Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

66 Dokument nr. 42007–2008skriftlige saklister til de ekstraordinære formannskapsmøtenei forkant av møtene, og at formannskapetsmedlemmer ble innkalt muntlig. Saklister ogmøtereferater ble «skriftliggjort og så offentliggjort»etter at fratredelsesavtale var inngått med rådmannen.Med henvisning til ombudsmannens uttalelseinntatt i årsmeldingen for 2004 s. 116 fremholdtkommunen at det forelå «særlige grunner/påtrengendebehov» for å behandle rådmannens ansettelsesforholduten at skriftlig sakliste var satt opp. Det blesærlig fremhevet at:– Kommunens politikere hadde som arbeidsgiverfor rådmannen behov for å drøfte hans stillinguten at han var kjent med det. Rådmannen villeblitt kjent med at formannskapet skulle drøftehans ansettelsesforhold hvis det ble utarbeidetsaklister, siden det er han som forbereder sakertil det politiske nivået.– Forhandlingene med rådmannen om fratredelsesavtaleville blitt vesentlig vanskeliggjort dersomdet ble kjent gjennom pressen at de pågikk.– Det ville vært vanskelig for rådmannen å eventueltfortsette i stillingen hvis det var kjent for allmennhetenat han hadde forhandlet med kommunenom mulig fratredelse.– Kommunen må normalt kompensere rådmannenøkonomisk når det i slike saker gis personomtalei media.Opp mot offentlige interesser og personvernhensynsom tilsa hemmelighold kunne ikke pressensønske om kunnskap om at det pågikk vurdering avansettelsesforholdet, få gjennomslag.Det var etter kommunens syn ikke mulig å omtalesaken i saklisten som for eksempel «personalsak»,fordi formannskapsbehandling av en personalsakville gi grunnlag for antakelse om at det gjaldtrådmannen. Kommunen kunne ikke «angi saker medintetsigende tekst» eller «uriktige opplysninger omhvilke saker som skal behandles».Til dette fremholdt Norsk Presseforbund bl.a. atkommunens syn ikke var forankret i lov, og pekte påat «det er knyttet en løpende, legitim allmenn interesse»til rådmannsstillingen.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Etter kommuneloven § 32 nr. 2 første punktum harformannskapets leder, ordføreren, ansvaret for at detsettes opp sakliste for det enkelte møte. Saklisten«skal være tilgjengelig for allmennheten», jf. nr. 3første punktum. Av offentlighetsloven § 2 annetledd følger det at allmennheten har rett til innsyn i«møtekart til folkevalgte organer i kommuner ogfylkeskommuner».Ved innføringen av bestemmelsen i offentlighetsloveni 1982 uttalte Justisdepartementet at deninnebærer «full offentlighet for hele møtekartet, menadgang til utstryking og anonymisering av den enkeltesak», jf. Ot.prp. nr. 4 (1981-1982) s. 14. Det erantatt at saklisten bør føres etter retningslinjene i arkivforskriften§ 2-7, og anonymisering vil nok oftevære en følge av forbudet mot å offentliggjøre taushetspliktigeopplysninger.Kongsberg kommune har trukket frem at dersomdet ble ført opp «personalsak» på offentlig saklistetil formannskapets ekstraordinære møter, ville rådmannenog allmennheten trolig forstå at det dreideseg om rådmannen fordi formannskapet behandlersvært få personalsaker. Ut fra lovens ordlyd og lovgiversintensjoner synes adgangen til å unnta sakerfra saklisten meget begrenset. Jeg kan på rettsliggrunnlag vanskelig se at formannskapsdrøfting avrådmannens ansettelsesforhold er en sakstype hvordet kan unnlates å utarbeide sakliste i forkant av møtet.Da regelen om offentlighet for møtekart i offentlighetsloven§ 2 annet ledd annet punktum ble innførti 1982, gjaldt den bare for formannskap og fylkesutvalg,uten at jeg kan se at det ble drøftet om detskulle gjøres unntak for personalsaker. Spørsmåletser heller ikke ut til å ha blitt berørt ved utvidelsen tilalle folkevalgte organer i 1992 i forbindelse medvedtakelsen av någjeldende kommunelov.I Arvid Frihagen, Offentlighetsloven Bind I, 3.utgave, s. 207 legges det om personalsaker til grunnat «også personalsaker skal stå oppført i det offentligtilgjengelige møtekart», selv om det ved behandlingav slike saker ofte vil komme frem taushetsbelagteopplysninger og de alltid skal behandles forlukkede dører, jf. kommuneloven § 31 nr. 3 sistepunktum. Påbudet om å behandle personalsaker forlukkede dører synes for øvrig i seg selv å forutsetteat det også i slike saker skal foreligge en sakliste.Hensynet til hemmelighold overfor rådmannen ogallmennheten kan ikke begrunne at det ikke ble utarbeidetskriftlige offentlige saklister til de ekstraordinæreformannskapsmøtene. Det skal dog nevnes atformannskapet nok behandlet flere personalsaker i1982 enn i dag.De øvrige forhold kommunen peker på synesogså i hovedsak å være følger av kommune- og offentlighetslovenssystem. Jeg kan se at det villevanskeliggjort drøftelser og forhandlinger, samteventuelt videre ansettelsesforhold, dersom det bleoffentlig kjent at kommunen vurderte rådmannensansettelsesforhold. Ut fra den klare ordlyden og forarbeidenekan imidlertid disse forholdene neppe begrunneunntak fra plikten til å utarbeide offentligsakliste.Jeg er enig med partene i at det ikke er en godløsning å angi saken med intetsigende tittel eller lignende,slik Frihagen kan synes å ha angitt som enmulighet. Han antar at det unntaksvis «vil være forsvarligat en sak hemmeligholdes helt», og at sakenda kan angis med «en helt nøytral og intetsigendepost i møtekartet» (op. cit. s. 208). Synspunktet erikke utdypet.Hvilke saker som eventuelt kan unntas helt fra