Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 479lert i den stillingsbeskrivelsen som er gitt ved utlysingenog innarbeidet praksis når det gjelderkvalifikasjonskrav og vektlegging av ulike kvalifikasjoner.Er tilsettingsorganet i tvil om den sakkyndigekomités innstilling oppfyller disse kravene, mådet foreta det som er nødvendig for å avklare ogeventuelt korrigere en slik uoverensstemmelse.Dette kan skje ved at man ber om en tilleggsuttalelsefra komiteen, man kan oppnevne en komitésom foretar en gjennomgang av selve bedømmelsenfor å vurdere om denne er bygget påen riktig bedømmelsesnorm, eller man kan oppnevneflere sakkyndige eller en ny sakkyndig komité.Det kan også tenkes situasjoner hvor tilsettingsorganetvil kunne treffe et vedtak med annenkonklusjon enn den sakkyndige komité komtil, uten ny komitébehandling. Dette er imidlertidbare aktuelt i situasjoner hvor tilsettingsorganetfinner å kunne bygge på den sakkyndige komitésfaglige vurdering av søkerne slik den fremgår avinnstillingen, men hvor man ikke er enig i denbedømmelsesnorm som er anvendt eller den vektleggingav ulike kvalifikasjoner som bedømmelsener basert på. (Jf. Ot.prp. nr. 85 s. 60.)»Spørsmålet er om saken var tilstrekkelig opplystda tilsettingsvedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven10. februar 1967 § 17, da det ikke ble innhenteten tilleggsuttalelse fra den sakkyndige komiteen.Universitetet har som nevnt hevdet at den pedagogiskekompetansen ble godt belyst i innstillingenefra fakultetet og ble tatt med i vurderingen til tilsettingsutvalget.Jeg kan vanskelig se at spørsmålet om pedagogiskkompetanse ble opplyst i nevneverdig gradgjennom behandlingen i innstillingsutvalget og i fakultetsstyret.Begge steder var spørsmålet om dentilsattes pedagogiske kompetanse et tema, og bakgrunnenfor dette var blant annet at det i løpet av tilsettingsprosessenble innført et nytt tilsettingsreglementder kravene til pedagogisk kompetanse var formulertannerledes.Universitetet har i brevet til ombudsmannen avvistat det nye tilsettingsreglementet stiller helt andrekrav enn det gamle. Det ble uttalt at:«Universitetet ser at innstillingsorganet har værtav den oppfatning at det stilles helt andre krav etterdet nye reglementet, i forhold til det gamle.Universitetet vil sørge for å bedre informasjonentil innstillende og tilsettende organer om detteforhold.»Både innstillingsutvalget og fakultetsstyret synesimidlertid å ha lagt til grunn at det nye reglementetstilte andre og bredere krav til pedagogisk kompetansefor å bli professorkompetent. Begge uttryktesterk tvil om hvorvidt den som senere ble tilsatt istillingen fylte de nye kravene til pedagogisk kompetanse.Når universitetet i korrespondansen medombudsmannen gir uttrykk for at de nye reglene i allhovedsak bare var en presisering av de gamle reglene,og i tillegg synes å mene at de innstillende organenehadde feil oppfatning om hvilke krav somgjaldt, er det vanskelig å se at spørsmålet om de innstiltefylte kravene til pedagogisk kompetanse var«godt belyst» i innstillingene. Når det ikke foreliggernoen slik entydig vurdering fra innstillende organer,vil det nødvendigvis også ha større betydning atden sakkyndige uttalelsen manglet en slik vurderingav den tilsattes pedagogiske kompetanse som lovenkrever.Det er vanskelig å se at tilsettingsmyndighetenkunne ha et tilstrekkelig grunnlag for sin avgjørelsenår de innstillende organene skal ha bygget sine vurderingerpå feil oppfatning om hvilke pedagogiskekrav som skulle stilles.I Bernts kommentarutgave uttales det følgendeom tilsettingsorganets oppgaver:«Hele systemet med sakkyndige komiteer byggerpå den forutsetning at den rent faglige bedømmelsenav søkernes kvalifikasjonsgrunnlaggjøres i en sakkyndig komité, ikke i tilsettingsorganet.Tilsettingsorganet må forholde seg til desakkyndige uttalelser som foreligger, det må aldriprøve å opptre som bedømmelsesutvalgselv.»Universitetets fremgangsmåte i denne saken rokkerved det systemet som loven legger opp til ved atden faglige bedømmelsen ikke skal skje i tilsettingsorganet.Til grunn for ordningen med sakkyndigekomiteer ligger prinsippet om at disse er særlig kvalifiserttil å vurdere søkerne opp mot faglige kriterieri utlysingsteksten og stillingsbeskrivelsen.Tilsettingsorganets virkemiddel for å få sakentilstrekkelig opplyst vil normalt være å be om tilleggsuttalelsefra den sakkyndige komiteen. I dennesaken burde det vært innhentet en særskilt fagligvurdering av de innstiltes pedagogiske kompetansefra den sakkyndige komiteen. Dette ble ikke gjort.Når det videre hersket så stor grad av uklarhet medhensyn til hvilke krav som skulle stilles til pedagogiskkompetanse, kan saken vanskelig sees å ha værttilstrekkelig opplyst da tilsettingsvedtaket ble truffet.Universitetet burde underveis i prosessen ogsåsørget for å avklare forholdet mellom det gamle ogdet nye tilsettingsreglementet og hvilke krav somgjaldt til pedagogisk kompetanse for den aktuellestillingen.Jeg har etter dette kommet til at universitetet begikken saksbehandlingsfeil ved tilsettingen, og atdet «knytter seg begrunnet tvil til forhold av betydningi denne saken», jf. ombudsmannsloven § 10 annetledd fjerde punktum. I lys av den påviste saksbehandlingsfeilenog den tvil den etterlater ved tilsettingsvedtaket,må universitetet foreta en ny vurderingav saken for å fastslå om A ble utsatt for urettved tilsettingsvedtaket. Jeg har ikke uttalt meg omdet nærmere innholdet i kravene til pedagogisk kompetanse,og om den tilsatte oppfylte kravene. Det måvurderes om noe skal gjøres i forhold til A. Universitetetbør videre vurdere om det bør utarbeides gene-