Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

344 Dokument nr. 42007–2008se enn omsøkt. Det er eksempelvis søkt om oppføringav et hus med garasje, og fylkesmannen kommertil at oppføring av garasjen vil være i strid medplan. I et slikt tilfelle kan fylkesmannen ta klagendelvis til følge og gi en byggetillatelse, om enn enmindre omfangsrik tillatelse enn det søker ønsket.Videre kan situasjonen være den at feilen somhefter ved kommunens vedtak er av en slik karakterat den ikke ville vært til hinder for å gi rammetillatelse,samtidig som den ville vært til hinder for å giigangsettingstillatelse. Hvis fylkesmannen i en sliksituasjon velger å treffe nytt realitetsvedtak, kan jegvanskelig se noe prinsipielt i veien for at fylkesmannenmå kunne gi rammetillatelse, selv om det i ogfor seg bare var søkt om byggetillatelse i ett trinn. Etslikt synspunkt synes å harmonere godt med prinsippetom at feil som forvaltningen har begått, barekommer i betraktning så langt det har virket bestemmendefor det vedtaket som er fattet.Det er imidlertid grunn til å understreke at desamme begrensninger vil gjelde for fylkesmannensbehandling som for førsteinstansbehandlingen ikommunen, jf. fremstillingen ovenfor. Fortsatt er detsøknaden som danner rammen for hva myndighetenekan gi tillatelse til, og fylkesmannen kan like litesom kommunen gi rammetillatelse mot søkerens uttaltevilje. I praksis vil det derfor ofte være riktigst atfylkesmannen hjemviser saken til ny behandling ikommunen, slik at man der kan foreta de avklaringersom er nødvendige.3. Forholdet til sektormyndighet3.1 Forholdet mellom sektormyndighetens syn ogbygningsmyndighetens vedtakProblemstillingen som behandles her er hvilken betydningsektormyndighetens syn har for innholdet avdet vedtaket som bygningsmyndighetene (kommuneneller fylkesmannen som klageinstans) skal fatte.Det forutsettes i det følgende at sektormyndighetener negativ til tiltaket, hva enten dette fremgår ved atsektormyndigheten avslår å gi en nødvendig tillatelseeller samtykke, eller ved at sektormyndighetenavgir en negativ uttalelse om tiltaket.Departementet fremholder i sitt brev hit at det er«sikker rett at det bare er regler gitt i eller i medholdav plan- og bygningsloven som gir hjemmel for avslagpå søknad om byggetillatelse». Dette er jeg utenvidere enig i. Om en bestemt søknad kan tas til følge,vil blant annet bero på hva slags tillatelse det ersøkt om, hva sektormyndighetens syn går ut på ogom sektormyndigheten skal treffe et vedtak eller bareavgi en uttalelse.Det forekommer at plan- og bygningsloven selvtillegger sektormyndighetens syn avgjørende betydning,se for eksempel plbl. § 66 nr. 1 om betydningenav vegmyndighetenes godkjenning av avkjøringfra offentlig veg. I dette tilfellet følger det av planogbygningsloven selv at sektormyndighetens negativesyn på tiltaket fører til at byggesøknaden må avslås.Situasjonen er annerledes dersom sektormyndighetenetter plan- og bygningsloven eller sektorlovenbare skal avgi en uttalelse. Det er neppe tvilsomt aten slik uttalelse er relevant ved avgjørelsen av enbyggesak, hva enten det gjelder en byggetillatelse iett trinn, rammetillatelse eller igangsettingstillatelse.Plan- og bygningsloven gir imidlertid ingen anvisningpå hvilken vekt en innhentet uttalelse skal tillegges,og vurderingen kan undertiden by på vanskeligeavveininger. Spørsmålet må trolig vurderes noksåkonkret i den enkelte sak.Dersom sektormyndigheten er ment å treffe etvedtak eller å gi et samtykke, følger det av plbl.§ 95a nr. 2 (jf. også § 95 nr. 1 annet ledd i.f.) atigangsettingstillatelse ikke kan gis. Forholdet tilsektormyndigheten kan ikke sies å være ordnet nårsektormyndigheten ikke har samtykket eller har avslåttå gi nødvendig tillatelse til tiltaket. Søkes det iet slikt tilfelle om igangsettingstillatelse, må dennesøknaden således avslås.Saken må i utgangspunktet stille seg likt der deter søkt om byggetillatelse i ett trinn. Her vil ikke (alle)vilkår for å ta søknaden til følge være oppfylt. Idenne situasjonen kan det, slik det fremgår av fremstillingenforan, imidlertid oppstå spørsmål om kommunenhar rett eller plikt til å dele opp behandlingenav byggesøknaden i flere trinn. Hvis byggesaksbehandlingenpå denne måten deles i flere trinn, måsektormyndighetens syn tillegges samme virkningsom dersom det allerede fra starten var søkt om byggetillatelsei flere trinn. Dersom plan- og bygningslovensvilkår for øvrig er oppfylt, avskjærer det såledesikke adgangen til å gi rammetillatelse at sektormyndighetenhar avslått å gi samtykke, jf. plbl. § 95nr. 1 annet ledd i.f.. Denne løsningen er for øvrig ogsålagt til grunn i juridisk teori, se O.J. Pedersen:Plan- og bygningsrett, s. 166. Det heter der med henvisningtil lovens § 95 slik den var redigert den gangen:«Hvis det omsøkte tiltak er i samsvar med planogbygningslovgivningen, ville det være i stridmed plbl § 95 nr. 2 å avslå søknaden. Bygningsmyndighetenemå derfor i et slikt tilfelle gi betingettillatelse med uttrykkelig forbehold om at arbeideneikke må påbegynnes før forholdet tilsektormyndigheten er brakt i orden.»3.2 Forholdet mellom sektormyndighetens syn ogbygningsmyndighetens saksbehandlingDersom det omsøkte tiltaket er «betinget av» sektormyndighetenstillatelse/samtykke eller dersom planerfor dette «skal legges frem» for sektormyndigheten,er den viktigste konsekvensen for kommunenssaksbehandling at plikten til å realitetsavgjøre sakensuspenderes inntil sektormyndighetens syn er avklart.Plikten til å suspendere realitetsavgjørelsen avbyggesaken må anses som kjernen i den koordine-