Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

334 Dokument nr. 42007–2008som drikker vannet». På denne bakgrunn kom kommuneoverlegentil at oppføring av nye boliger i drikkevannetsnedslagsfelt prinsipielt ikke burde forekomme«med mindre etableringen kan forsvaresmed særlig vektige grunner hvor fordelene er sååpenbare, eller ulempene for søker ved avslag er sååpenbart urimelige, at de kan oppveie ulempene forallmennheten knyttet til risiko for forurensning».Kommuneoverlegen fant ikke at det forelå slikegrunner. Videre går det frem av vedtaket at å gi tillatelsetil de omsøkte boligene etter kommuneoverlegensvurdering ville være svært betenkelig medisinskfagligog bryte med eksisterende kommuneplansamt forutsetningen for den eksisterende godkjenningav kommunenes drikkevannsforsyning. Kommuneoverlegenfattet, etter delegert fullmakt, sliktvedtak:«Med hjemmel i Forskrift om vannforsyning ogdrikkevann av 4. des 2001 nr 1372 § 4 og Forskriftom miljørettet helsevern av 25. april 2003nr 486 §§ 7, 8 og 9b hjemlet i Lov om helsetjenesteni kommunene 19. november 1982 nr 66§ § 4a-1 4a-4, vedtas forbud mot oppføring av 4boliger på g.nr... b.nr....»A hadde i brev forut for vedtaket bedt kommuneoverlegenom å behandle reguleringsplanforslagetsom han ville gjort før kommuneplanen ble vedtatt.Begrunnelsen for anmodningen var at arbeidet medplanen startet opp allerede i november 2002. Kommuneoverlegensvarte at han, dersom søknaden varblitt behandlet før kommuneplanen ble vedtatt, ikkeville vist til bestemmelsene i planen, men ellerskommet med den samme faglige vurderingen. Avslutningsvisopplyste kommuneoverlegen at han etternoe diskusjon med teknisk etat hadde funnet detmest korrekt å anse klagerens brev som en klage påkommuneoverlegens vedtak, fremsatt innenfor klagefristensutløp.Saken ble oversendt Fylkesmannen i Aust-Agdersom opphevet kommuneoverlegens vedtak ettersomAsplan Viak hadde ettersendt tilleggsinformasjonmed blant annet målinger av grunnvannspeil og enny vurdering av overvannsavrenningen.Kommuneoverlegen behandlet saken på nytt.Han fant i hovedsak Asplan Viaks analyse korrekt,men mente at den var noe mangelfull i forhold til situasjonermed kraftig nedbør, snøsmelting og lignende.Han konkluderte med at de nye opplysningeneikke medførte en så stor endring av risikobildet atdet var grunnlag for en annen konklusjon enn tidligere,og traff et nytt forbudsvedtak med samme innholdog hjemmelshenvisninger som i det første vedtaket.Vedtaket ble påklaget. Kommuneoverlegen fantimidlertid ikke at klagene inneholdt opplysningersom tilsa endring av vedtaket. Saken ble oversendtFylkesmannen i Aust-Agder for endelig avgjørelse.Fylkesmannen opplyste i vedtak 16. november2005 at han delte kommuneoverlegens vurderingerog stadfestet det forbudet han hadde nedlagt. Klagerensanførsler om usaklig forskjellsbehandling blekommentert. Fylkesmannens vedtak inneholdt ingen«selvstendige» hjemmelshenvisninger utover at klagenvar behandlet med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven§ 4a-12.I klagen til ombudsmannen anførte A i hovedsakat kommuneoverlegen feilaktig hadde lagt til grunnat eiendommen heller mot Rorevannet, og at det burdevært lagt avgjørende vekt på rapporten fra AsplanViak, der det konkluderes med at det ikke vil væretilsig til Rorevannet. Han anførte også at han var utsattfor usaklig forskjellsbehandling.Det ble funnet grunn til å avklare hjemmelsgrunnlagetfor vedtaket nærmere med fylkesmannen.Fylkesmannen ble tilskrevet.Fylkesmannen oversendte i svarbrev hit «de aktuelledelegasjonsvedtak» for kommunen og anførtederetter blant annet:«Som påpekt av Sivilombudsmannen, ble Mattilsynetfra 1. januar 2004 (endringsforskrift av 4.februar 2004) gitt hjemmel til å forby eller settevilkår for aktiviteter som forurenser eller kanmedføre fare for forurensning av drikkevann.Før Mattilsynet gjør vedtak skal det innhentes uttalelsefra berørte kommuner om forhold som angårbla. miljørettet helsevern.Bestemmelsen gir således ikke noen selvstendighjemmel for kommunelegen til å forbyoppføring av de nevnte eneboligene, men atkommunelegens uttalelse (jfr. ovennevnte delegering)skal innhentes. Fylkesmannen går ut i fraat det er denne sentrale rolle kommunelegen har isaksforberedelsen som er årsak til at han har henvisttil bestemmelsen i hjemmelsgrunnlaget. I tilleggkommer at drikkevannsforskriften var endretumiddelbart forut med overføring av den aktuellevedtakskompetansen til Mattilsynet.Videre har kommunelegen henvist til §§ 7, 8og 9b i Forskrift om miljørettet helsevern i hjemmelsgrunnlagetfor vedtaket. Som Sivilombudsmannenpåpeker, burde også forskriftens § 6 omtilsyn og virkemidler vært tatt med. Denne bestemmelsengir kommunen hjemmel til å føre tilsynmed at øvrige bestemmelser i forskriftenoverholdes, og til eventuelt å treffe nødvendigeenkeltvedtak med hjemmel i kommunehelsetjenestelovenskap. 4a for å se til at funksjonskravenei bla. §§ 7-9 overholdes.---Kommunelegen viste også til kommunehelsetjenestelovens§ 4a-1 og § 4a-4 i hjemmelsgrunnlaget.I samme lovs § 4a-2 er kommunestyretgitt myndighet til å utøve den virksomhet ogtreffe de avgjørelser innen miljørettet helsevernsom det er tillagt i lov eller i medhold av lov.Denne bestemmelsen gir en klarere hjemmel fordet vedtak som kommunelegen gjorde.Det fremgår av foranstående at det ved hjemmelshenvisningfor kommunelegens vedtak medfordel kunne vært tatt med § 6 i forskrift om miljørettethelsevern og § 4a-2 i kommunehelsetjenesteloven.Når det gjelder det materielle innhold i byggeforbudet,er i saken anført betydningen av atRorevannet er drikkevannskilde for ca 55.000innbyggere i Grimstad og Arendal. I nedslagsfelteter det allerede etablert så mange virksomheter