Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4323gativ innstilling fra administrasjonen. Så langt er jegenig i fylkesmannens oppfatning av pbl § 7 tredjeledd og departementenes veiledning. Fylkesmannensstandpunkt i denne saken kan imidlertid oppfattesslik at manglende varsling vil frata en avgjørelsedets karakter av å være et vedtak etter forvaltningsloven,og omgjøre det til en beslutning eller et «ønskeom å gi dispensasjon».Regelen om varsling i pbl § 7 tredje ledd påleggerforvaltningen en plikt. Dersom det fattes et vedtakuten at denne plikten er overholdt, er dette ensaksbehandlingsfeil. Forvaltningen må da vurdereom denne saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmendepå vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven§ 41. Manglende varsling kan ikke automatiskføre til at et vedtak om dispensasjon ikke lenger kankarakteriseres som et vedtak, men som et «ønske».Det ville i så fall innebære at manglende varsling etterpbl § 7 tredje ledd er en innholdsfeil som gjør etvedtak ugyldig uten at det må foretas en konkret vurderingav om feilen kan ha virket bestemmende påvedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Et sliktsyn kan ikke være riktig.Jeg er etter dette kommet til at plan- og utviklingsutvalgeti Sør-Fron kommune fattet et enkeltvedtakpå møtet 13. desember 2004.Det neste spørsmålet saken reiser er den rettsligebetydningen av utvalgets vedtak 23. mai 2005 derutvalget «nekter» dispensasjon fra kommuneplanensarealdel for omsøkte fradeling.Fylkesmannen legger til grunn i brevet hit 15.mai 2006 at utvalgets vedtak 23. mai 2005 er en vurderingav As klage over vedtaket 1. november 2004,jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd og ikke et omgjøringsvedtaketter § 35. I lys av min konklusjonom at utvalget realitetsbehandlet denne klagen påmøtet 13. desember 2004, og ga A dispensasjon, serjeg annerledes på dette. Slik saken er opplyst, blevedtaket 13. desember 2004 ikke påklaget.I brev hit har fylkesmannen visse merknader tilomgjøringsadgangen, men har selv ikke fattet etvedtak om omgjøring, jf. fvl § 35 annet ledd idet«spørsmålet om omgjøring som følge av ugyldighetvil eventuelt måtte vurderes på et senere tidspunkt».På bakgrunn av at min kontroll med forvaltningener etterfølgende, finner jeg å måtte be fylkesmannenforeta en fornyet vurdering av den rettsligebetydningen av plan- og utviklingsutvalgets vedtak13. desember 2004 og forholdet til fvl § 35.De ulike politiske og administrative innspill ogvedtak etterlater et uryddig inntrykk av saksbehandlingensom også synes å ha trukket unødig lenge ut.Fylkesmannen bør derfor påskynde og prioritere behandlingen.Gode grunner taler for at det nå blir fattetet realitetsvedtak i saken slik at søker kan få enendelig avklaring.Jeg ber om å bli holdt orientert om resultatet avdenne vurderingen.»Fylkesmannen vurderte deretter saken på nytt.Det ble i behandlingen lagt til grunn at utvalgetsvedtak 13. desember 2004 var et enkeltvedtak, ogmanglende varsling ble vurdert som en saksbehandlingsfeil.Fylkesmannen kom etter en konkret vurderingtil at utvalgets fradelingsvedtak 13. desember2004, på tross av feil var gyldig, og at det ikke varadgang til å omgjøre vedtaket etter forvaltningsloven§ 35 første ledd bokstav c. Kommunens vedtakom å tillate fradeling ble således stående som det endeligevedtaket i saken.87.Sak om beregning av utnyttingsgrad – Kilenbrygge, Sandefjord(Sak 2006/447)Reguleringsplanen for Kilen brygge i Sandefjord inneholdtbegrensninger i utnyttingsgraden for de ulikedelfelt. Kommunen mente at det ikke var nødvendigå regne med arealet for et underjordisk garasjeanleggved beregningen av utnyttingsgraden, og fylkesmannensluttet seg til dette.Ombudsmannen var uenig med fylkesmannenssyn. Reguleringsplanen - forstått på bakgrunn avtekniske forskrifter til plan- og bygningsloven - gjordeat den aktuelle byggetillatelsen ikke lovlig kunnegis. Det var også uriktig av fylkesmannen å bygge påat byggetillatelsen var i samsvar med kommunensantatte ønske. Avgjørende for om en byggesøknadkan tas til følge, er om den er i samsvar med lov ogplan.Fylkesmannen besluttet på bakgrunn av ombudsmannensuttalelse i saken å oppheve kommunensvedtak og hjemvise saken til ny behandling.Sandefjord kommune vedtok i 2001 reguleringsplanfor Kilen brygge i Sandefjord. Planen regulerer etomfattende prosjekt i havneområdet og består av fleredelfelt/bygninger. A er gjenboer til det aktuelleområdet. Spørsmålet for ombudsmannen er om etparkeringsanlegg delvis lagt under terreng skal regnesmed i størrelsen «tillatt bruksareal» (T-BRA).I forbindelse med behandlingen av søknad omrammetillatelse for oppføring av en boligblokk benevnt«Hus 2» i reguleringsplanens delfelt C, ble detreist spørsmål om bestemmelsene om utnyttingsgradfor det aktuelle delfeltet var til hinder for å innvilgebyggesøknaden. Ansvarlig søker henvendte seg idenne forbindelse til kommunen med spørsmål omkorrekt beregning av tillatt utnyttingsgrad. I et brevtil ansvarlig søker ga kommunen under tvil uttrykkfor at parkeringsanlegget delvis under terreng i detaktuelle delfeltet ikke skulle tas med i beregningsgrunnlagfor T-BRA.Sandefjord kommune, Plan- utbyggingsutvalget,ga rammetillatelse for det aktuelle bygget. I et brevdatert samme dag fra As advokat til planutvalgetsmedlemmer, ble det gjort gjeldende at reglene omberegning av T-BRA var anvendt feil, og at regule-