Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

244 Dokument nr. 42007–2008krav som stilles for å bli utnevnt som nemndsmedlemkan tilsi at habilitetsvurderingen blir noe annerledesenn det som oftest er situasjonen ved utarbeidelseav innstilling til andre organer innen forvaltningen,og om det kan påvirke hvilke krav man kanstille til ligningskontorets saksforberedelse i henholdtil kravet om god ligningsforvaltningsskikk. Det blei denne sammenheng herfra vist til at ligningsnemndaskal vurdere saker som bygger på bokettersynsom i mange tilfeller forutsetter svært fagspesifikkekunnskaper både av regnskapsmessig, økonomiskog juridisk karakter. Det ble også bedt opplyst, underforutsetning av at god ligningsforvaltningsskikkikke i alle tilfelle krever at innstilling utarbeides avannen person enn bokettersynsrevisor, om i hvilkengrad bokettersynsrevisors opplysninger og/eller vurderinger/konklusjoneri bokettersynsrapporten ettersin karakter kan være av betydning for om sammeperson bør forestå arbeidet med innstillingen. Herunderble det bedt kommentert om det bør tilleggesvekt om det i rapporten er foreslått tilleggsskatt.SKD ble bedt om å redegjøre noe nærmere for i hvilkengrad det er - og om det i så fall alltid har vært -alminnelig praksis innenfor skatteetaten at bokettersynsrevisorforestår arbeidet med å lage innstillingtil ligningsnemndene. Dersom praksis var uensarteteller endret eller hadde utviklet seg, ble det bedtopplyst om bakgrunnen for endringene.SKD besvarte henvendelsen i brev 7. november2005. I forhold til spørsmålene herfra knyttet til bokettersynsrevisorsutarbeidelse av innstilling til ligningsnemnda,herunder spørsmål om praksis rundtdette, habilitet og god ligningsforvaltningsskikksamt konsekvensene dersom bokettersynsrevisor ikkeskulle utarbeide innstillingen, skrev SKD blantannet:«Ordlyden i § 3-8 nr. 1 bokstav g, jf. nr. 3 gir iseg selv begrenset veiledning, og det er her deulovfestede reglene og reelle hensyn i forhold tilbegrepet god ligningsforvaltningsskikk gjør seggjeldende. Lovens forarbeider, Ot. Prp. Nr. 29(1978/79) s. 79, gir ingen veiledning for tilfellersom dette.I Ligningslovens kommentarutgave ved Harboe,Leikvang og Lystad, omtales bestemmelseni ligningsloven § 3-8 nr. 1 bokstav g, på følgendemåte:«Dette alternativet er en «sekkepost», somrammer de mer spesielle tilfelle som vanskeligkan tas med i oppregningen av mer konkrete ogpraktisk viktige inhabilitetstilfelle. Bestemmelsenkan ikke benyttes til generelle utvidelser avde spesielle regler.»Etter vår oppfatning må spørsmålet om inhabilitetetter § 3-8 nr. 1 bokstav g vurderes konkreti den enkelte sak. Vi vil imidlertid knytte enkeltemer generelle bemerkninger til spørsmålet.Ved likningskontoret er kompetansen til åbeslutte bokettersyn tillagt ligningssjefen ellerden han gir særskilt fullmakt, jf. forskrift23.12.1983 om bokettersyn m.v. § 1. Selve gjennomføringenav bokettersynet og den etterfølgendeforberedelse av saken for lignings-/overligningsnemndhører under ligningskontoret somsådan, jf. lignl. § 3-9 nr. 1, mens den konkrete arbeidsfordelingeni forhold til revisjon/saksbehandlingikke er nærmere regulert i lov eller forskrift.Lovens bestemmelser er således ikke til hinderfor at revisor har ansvar både for bokettersynog forberedelse av saken for likningsnemnda/overlikningsnemnda.Hovedformålet med en kontroll av en næringsdrivendesregnskaper er å klarlegge om loverog regler som gjelder på skatte- og avgiftsområdeter fulgt. På ligningssiden er formålet åfremskaffe et faktagrunnlag for å kunne vurdereom ligningen er korrekt. Bokettersynsrapportenvil dermed innholde en beskrivelse og behandlingav saksopplysninger som er relevante i forholdtil den problemstilling som er tatt opp. Rapportenmå inneholde alle relevante saksopplysningerfor å kunne vurdere et forhold opp mot enrettsregel. Revisors vurderinger bør imidlertidunngås i rapporten.Tradisjonelt har det vært et skille mellom revisjon/bokettersynog etterfølgende saksbehandling.Rapportskriving er en del av revisjon, menssaksbehandling er alt etterfølgende arbeid, herunderå foreta en rettslig bevisvurdering av sakensfakta.Likningsmyndighetene står generelt overforutfordringer i form av saksmengde og stadigøkende sakskompleksitet. Dette stiller krav til såvel faglig kvalitet i arbeidet som forsvarligesaksbehandlingstider. For skatteyter er det - forutenkorrekt ligning - viktig å få en rask avklaringi forhold til sin sak, spesielt der saken kanha betydelige økonomiske konsekvenser.Likningsmyndigheten søker kontinuerlig åtilpasse seg de utfordringer som ligger i å skulleivareta disse viktige hensynene på best muligmåte. Et virkemiddel er økt bruk av internt samarbeid.Hovedmålsettingen i et slikt samarbeidblir å finne den beste løsningen.Revisor skal fortsatt avdekke faktum og skriverapporten og det skal fortsatt gjennomføres enjuridisk vurdering og kvalitetssikring. Bruken avulike samarbeidsmodeller medfører imidlertid atskillet mellom revisjon og etterfølgende saksbehandlingreduseres, idet saksbehandlers kompetansei større grad integreres med revisors arbeid.Den juridiske kvalitetssikringen kan i større gradskje underveis, noe som etter vår oppfatning bidrartil å bedre kvalitet i det endelige produkt ogtil å effektivisere saksbehandlingen, derigjennomå oppnå mer tilfredsstillende saksbehandlingstider.I hvilke tilfeller bokettersynsrapporten og utkasttil nemndsvedtak kan utformes på bakgrunnav teamarbeid, må vurderes ut fra hva som ermest hensiktsmessig, sett hen til kravet til saksbehandlingenskvalitet samt arbeidsmessige ogressursmessige konsekvenser. Det blir altså enkonkret vurdering der både tidsaspektet og øvrigekvalitetskrav til saksbehandlingen er forholdav betydning.Oslo likningskontor har overfor Skattedirektoratetopplyst at man søker å sikre kvaliteten,både gjennom at arbeidet i stor utstrekning er organisertsom team- eller prosjektarbeid, og gjennomleders overoppsyn. Selv om bokettersynsrevisori visse tilfeller er den som utformer rapportenog utkastet til vedtak, vil det følgelig reeltvære flere personer involvert i arbeidet.Dersom rapporten ikke fører til skatte- og av-