriminalomsorgen region vest ogKSF påpeker, skal hver innsynsbegjæring avgjøreskonkret ut fra dokumentenes innhold. INFOFLYTsystemetinnsnevrer ikke i seg selv partens innsynsrett.I KSF rundskriv 2/2005 punkt 8 bokstav b, somomhandler straffegjennomføringsloven § 7 bokstavc, heter det:«Denne hjemmelen vil i praksis kunne avskjæreinnsyn i de sakene som omfattes av INFOFLYTfor innsatte og andre personer som måtte væreomtalt i opplysningene (f.eks. besøkende, brevogtelefonpartnere).»Det er ikke rettslig grunnlag for i rundskriftsform å beslutte at innsyn generelt ikke skal gis i IN-FOFLYT-dokumenter, og passusen må leses på bakgrunnav utgangspunktet om at hvert dokument skalvære gjenstand for en konkret vurdering. Jeg er tvilendetil om ordlyden i rundskrivet på dette punkteter egnet til å øke leserens regelforståelse. Det skal