Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

114 Dokument nr. 42007–2008med påstått manglende informasjon om kommunestyretsvedtak.Rektoren har som rektor en lederstilling i kommunen.Dette skjerper kravene til ham ved ytringer idet offentlige rom om forhold som vedrører kommunen,fordi uttalelser fra ledere lettere oppfattes somkommunens offisielle syn. Slik innleggene 29. marsog 1. april 2005 er formulert, synes imidlertid forvekslingsfarenliten. Rektoren viser til andres synspunkterog forfekter sine egne. Han redegjør foregen opplevelse av forholdene, og innlegget 29.mars 2005 er i hovedsak en gjengivelse av et brev tilham. Videre nytter ikke klageren rektortittelen ellerlignende, jf. motsetningsvis saken referert i ombudsmannensårsmelding for 1996 side 45 (sak 95-1271),hvor et innlegg var undertegnet «A, rådmannskontoret,X kommune».Ut fra det ovennevnte synes rektoren utad å hafremstått som en som uttalte seg på egne vegne ogikke på vegne av kommunen i henhold til kommunenspressereglement. Han skrev m.a.o. sitt leserinnleggsom privatperson.Videre var saken allerede i offentlighetens søkelysda rektoren skrev sine innlegg. I en artikkel i avisen11. mars 2005 tok foreldre ved rektorens skoleopp kommunens håndtering av saken, og ordførerenselv svarte på dette i innlegg 22. mars 2005. Beggesteder er rektoren nevnt ved navn. I en slik situasjonkan det vanskelig kritiseres at klageren selv kom påbanen ut fra de momenter som er trukket frem iSt.meld. nr. 26 (2003-2004) side 110. Kommunenskulle på dette tidspunktet heller brukt «motinnleggog korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel,fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte», jf.l.c.Det er i denne sammenheng av betydning at rektorensynes å ha forsøkt å nå frem med sine synspunkterinternt i kommunen først.Jeg viser også til at kommunen i liten grad hargodtgjort at klagers opptreden og avisinnlegg påførtekommunen påviselige skader utover den uro omorganiseringenallerede hadde skapt.Samlet gjør de ovennevnte forhold at det er tvilsomtom en skriftlig advarsel var en adekvat reaksjonoverfor klageren i april 2005. Jeg vil derfor bekommunen om å vurdere grunnlaget for advarselenpå nytt, og eventuelt trekke den.2. Tilsetting av oppvekstsenterleder2.1 Rettslig utgangspunkt - kvalifikasjonsprinsippetMålet i en tilsettingssak er å finne frem til den søkerensom etter en samlet vurdering er best kvalifisertfor stillingen. Utgangspunktet for vurderingen erkvalifikasjonskravene i utlysingsteksten og eventuellelov- og avtalefestede krav. Videre vil utdanning,praksis og personlige egenskaper stå sentralt. Hovedhensynetbak kvalifikasjonsprinsippet er å sikreat forvaltningen rekrutterer den personen som bestkan løse de oppgaver som ligger til stillingen. Beslutningenmå dessuten gjøres på en måte som sikrerlik behandling og hindrer at tilsettingsorganet tarutenforliggende hensyn. En forsvarlig saksbehandlinger en forutsetning for at tilsettingsvedtaket blirriktig. En ryddig saksbehandlingsprosess er ogsåviktig for at borgerne skal ha tillit til at det ikke blirtatt utenforliggende hensyn ved tilsettingen.Det fremgår av Hovedtariffavtalen § 2 punkt 2.2at det i første rekke skal tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner(teoretisk og praktisk utdanning samtskikkethet for stillingen). Kvalifikasjonsprinsippeter også tatt inn i « Tilsetjingsreglement for X kommune»§ 14 første ledd punkt 7, som lyder:«Tilsetjingar vil alltid vera basert på eit visstskjønn, men vurderingane skal alltid byggje påHTA sine fellesbestemmelser § 2.2:1. Søkaren sine kvalifikasjonar (teoretisk ogpraktisk utdanning, og skikkaheit for stillinga)2. Når kvinner er underrepresenterte i stillingsgruppa,for[e]trekkjer vi desse når dei ellesstår likt med mannlege søkarar.3. Når søkarar står likt etter vurdering av bådepkt. 1 og 2, skal den som har lengst tenestetidi kommunen gå framfor andre søkarar.»Kommunen skriver selv at rektoren hadde best formellekvalifikasjoner av de tre søkerne, men at skikkethetsvurderingenikke slo ut til hans fordel. Detgjør det nødvendig å si noe om kommunens utredningsplikt.2.2 Kommunens utredningsplikt - sakensopplysning og kontradiksjonTilsetting i offentlig stilling er et enkeltvedtak, jf.forvaltningsloven 10. februar 1967 § 2 annet leddførste punktum. De særlige saksbehandlingsreglenei forvaltningsloven kapittel IV - VI gjelder derfor itilsettingssaker, men i lovens § 3 er det gjort unntakfra reglene om begrunnelse. Det er ikke gjort unntakfra utredningsplikten i § 17. Ved tilsetting har kommunenderfor plikt til å sørge for at «saken er så godtopplyst som mulig» før vedtak treffes. Intervju avkvalifiserte søkere er sentralt i denne sammenheng.Det synes utslagsgivende for tilsettingsmyndighetenat den ikke hadde tiltro til at rektoren «så korttid etter advarselen ville klare å framstå som en samlendeleder for de ansatte, der fokus hos de voksnevar rettet mot samarbeid og oppgaveløsning i trådmed kommunale planer». Når en antagelse om søkerensholdning til arbeidet gir så stort utslag som her,kan jeg ikke se annet enn at tilsettingsmyndighetenikke oppfylte sin saksopplysningsplikt når den ikkega rektoren anledning til å gi sitt syn på dette spørsmåletgjennom intervju - om nødvendig direkte fortilsettingsutvalget. Det er i denne sammenheng ogsåav betydning at det hadde gått over et år siden advarselen.Om mitt syn på grunnlaget for advarselen viserjeg til punkt 1.