Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

402 Dokument nr. 42007–2008Kompetanse til å kreve tinglysningI tinglysningsloven § 13 er det gitt regler om kompetansentil å få et dokument tinglyst.Av bestemmelsens første ledd fremgår det at enrettshandel bare kan anmerkes i grunnboken dersomhjemmelshaveren har utstedt dokumentet eller girsitt samtykke til anmerkningen. Slik tinglysning måaltså bygge enten på samtykke eller på en frivilligdisposisjon fra hjemmelshaveren, og kan således betraktessom et utslag av den private autonomi. Densom har grunnbokshjemmel har den formelle kompetansetil å råde over eiendommen og til å få tinglystrettsstiftelser på den, jf. Austenå/Harbek/Solem,Tinglysningsloven med kommentarer (9. utgave1990), side 94. Den som ønsker noe tinglyst uten atdet foreligger samtykke eller en frivillig disposisjonfra hjemmelshaveren, må ha annet grunnlag for tinglysningen.Bestemmelsen i tinglysningsloven § 13 fjerdeledd forutsetter at en dom som er bindende for hjemmelshaverenkan anmerkes i grunnboken. Noen tilsvarendebestemmelse for forvaltningsvedtak finnesikke. Det finnes imidlertid en rekke bestemmelser ilovverket forøvrig som gir offentlige myndigheterkompetanse til å kreve sine vedtak tinglyst, uten frivilligmedvirkning fra hjemmelshaverens side, foreksempel delingsloven § 4-2. Noen slik bestemmelsefinnes ikke i forurensningsloven.Den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslærekan nok i en viss utstrekning gi grunnlag for krav omtinglysning. I Pedersen m.fl., Plan- og bygningsrett(2000), side 664 heter det: «Bygningsmyndighetenekan imidlertid ikke ensidig gjøre sine pålegg til heftelser.Men det er ikke uvanlig at det som vilkår fordispensasjon, stilles vilkår om heftelse på eiendommen».Jeg antar at det til en viss grad er adgang til åknytte tilsvarende vilkår til en tillatelse etter forurensningsloven.I slike tilfeller gis den private partet rettsgode gjennom et begunstigende vedtak, motat han forplikter seg til å benytte sin kompetansesom hjemmelshaver på en bestemt måte. Departementetsvedtak i denne saken er, som redegjort forovenfor, et ensidig pålegg. Det medfører kun plikterfor den private part. Vilkårslæren gir derfor ikkegrunnlag for å kreve tinglysning i denne saken.I departementets vedtak heter det at «Klager skalinnen 3 måneder fra dette brevs dato sørge for tinglysningav følgende rådighetsbegrensning på sin eiendom...». Ettersom grunneiernes adgang til å fåtinglyst et dokument er regulert i tinglysningsloven§ 13 første ledd, oppfatter jeg vedtaket slik at det innebæreren plikt for grunneierne til å foreta en «frivillig»tinglysning med hjemmel i denne bestemmelsen.Som nevnt ovenfor, kan bestemmelsen ansessom et utslag av den private autonomi, ettersom denkrever at hjemmelshaveren enten samtykker ellerselv har utstedt det aktuelle dokumentet.Et vedtak som på denne måten pålegger grunneierenå benytte sin kompetanse som hjemmelshaverpå en bestemt måte, er lite forenlig med legalitetsprinsippetog grunneiers rådighet over heftelser påeiendommen.Et slikt pålegg vil langt på vei innebære en omgåelseav legalitetsprinsippet, i og med at myndigheteneher forsøker å utnytte den kompetansen somfølger av den private parts grunnbokshjemmel, til erstatningfor hjemmel i lov. Dersom offentlige myndighetermangler kompetanse til å få et dokumenttinglyst, kan ikke dette avhjelpes ved at den privatepart pålegges å benytte sin kompetanse på en bestemtmåte.Slik jeg oppfatter vedtaket, pålegger det i realitetengrunneierne frivillig å samtykke til tinglysningen.Sitt frivillige samtykke er åpenbart noe den privatepart har eksklusiv rådighet over, og som ikkekan gjøres til gjenstand for pålegg.Dermed kan jeg heller ikke se at vilkårene fortinglysning etter tinglysningsloven § 13 første ledder oppfylt. Grunneierne har ikke utstedt det aktuelledokumentet og de har heller ikke gitt sitt samtykketil tinglysningen.På bakgrunn av de konkrete omstendighetene idenne saken, er det tvilsomt om tinglysningspåleggetsformål ligger innenfor rammene av forurensningsloven§ 7. Videre er det tvilsomt om det er adgangtil å kreve pålegget tinglyst. Det knytter seg idenne forbindelse særlige betenkeligheter til at grunneiernepålegges selv å sørge for tinglysning.Departementet bes om å vurdere sitt vedtak påny.Jeg ber om å bli holdt orientert om utfallet av departementetsfornyede vurdering.Departementet bes også opplyse hvilke konsekvensermatrikkellovens ikrafttredelse antas å få forpraksisen med pålegg om tinglysning.»103.Vedtak om tvangsmulkt etterforurensningsloven(Sak 2006/1968)En kommune påla i medhold av forurensningsloven§§ 28 og 37 en grunneier som selv ikke bebodde eiendommenopprydding og senere tvangsmulkt forsønnens forsøpling.Sakens hovedspørsmål var om grunneieren kunnesies å ha stilt eiendommen til disposisjon for forsøpling,eventuelt gjort for lite for å hindre sønnensforurensning, og derigjennom selv hadde overtrådtforsøplingsforbudet i forurensningsloven § 28. Videreble det vurdert om grunneieren, uavhengig aveventuell egen overtredelse av forurensningsloven,hadde en subsidiær opprydningsplikt når det visteseg umulig å tvangsgjennomføre pålegg om opprydningmot forsøpleren.Ombudsmannen kom til at kommunen ikke haddetilstrekkelig hjemmel i forurensningsloven for å påleggeden aktuelle grunneieren å rydde eller ilegge