Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

138 Dokument nr. 42007–2008som var disputasleder, og at høyskolestyret måtte harettslig adgang til å vurdere habilitetsspørsmålet etterat disputas og prøveforelesning var gjennomført.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. InnledningMin vurdering av saken er avgrenset til saksbehandlingenvedrørende habilitetsspørsmålet. Jeg har såledesikke vurdert selve habilitetsspørsmålet, og finnerderfor heller ikke grunn til å kommentere spørsmåletom partsstilling i henhold til forvaltningsloven § 6annet ledd, annet punktum.2. Saksbehandlingen ved oppnevnelsen av komiteenDet følger av forvaltningsloven § 17 første ledd ogforvaltningsrettslige grunnprinsipper at forvaltningsorganetskal påse at saken er så godt opplyst sommulig før vedtak treffes. Dette må også omfattespørsmål om habilitet for tjenestemenn og medlemmerav kollegiale organer som deltar i saksbehandlingen.Videre følger det av forvaltningsloven § 8annet ledd at i kollegiale organer treffes habilitetsavgjørelsenav organet selv, uten at vedkommendemedlem deltar, og av bestemmelsens tredje ledd atmedlem i god tid skal si fra om forhold som kan gjøreham inhabil. I denne saken reises følgelig bådespørsmål om høyskolens administrasjon har lagt tilrette for en forsvarlig utredning av habilitetsspørsmålet,og om komiteens medlemmer har oppfylt sinplikt til å opplyse om forhold som kunne gjøre deminhabile.Høyskolen har opplyst at Institutt for samfunnsogmarkedsfags forslag til medlemmer i komiteenforelå før avhandlingen var mottatt, og at forskerutdanningsutvalget15. desember 2004 godkjente komiteenuten å ha hatt tilgang til avhandlingen, ettersirkulasjon av saken mellom utvalgsmedlemmene.Forskerutdanningsutvalget vurderte de foreslåtte komitémedlemmenesfaglige kvalifikasjoner, men vurderteikke deres habilitet. Det tilkom således komiteensmedlemmer selv å vurdere sin habilitet, slikforvaltningsloven foreskriver, jf. nedenfor.I høyskolens oppnevningsbrev 16. desember2004 til komiteens medlemmer er det ikke redegjortnærmere for forvaltningslovens regler om habilitet.Det fremgår at foruten avhandlingen, fulgte vedlagtbrevet «Guidelines for the evaluation of candidatesfor Norwegian doctoral degrees». Høyskolen har ibrev til ombudsmannen opplyst at komitémedlemmenefikk tilsendt både forskriften og Veiledningom bedømmelse av doktorgrader ved Universitetet iTromsø (veiledningen) sammen med oppnevningsbrevet.I forskriftens § 8 er inntatt følgende bestemmelse:«Habilitetsreglene i Forvaltningslovens §§ 6 flg.gjelder for komiteens medlemmer, jf lovens§ 10.»I veiledningens punkt 2.1 «Oppnevning av sakkyndigkomité» er det uttalt følgende (annet avsnitt):«Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning.Doktoranden kan gi merknader slikat avdelingen i sin behandling er best mulig informertom mulig inhabilitet eller andre avgjørendeforhold også gjennom informasjon fra kandidaten.»Verken i forskriften eller veiledningen er det gittnærmere informasjon om innholdet av forvaltningslovenshabilitetsregler. Høyskolen har imidlertidopplyst at komiteens administrative leder F ga komitémedlemmeneen muntlig redegjørelse for habilitetsreglene.Det fremgår imidlertid ikke hvorvidt Fforetok en nærmere undersøkelse av komitémedlemmeneshabilitet, f. eks. ved å stille kontrollspørsmål.Det har formodningen mot seg at noen slik undersøkelseble foretatt. I så fall ville Bs og Cs tidligerekontakt med klageren ha blitt klarlagt, og habilitetsspørsmåletville ha blitt nærmere utredet i forbindelsemed oppnevnelsen av komiteen. Det forhold athøyskolen i etterkant, på bakgrunn av denne saken,har innført et nytt punkt i oppnevningsbrevet til komitémedlemmene,hvor disse bes om å bekrefteskriftlig at de har vurdert sin habilitet og funnet seghabile etter forvaltningsloven §§ 6 ff., før oppdragetutføres, gir en indikasjon på at høyskolens rutiner forutredning av habilitetsspørsmål ikke har vært tilfredsstillende.Som høyskolen, setter jeg spørsmålstegn ved deto komitémedlemmenes vurdering av sin egen habilitet.Det følger av forvaltningsloven § 8, som komiteenskal ha fått en redegjørelse for, at komitémedlemmenehar et selvstendig ansvar for å vurdere sinegen habilitet. Det følger av bestemmelsens tredjeledd at de i god tid skal si fra om forhold som gjøreller kan gjøre dem inhabile. Høyskolen har opplystat ifølge D ble habiliteten diskutert «mer implisittved at C hadde påpekt at A ikke hadde tatt særlighensyn til de kommentarer han hadde gitt.» F haropplyst at etter at komiteen hadde fått en redegjørelsefor habilitetsreglene, hadde «ingen av medlemmenehatt noen problemer med dette». På bakgrunn avsin tidligere kontakt med klageren burde D og C haundersøkt habilitetsspørsmålet nærmere, eventueltved å underrette F om sin tidligere kontakt med klageren.Da dette ikke ble gjort, har de to komitémedlemmeneetter min oppfatning ikke oppfylt sin pliktetter forvaltningsloven § 8 til å avklare sin egen habilitet.Også høyskolen har fremhevet at disse to medlemmeneikke har oppfylt plikten etter forvaltningsloven§ 8. Jeg finner grunn til å påpeke at komiteen idenne sammenheng må anses som en del av forvaltningen,slik at feil her fra deres side må anses som enfeil ved forvaltningens saksbehandling. Som påpekt,må det dessuten være høyskolens ansvar å ha rutinersom sikrer at medlemmene kommer frem med de relevanteopplysningene om habilitetsspørsmål.