Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4387ligger. Det er vanskelig å se at loven krever at kommunenpå forhånd tilkjennegir ønsket om å opprettholdeeller styrke bosettingen, for eksempel gjennominvesteringer i infrastruktur eller lignende. Deter dessuten tilstrekkelig at det er et ønske å opprettholdeeller styrke bosettingen på det stedet eiendommenligger. Jeg har derfor ingen innvendinger motfylkeslandbruksstyrets syn når det under møtebehandlingen25. august 2006 av henvendelsen herfrafremholdes at det ikke er grunnlag for å legge avgjørendevekt på Statistisk sentralbyrås prognoser forkommunen som helhet.Det kreves imidlertid en reell vurdering av spørsmåletom bosettingshensynet i den konkrete sakentilsier at fritak fra boplikten ikke skal gis. I Landbruks-og matdepartementets rundskriv M-2/2004pkt. 9.4.2 heter det:«Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørendevekt, må det etter en konkret vurdering ansesklart at avslag på søknad om fritak fra denpersonlige boplikten vil innvirke positivt på bosettingeni området eiendommen ligger. I tilfellehvor det ellers ligger an til fritak fra boplikt, kanbosettingshensynet ikke tillegges avgjørendevekt med mindre det er påregnelig at andre vilbosette seg på eiendommen.»Det kan således ikke være adgang til rent rutinemessigeavslag begrunnet i et alminnelig ønske om åstyrke bosettingen på stedet dersom øvrige hensyn isaken taler mot at fritak gis. Landbruksmyndighetenemå i slike tilfeller kunne sannsynliggjøre at andrevil bosette seg på den aktuelle eiendommen.Et avslag på en søknad om fritak fra boplikt vilnaturligvis kunne føre til at eieren faktisk tilflyttereiendommen. Situasjonen kan imidlertid også liggeslik an at eieren ikke har noen praktisk mulighet tildette, og derfor er nødt til å avhende eiendommen.Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretasdersom det er grunn til å tro at en annen, som ikkeallerede bor i det området bosettingen ønskes styrket,i denne situasjonen vil erverve eiendommenmed sikte på selv å bo der. Likeledes vil ønsket om åopprettholde bosettingen bare kunne ivaretas dersomdet er grunn til å tro en annen, som allerede erbosatt i området, vil unnlate å flytte, for eksempelved at hans driftsgrunnlag bedres gjennom erverv avden aktuelle eiendommen. Det er vanskelig å se atden konkrete vurderingen av bosettingshensynetsvekt i fritaksvurderingen som loven og departementetsrundskriv krever er gjort dersom ikke landbruksmyndighetenevurderer de forhold jeg nå har nevnt.Bosettingshensynets vekt må i hvert fall sies å væresvekket dersom det mangler en vurdering av om avslagvil virke positivt inn på bosettingen.I fylkesmannens innstilling til fylkeslandbruksstyretsmøte 12. desember 2003 het det bl.a.:«Området er preget av fraflytting og gjengroingav småbrukene. Fylkesmannen er på bakgrunnav eiendommens beliggenhet usikker på om søknadenbør avslås. Kommunen mener imidlertiddet er påregnelig at andre vil bosette seg på eiendommenog har avslått varig fritak ut fra bosettingshensynet.... Etter en samlet vurdering harFylkesmannen under betydelig tvil kommet til atdet ikke er grunnlag for å gjøre om kommunensvedtak.»I kommunens vedtak 11. november 2002 het detat det «er påregnelig at andre vil være interessert i åkjøpe eiendommen for bosetting». Det het videre:«Skog- og jordbrukssjefens konklusjon er at eiendommenbør bebos og at søkerens argumenterfor et varig fritak ikke er tilstrekkelig til å bli varigfritatt fra lovens krav om boplikt. Det gis ettidsbegrenset fritak for at datteren skal fullførevideregående skole.»Jeg kan imidlertid ikke se at kommunen beleggersitt syn om at det er påregnelig at andre vil være interesserti å kjøpe eiendommen med tanke på å tilflytteden på annen måte enn å vise til brukets beliggenhetnær fylkesveien, at «våningshuset er fullt beboelig»og at kulturlandskapet er «vel verdt å ta varepå».Fylkeslandbruksstyret tok i sitt vedtak 12. desember2003 ikke direkte stilling til spørsmålet, mennøyde seg med å vise til kommunens vurdering. Påbakgrunn av den betydelige tvilen med hensyn tilom det skulle gis fritak fra boplikt som fylkesmannenga uttrykk for i innstillingen, var det uheldig ogikke i samsvar med rundskrivet at fylkeslandbruksstyretikke selv tok stilling til spørsmålet om det erpåregnelig at andre vil overta eiendommen. Detfremgår av fylkeslandbruksstyrets kommentar 18.juni 2004 til ombudsmannen, at det ble foretatt befaringfra administrasjonens side før klagebehandlingen12. desember 2003. Etter fylkeslandbruksstyretsmening, var det på bakgrunn av en vurdering avforholdene i området påregnelig at andre vil bosetteseg på eiendommen. Det ble vist til den generelle interessenfor småbruk, bolighusets tilstand, eiendommensbeliggenhet og at det faktisk bor andre i området.Etter min mening kan det likevel reises tvilved om bosettingshensynet i denne saken bør tilleggesden vekt som fylkeslandbruksstyret har gjort.3.3 Søkerens tilknytning til eiendommenJeg går så over til å se noe nærmere på enkelte av deandre hensynene som gjør seg gjeldende i saken. Søkerenstilknytning til eiendommen skal som nevnttillegges «særlig vekt». Opprinnelig var dette momentetdet eneste det etter loven skulle legges «særligvekt» på. Det har nær sammenheng med selve begrunnelsenfor odelsretten; vernet om bøndenes eiendomsretttil den jorda de dyrker og driver og sombåde hjem og yrke er knyttet til, og slektens fortrinnsretttil denne. Jeg forstår tilknytningshensynetslik at jo nærmere personlig tilknytning erververenhar til den eiendommen det er snakk om, destomindre skal det til for at fritak kan gis.