Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

130 Dokument nr. 42007–2008at det var for å ivareta viktige samfunnshensyn at lånetble gitt slik at det ble lagt til rette for en «fornuftigomstilling» i Norges Fiskarlag, samt at lånetsstørrelsesorden lå trygt innenfor Norges Råfisklagsøkonomiske evne. Likefullt, på bakgrunn av de opplysningersom forelå om de økonomiske forhold iNorges Fiskarlag og at Norges Råfisklag ga en kredittuten sikkerhet ut over det bevis et gjeldsbrev gir,taler dette for at det ble gitt en kreditt av noe ekstraordinærkarakter. Lånet bar - særlig ettersom henstandble gitt - også preg av å være en ensidig bebyrdendedisposisjon, noe som materialiserte seg klartda lånet i sin helhet ble ettergitt. Imidlertid har jegikke avgjørende holdepunkter for å konstatere at lånetvar en tapt fordring eller et rent driftstilskudduten reell tilbakebetalingsplikt da det ble innvilget.Disposisjonene ved å gi et driftslån, gi henstand også senere ettergi lånet, kan derfor ikke karakteriseressom et ensidig tilskudd og beslutningene om låneforholdenehar heller ikke karakter av myndighetsutøvelse.Imidlertid er jeg kommet til at de i utgangspunktetprivatrettslige disposisjonene fra Norges Råfisklaglikevel må være undergitt enkelte offentligrettsligeskranker. Jeg har også funnet grunn til å rettenoen innsigelser mot disposisjonene ut fra alminneligsammenslutnings- eller samvirkerett.2. Offentligrettslige skrankerRåfiskloven § 3 siste ledd lyder:«Salgsorganisasjonen skal kunne oppkreve enavgift ved omsetning i første hånd av all råfiskog produkter derav som i medhold av § 2 bliromsatt gjennom eller med godkjenning av organisasjonen,og som omfattes av salgsorganisasjonensvirksomhet. Dette gjelder også råfisk somer tilvirket overensstemmende med § 2, fjerdeledd. Avgiften fastsettes av organisasjonens representantskapog godkjennes av departementet.Avgiftsbestemmelsene skal framgå av salgsorganisasjonensvedtekter og forretningsregler.»Det fremgår av vedtektene til Norges Råfisklag§ 17 siste ledd at «[t]il dekning av lagets utgifter innkrevesen avgift av brutto salgsverdi for produktersom omfattes av lagets omsetningsordning beregnetmed følgende satser: ...» Etter det som fremkommerav sakens dokumenter, synes det som at Norges Råfisklaghar hatt en ikke ubetydelig kapitalbase som ihovedsak stammer fra innkrevet avgift. Jeg viser idenne sammenheng til at Norges Råfisklag har opplysti brev 6. juli 2006 til departementet at lånet tilNorges Fiskarlag lå trygt innenfor Norges Råfisklagsøkonomiske evne og at departementet har opplysti brev hit 17. august 2006 at salgslagenes «inntektfra lagsavgiften, ... utgjør det alt vesentligste avlagenes inntekt».Departementet opplyste videre i samme brev hitat salgslagenes inntekt:«varierer betydelig fra år til år, avhengig av kvoter,fangstmengde og priser. Salgslagene fastsetterikke avgifter for å gå med overskudd av betydning.Dette fremgår også av salgslagenesregnskaper, som de senere årene viser driftsunderskuddfor de fleste. Avkastning fra lageneskapital gjør imidlertid at de fleste går med et beskjedentoverskudd. Overskuddet overføres tilfond eller annen egenkapital, og dersom kapitalbasenblir «for stor» i forhold til salgslagets drift,kan lagsavgiften senkes for å redusere kapitalentil ønsket nivå.Salgslagenes kapitalbase har flere funksjoner.Den utgjør en buffer i år med underskudd ogøkes ved overskudd, og bidrar til at lagene slipperalt for hyppige justeringer av lagsavgiften.Kapitalbasen gir i dag grunnlag for sikker drift,ved at dårlige år ikke vil føre til økonomiske problemerfor salgslagene. Det gir også grunnlag foret system der fiskerne kan få utbetalt kjøpesumfra salgslaget før de har mottatt tilsvarende frakjøper. Salgslagene forvalter i tillegg deler av sinkapitalbase gjennom investeringer i obligasjoner,eiendom, aksjer mv. I forhold til virksomhetsom salgslagene driver, gjelder imidlertid råfiskloven§ 3 andre ledd nr. 4. Utover dette er forvaltningenav denne kapitalbasen departementetuvedkommende, jf ovenfor under pkt 1.»Departementet skriver videre i samme brev hit:«En økonomisk disposisjon ved forvaltningen avselskapets kapitalbase er departementet uvedkommende,og er å sammenligne med andreøkonomiske investeringer i aksjer mv. Ved slikeinvesteringer er det alltid en risiko for at investeringenikke gir den avkastning man hadde forutsett.Det har også skjedd med andre investeringersalgslagene har foretatt, enten det gjelder aksjeinvesteringereller annet.»Jeg kan ikke ubetinget la saken bero med denneorienteringen fra departementet. Høyesterett har ifaglagsdommen uttalt at:«Bestemmelsene [i råfiskloven] angir etter sinordlyd ingen uttrykkelig begrensning med hensyntil hvilke formål avgift kan pålegges til fordelfor. Men den myndighet Råfisklaget er gitt imedhold av loven er at det skal ha eneretten påførstehåndsomsetningen av råfisk. Det er finansieringtil fremme av den virksomhet som drivespå enerettsområdet, som er begrunnelsen for avgiften.Dette formål må etter alminnelige lovtolkningsprinsipperogså sette grenser for hvainnkommet avgift kan brukes til. Dette vil såledesinnebære en viss innskrenkende tolking i forholdtil lovens ordlyd.---Det synes klart at loven ikke gir hjemmel forat avgiftsmidler kan brukes til fagorganisasjonsformålgenerelt, eller til organisasjonenes egennæringsvirksomhet utenfor enerettsområdet.Bruken av midlene må gå til virksomhet som entendirekte knytter seg til førstehåndsomsetningenav fisk, eller som står i rimelig nær sammenhengmed fremme av dette formålet. Derimotkan det ikke ha avgjørende betydning om midlenebrukes av Råfisklaget eller av Fiskarlaget,idet Råfisklaget må kunne bruke Norges Fiskarlagsom instrument for å fremme sitt lovfesteteomsetningsmonopol og yte vederlag for dette avavgiftsmidler.»