Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

260 Dokument nr. 42007–2008tant og om tiårsfristen fremgikk i Ot.prp. nr. 108(1992-93) på side 43 bl.a.:«I de tilfeller hvor vareeieren eller den som opptrerpå hans vegne, selv er skyld i at det er betaltfor lite, eller helt har unnlatt å betale toll, vil foreldelsesfristensløp starte på tidspunktet da feilenble oppdaget. Det vil i denne forbindelse måttesettes en begrensning med hensyn til hvor langttilbake i tid tollvesenet kan foreta etterberegning.Departementet slutter seg her til arbeidsgruppensforslag om at kravet uansett vil være foreldet 10år etter fortollingstidspunktet, se utkastets annetledd. Likt med fortollingstidspunkt vil være innførselstidspunktet,hvor varen er unnlatt tollekspedert.»Toll- og avgiftsdirektoratet har vist til at det ervanskelig å trekke noe særlig ut av lovendringen fortilfeller som gjelder uaktsomhet. Det er neppe noe åinnvende mot dette.5. I foreleggelsen herfra til Toll- og avgiftsdirektoratetble det bedt redegjort for i hvilken grad dehensyn som ligger bak foreldelsesloven om innrettelseog vern om «status quo» gjør seg gjeldende vedfortolkningen av tolloven § 58 annet ledd førstepunktum. Direktoratet har til dette svart at det vilvære mer treffende å se på hensynene bak ligningsogmerverdiavgiftslovens fristbestemmelser. Etterligningsloven § 9-6 kan en ligning tas opp til endringinntil ti år etter inntektsåret selv om endringen er tilugunst for skattyteren i de tilfeller skattyteren hargitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Ettermerverdiavgiftsloven § 55 kan fastsettelse av merverdiavgiftsgrunnlagetved skjønn foretas inntil ti åretter utløpet av vedkommende termin og også tilleggsavgiftkan etter merverdiavgiftsloven § 73 fastsettesinntil ti år etter utløpet av vedkommende termin.Direktoratet har også vist til at krav på toll er etutslag av Stortingets beskatningsmyndighet, og atplikten oppstår ved innførsel. Som ved skatt og merverdiavgift,ligger det ikke en frivillig/avtalerettsligdisposisjon til grunn for kravet. Til sammenligningenmed prinsippene bak reglene i foreldelseslovenble det vist til at selvdeklareringsprinsippet somgjelder ved fortolling av varer medfører at staten harsvært begrensede muligheter til å avdekke fordringernår de oppstår. I tillegg gjør mengden av potensiellekrav som foreldes at forholdet ikke er sammenlignbartmed situasjonen for private fordringshavere.Ligningslovens og merverdiavgiftslovens fristreglerhar et klart utgangspunkt for beregningen avfristen, enten fra utløpet av inntektsåret (ligningsloven§ 9-6) eller fra utløpet av vedkommende termin(merverdiavgiftsloven § 55 og § 73). Også tolloven§ 58 annet ledd annet punktum har et klart utgangspunktfor fristen ved at kravet i alle tilfeller må fremsettesinnen ti år etter innførselstidspunktet. Når det itolloven § 58 annet ledd første punktum er gitt ensærlig frist på tre år fra når tollvesenet «oppdagetfeilen», er dette en innskrenkning av tiårsfristen somikke har sin parallell i ligningsloven § 9-6 eller merverdiavgiftsloven§§ 55 og 73. Denne fristen harimidlertid enkelte likheter med systemet som følgerav foreldelsesloven § 10 nr. 1 om foreldelse av kravett år etter den dag da fordringshaveren «fikk ellerburde skaffet seg» nødvendig kunnskap om fordringen,men der foreldelsestiden ikke kan forlengesmed mer enn til sammen ti år, jf. lovens § 10 nr. 4. Ahar vist til at foreldelsesloven § 10 må være relevantved tolkningen av tolloven § 58 annet ledd førstepunktum fordi fastsettelsen av fristutgangspunktet ibegge bestemmelsene er avhenging av fordringshaverskunnskap om fordringen. Nødvendig kunnskapom en fordring etter foreldelsesloven § 10 kan foreliggefør fordringshaveren har detaljert kunnskap omalle sider av et mulig krav, jf. Anne Cathrine Røed,Foreldelse av fordringer, kommentarutgave (2. utgave2004) s. 296-297. I lys av lovteksten og forarbeidenetil denne, er det nok vanskelig å trekke særligeparalleller til foreldelsesloven når det gjelder denkonkrete vurderingen av når «feilen» er «oppdaget».Som Toll- og avgiftsdirektoratet viser til er det ogsåbetydelig reelle forskjeller ved de situasjoner som deto bestemmelsene kommer til anvendelse ved ogmed de formål som tolloven og foreldelsesloven regulerer.6. Bruken av bestemt form «oppdaget» og «feilen»i lovteksten er kommentert i Toll- og avgiftsdirektoratetsbrev hit:«Etter Toll- og avgiftsdirektoratets oppfatningmå uttrykket «feilen» fortolkes slik at det fangeropp alle typer feil som kan tenkes å føre til et etterberegningskrav.Ettersom loven skal omfattealle typer varer, kontraktsforhold og vareførsler,må den være dynamisk på dette punktet. Dette illustreresogså av uttalelser i Ot.prp. nr. 108(1992-93) hvor følgende framgår på side 42 tredjesiste avsnitt (i tilknytning til endring av § 58første ledd):’Departementet finner at den typebeskrivelseav feil som innledningsvis er gitt i § 58 førsteledd, bør erstattes av en mer dekkende, generellbeskrivelse. Det foreslås derfor at regelen korthenviser til «innførsel av en vare». Departementetlegger i den forbindelse vekt på at lovbestemmelsenderved fremstår som lettere tilgjengelig.’Bruken av bestemt form viser at det ikke ertilstrekkelig at Tollvesenet har oppdaget at noeer feil; Tollvesenet må ha oppdaget en konkretfeil. Det er først og fremst faktum som Tollvesenetskal ha kunnskap om, men dette må gjeldebåde opplysninger om varen og om ansvarssubjektetfor tollkravet. Uttrykket «feilen» må ogsåomfatte et visst element av subsumsjon, ettersomdet at Tollvesenet har oppdaget et gitt faktum ikkenødvendigvis er tilstrekkelig til å si at Tollvesenethar oppdaget at en fortolling er feil.I noen saker gjelder kontrollen bare en enkelt,eller noen få fortollinger og feilen som harskjedd er åpenbar. I slike saker skal det lite til forå konstatere at Tollvesenet har «oppdaget feilen».Andre saker er mer kompliserte og det kanvære mange forskjelligartede feil (både rettsligeog faktiske) som har skjedd over en periode.Samme feil kan også gjelde et stort antall fortollinger,slik at feilen er oppdaget likt for alle disse.