Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

388 Dokument nr. 42007–2008Rundskrivet pkt. 9.4.1.1 nevner som eksempelpå at nær tilknytning til eiendommen kan foreliggedersom søkeren har bodd på eiendommen hele oppveksten.Det fremgår av sakens dokumenter at Aovertok eiendommen i 2001 fra sin far. Han er oppvokstpå bruket, hjalp til i drifta i oppveksten ogbodde på bruket til han var 18 år. Fylkesmannenkonkluderte med at hans tilknytning til eiendommenvar slik at den burde tillegges «betydelig vekt» ogtalte for fritak. Jeg er enig med fylkesmannens synher. Det kan likevel reises spørsmål ved om tilknytningshensynetvirkelig ble gitt den «særlige vekt» ifylkeslandbruksstyrets vedtak som loven krever.3.4 Søkerens livssituasjon og forholdet tileiendommens avkastningsevneOgså søkerens livssituasjon er noe det etter lovenskal legges «særlig vekt på». I fylkesmannens innstillingtil fylkeslandbruksstyrets vedtak 12. desember2003 ble det lagt til grunn at dette hensyn tilsautsettelse inntil datteren var ferdig med videregåendeskole. Fylkesmannen - med tilslutning av fylkeslandbruksstyretsflertall - mente derimot at As opplysningom at han ville måtte skifte arbeid dersomhan skulle tilflytte eiendommen uten å ukependle tilOslo, ikke kunne få avgjørende betydning.Lovforarbeidene avklarer i liten grad hva detnærmere ligger i hensynet til søkerens livssituasjon.Rundskriv M-2/2004 pkt. 9.4.1.2 nevner at grunnenekan være knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjonen,familiære, helsemessige eller andre sosialeforhold, men utdyper ikke nærmere hva som ligger idette.Siden det forutsetningsvis bare er eiendommerknyttet til bondens næringsvirksomhet som er beheftetmed boplikt, kan hensynet til eierens (aktuelle)yrke bare spille en underordnet rolle i fritaksvurderingen.Forutsetningen er jo at den eiendommen somskal tilflyttes, virkelig gir et «betydelig tilskudd tilen families underhold» (jf. Sivillovbokutvalets Rådsegn10 s. 44), og hensikten er således at eieren etteromstendighetene vil måtte skifte arbeid. Når det etterrundskrivets pkt. 9.4.1.2 likevel er adgang til å sehen til søkerens arbeidssituasjon, har dette troligsammenheng blant annet med at mange av de somovertar odelseiendommer vil måtte trenge en viss tidfor å avvikle nåværende yrke, og det er da rimelig åinnrømme en viss utsettelse slik at eieren kan ordnedet praktiske rundt dette.Dersom eiendommens avkastningsevne er slik atdet er nødvendig for eieren å ta arbeid utenfor bruket,kan det imidlertid bli nødvendig å pendle. Avhengigav hvor eieren kan finne et arbeid som påbakgrunn av hans utdannings- og yrkesbakgrunn kananses som passende, kan det etter omstendighetenebli tale om en betydelig pendleavstand. Det må ettermitt skjønn være klart at en slik pendling, og de negativekonsekvensene dette har for søkeren, må ansessom en del av hans livssituasjon som det etter lovenskal legges «særlig» vekt på. Det er vanskelig åforstå bopliktreglene slik at eieren skal måtte gi oppsin aktuelle levevei, om enn midlertidig, dersom deter på det rene at eiendommen ikke kan gi full beskjeftigelsefor ham.A har i saken fremhevet at han vanskelig kan fåanvendelse for sin kompetanse som sivilingeniør innentelekom i rimelig pendleravstand fra eiendommen.Dette synes støttet i en uttalelse 24. juli 2006fra distriktsarbeidssjefen til fylkesmannen, der detbl.a. heter at det «i inneværende år [har] vært liteneller ingen, etterspørsel etter sivilingeniører i Kongsvingerområdet» og at hovedarbeidsmarkedsområdeti distriktet er Oslo og Romeriksområdet. Distriktsarbeidssjefenføyde til at han på bakgrunn av mediaoppslagdet siste halvåret antok at arbeidsmulighetenei en pendleravstand på 1,5 - 2 timer fra Austmarkavar forholdsvis gode.En pendleravstand på mellom 1,5 og 2 timer frabruket er etter mitt skjønn i overkant av hva man rimeligviskan kreve av eieren når det er på det rene athan må finne arbeid utenfor eiendommen, og jeg kanvanskelig se saken annerledes enn at hensynet til Aslivssituasjon for så vidt taler for at det gis fritak fraboplikten.Det er ellers grunn til å se hensynet til søkerenslivssituasjon i sammenheng med hensynet til eiendommensavkastningsevne. Jeg minner her om at detsistnevnte hensynet tilhører dem det bare skal leggesvekt, og altså ikke «særlig» vekt på. Lovgiver har såledeslagt opp til at selv om en eiendom i og for seghar en begrenset avkastningsevne, kan andre, mertungtveiende hensyn tilsi at fritak fra boplikten ikkegis. Hensynet må likevel forstås slik at jo lavere avkastningsevneeiendommen har, desto lettere skaldet være å få (varig) fritak fra boplikt.Xs avkastningsevne ligger så lavt at jeg fant dettvilsomt om eiendommen kunne anses som odelsjord,slik at bopliktreglene i det hele tatt kommer tilanvendelse. Men selv dersom det legges til grunn atX er odelsjord, synes avkastningsevnen i seg selv åtilsi at boplikten ikke bør opprettholdes på eiendommen.Dette synes særlig klart dersom hensynet til avkastningsevnensammenholdes med As arbeidssituasjon:Han er virksom i en høyt spesialisert bransjeder arbeidsmarkedet i praksis er konsentrert om noenfå steder i landet, og med et betydelig høyere inntektspotensialeenn det eiendommen kan gi. Drift aveiendommen vil på den annen side - i følge kommunensopprinnelige vedtak 11. november 2002 i saken- ikke utgjøre mer enn 5 % av et årsverk. Eiendommensavkastningsevne er i tillegg så lav at A vil måttevære nødt til å utnytte sitt inntektspotensial sågodt som mulig andre steder enn i gårdsdriften.Jeg kan derfor vanskelig se saken annerledes ennat også hensynet til søkerens livssituasjon taler for ågi A fritak fra boplikten.