Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4219geren har fått muntlig orientering om forsinkelsene isaksbehandlingen ved sin henvendelse til ambassaden.Undersøkelsene herfra gir imidlertid grunn til åstille spørsmål om denne informasjonen har vært tilstrekkelig.Jeg forutsetter at direktoratet i sin saksbehandlinglegger til grunn at henvendelser til forvaltningenskal besvares, og at skriftlige henvendelsernormalt vil bli besvart skriftlig. Der direktoratet forutsetterat informasjon formidles gjennom norskutenriksstasjon må dette også gjelde henvendelserom saken som rettes til den aktuelle utenriksstasjonen.I lys av den lange saksbehandlingstiden i dennesaken, forutsetter jeg at direktoratet nå gir klagesaksbehandlingenprioritet. Ut over disse merknadenefinner jeg å kunne la saken bero med den redegjørelsensom direktoratet har gitt, jf. ombudsmannsloven22. juni 1962 nr. 8 § 10 fjerde ledd.»66.Familiegjenforening. Kravet om å bo sammen –dokumentasjon av identitet(Sak 2006/1130)Søkeren fikk avslag på sin asylsøknad. Mens klagesakenvar under behandling, giftet han seg med ennorsk kvinne og søkte om arbeidstillatelse i familiegjenforeningsøyemed.Søknaden ble avslått fordi detikke var sannsynliggjort at ektefellene bodde sammen.Søkeren hadde dessuten ikke fremlagt pass ellerannet identitetsdokument som bekreftet hansidentitet.Ombudsmannen konkluderte med at det heftetusikkerhet ved nemndas vurdering av «bo sammen»-kravet i utlendingsforskriften. Saken var ikke tilstrekkeligopplyst av utlendingsmyndighetene pådette punktet. Videre var det uheldig at søkeren ikkesyntes å ha blitt bedt skriftlig om å fremskaffe dokumentasjonpå sin identitet før avslaget ble fattet.A fikk i 2004 avslag fra Utlendingsdirektoratet påsin søknad om asyl. Han giftet seg senere med ennorsk borger og søkte om arbeidstillatelse i familiegjenforeningsøyemed.Søknaden ble avslått av Utlendingsdirektoratetettersom direktoratet fant at ektefelleneikke «bor sammen». Den norske ektefellenbodde på dette tidspunktet i X mens søkeren haddeopphold og arbeid i en annen by (Y). A flyttet straksetter avslaget til sin ektefelle og klaget på vedtaket,som ble opprettholdt av Utlendingsnemnda. Nemndafant det heller ikke sannsynliggjort at partenebodde sammen. Et annet grunnlag for avslaget var atA ikke hadde fremlagt dokumentasjon på sin identitet.Flere omgjøringsbegjæringer fra A ble avslått avnemnda.I klagen til ombudsmannen ble det blant annetanført at det forelå «faktamanipulering» fra utlendingsmyndighetenesside og politiets arbeid knyttettil utførte bostedskontroller ble kritisert.Saken ble tatt opp med Utlendingsnemnda, somble bedt om å redegjøre for sakens faktiske sider. Videreble det stilt spørsmål knyttet til manglende dokumentertidentitet som selvstendig avslagsgrunn ogtil behandlingsformen i nemnda.I svaret fra Utlendingsnemnda het det blant annet:«Nemndas praktisering av kravet i utlendingsforskriften§ 23 første ledd bokstav a om at parteneskal bo sammenNemnda har i sin praksis lagt til grunn at kravetom at partene skal bo sammen i utgangspunktetmå tas bokstavelig.Nemnda har imidlertid tatt høyde for at ekteskapeligsamliv rommer et vidt spekter av variasjonsom gjør det vanskelig å oppstille spesifikkekrav som forholdet kan måles opp mot. De foreliggendeopplysninger i hver sak må vurdereshelhetlig. Nemnda har for eksempel lagt tilgrunn at det aksepteres at partene ikke bor sammendersom en av partene arbeider i Nordsjøen.Forvaltningen har i slike saker lagt til grunn atdet pga arbeidets karakter ikke medfører avslagpå grunnlag av «bo sammen» - kravet.Nemnda har uttalt at en viss grad av fraværfra felles bopel vil kunne aksepteres i forhold tilvilkåret om å bo sammen, for eksempel som følgeav deltakelse på kurs, pendling i forbindelsemed arbeid osv. Det er imidlertid lagt til grunn iforvaltningspraksis at ukependling som hovedregelikke er akseptert. Nemnda har også avslåttsaker der en av partene skal i fengsel eller oppholdeseg på institusjon. Vilkåret om å bo sammener ment å være reelt, og betydningen avdenne type fravær må vurderes konkret i hversak.Nemnda vektlegger også hvorvidt partene idet hele tatt har utøvd et etablert samliv. Hensynsom kan tale for å anse kravet for oppfylt er atdet er tale om kortvarig begrensning i samlivetsom følge av helt spesielle omstendigheter (foreksempel kurs). Forhold som normalt ikke godtas,er at samlivet har et begrenset omfang ogpartene ikke har dokumentert muligheten til å utøveet mer omfattende samliv i fremtiden.1. Hvorfor konkluderte nemnda med at parteneikke bodde sammen i perioden fra ekteskapsinngåelsentil november 2005?Nemnda kom til at partene ikke hadde boddsammen i denne perioden med bakgrunn i detfølgende:Klagerens ektefelle opplyste i intervju den08.09.2005 at partene ikke bodde sammen. Hunopplyste i samme intervju:«Søker kom som asylsøker til Norge i 2003.Han bodde først på asylmottaket på ..., og hanble overflyttet til ... asylmottak i 2005. Det blesøkt om overflytting til asylmottak i X-regionen,men dette ble ikke innvilget. I midten av juli i år(2005) fikk søker et vikariat ved ... i Y. Stillingsandelener noe varierende, men han har stadigfått flere og flere arbeidstimer. Han bor nå på Y.... Referansen har søkt om adresseendring forsøker til X.»Klagerens ektefelle sier under intervjuet intetom at partene faktisk har bodd sammen i løpet avdenne perioden. Tvert imot går det frem at parteneikke har bodd sammen i denne perioden, menat klageren søkte om overflytting til X-regionen