Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

342 Dokument nr. 42007–2008er innsendt. Ut fra dette kan man ikke anse enettrinns tillatelse som oppdelbar i en ramme- ogen igangsettingstillatelse.»Jeg er enig i at en byggetillatelse som er behandleti ett trinn, både materielt sett og behandlingsmessigfremstår som én enhet - dvs. ett vedtak - og ikkesom en samling av ulike «undervedtak». Ytterligeretillatelser etter plan- og bygningsloven er ikke påkrevd,og tiltakshaver kan igangsette arbeidet. Hvilkettiltak det er tale om, og hva det nærmere er gitttillatelse til, må avgjøres ved en sammenstilling avtillatelsen og hva det faktisk er søkt om. Dette synspunkteter også lagt til grunn i min uttalelse i sak 06/525.Noe forskjellig fra spørsmålet om hva det er søktom, er spørsmålet om behandlingsform. En søknadom tiltak som etter plbl. § 93 er søknadspliktig, behandlesnormalt i ett trinn. Søknadsbehandlingenkan imidlertid undergis trinnvis behandling, jf. plbl.§ 95a. Søknaden vil da behandles først med sikte påå oppnå rammetillatelse (fase 1), og dersom en slikgis, med sikte på å oppnå igangsettingstillatelse (fase2). Det antas at det - bortsett fra «særlige tilfeller»- ikke er anledning til å dele fase 1 ytterligere, seO.J. Pedersen: Plan- og bygningsrett s. 82 med viderehenvisninger. Derimot antas det at fase 2 kan delesopp slik at det kan gis igangsettingstillatelse tilulike tiltak som graving, sprengning etc.Spørsmålet som er reist, er om bygningsmyndigheteneav eget tiltak kan velge trinnvis behandling,eller om slik behandling forutsetter at det uttrykkeliger søkt om det.2.2 Behandlingen i kommunen som første instansBakgrunnen for problemstillingen er som antydetovenfor at jeg i min uttalelse i sak 06/525 kom til atfylkesmannen som klageinstans måtte kunne gi rammetillatelsetil tiltaket, ettersom den feilen som forelå,bare var til hinder for å gi igangsettingstillatelse.I brev 21. februar 2007 til Fylkesmannen i Troms gadepartementet uttrykk for tvil med hensyn til om deter lovgrunnlag for en plikt for kommunen eller klageinstansentil å splitte opp «en omsøkt eller gitt tillatelse».Departementet har på forespørsel herfra ytterligereutdypet sitt syn. Det heter i brevet:«Det er etter departementets klare oppfatning etgrunnleggende premiss i byggesaker at bygningsmyndigheteneikke kan dele opp behandlingenav en sak uten etter søknad om delt prosessfra tiltakshaver. Hvis tillatelse i ett trinn alleredeer gitt, må tiltakshaver henvende seg til kommunenmed en søknad om oppdeling. Grunnen til enslik forståelse av regelverket er for det første atsøknadene danner grunnlag for henholdsvis ramme-og igangsettingstillatelser, jf. ovenfor. Forøvrig er det et sentralt poeng at en oppdeling aven tillatelse både kunne innebære forsinkelser ogøkte kostnader i form av gebyrer. Også ut fradette legger departementet til grunn at en oppdelingsom en altoverveiende hovedregel bør skjepå tiltakshavers initiativ.»Departementet synes her å behandle både spørsmåletom det er anledning til å splitte en tillatelsesom allerede er gitt og om det er anledning til å splittesaksbehandlingen frem til det er gitt en tillatelse.Dette er to ulike spørsmål, og det kan være grunn tilå holde dem fra hverandre.Jeg forstår departementets syn slik at det i utgangspunktetmå være opp til tiltakshaver om hanønsker en byggesaksbehandling i ett trinn, ellertrinnvis behandling av den. Dette er jeg uten videreenig i. Behandlingen av en søknad om tillatelse etterplbl. § 93 må naturlig nok skje med utgangspunkt idet søknaden faktisk gjelder. Når det er søkt om enbyggetillatelse som gir umiddelbar rett til å starte arbeidene,kan ikke myndighetene uten videre avspisesøkeren med en rammetillatelse som ikke gir en slikumiddelbar rett.Adgangen til å dele opp byggesøknaden er mentsom et tilbud til og dermed en valgrett for tiltakshaver,som særlig kan være aktuelt der det er snakk omkompliserte og sammensatte prosjekter, se nærmereO.J. Pedersen: Plan- og bygningsrett, s. 81 og dehenvisningene til lovforarbeidene som er inntatt idepartementets redegjørelse hit. I slike tilfeller viltiltakshaver kunne være tjent med å oppnå en prinsippavklaringav prosjektet før han eventuelt går videremed enkelthetene i det. Under enhver omstendighetkan valg av behandlingsform bero på forholdsom kommunen ikke uten videre bør overprøve.Som departementet skriver i sitt brev hit, kan gebyrer,kompleksiteten i saken og forventet saksbehandlingstidfor den aktuelle søknaden være forhold sompåvirker tiltakshavers valg av behandlingsform.Det kan imidlertid forekomme at det under behandlingenav en byggesøknad i ett trinn viser seg atdet foreligger forhold som er til hinder for å gi byggetillatelse,samtidig som forholdet ikke ville værttil hinder for å gi rammetillatelse dersom det haddevært søkt trinnvis. Bestemmelsen i plbl. § 95 nr. 1i.f. om at kommunen «kan» gi rammetillatelse dersomtiltaket er betinget av at sektormyndighetenssyn foreligger, synes å være myntet på nettopp dennesituasjonen. Denne adgangen er ikke knyttet til enforutsetning om trinnvis søknadsbehandling. Tvertimot er bestemmelsen av begrenset betydning derdet bare er søkt om rammetillatelse.Departementet viser i redegjørelsen hit 18. mai2007 til en departementsuttalelse i en annen sak (uttalelse22. november 2005 i sak nr. 05/3620). Departementetskriver bl.a.:«Ved siden av å forutsette at søker i utgangspunktetvelger samlet eller delt prosess, åpnesdet for at kommunen kan kreve oppdeling. Detforutsettes da at kommunen krever søknad, slikat det allikevel er søker som splitter opp tiltaket.... Ut fra ovennevnte følger det at departementetmener at en gitt tillatelse ikke kan deles opp avbygningsmyndighetene på eget initiativ, hellerikke ved behandling av en klage.»