Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4371bindelse med behandlingen i plan- og ressursutvalget19. oktober 2004.I e-post 1. november 2005 fra X kommune tilfylkesmannen fremhevet C at «Min politiske holdningi denne saken er den samme som jeg har uttrykti lignende saker». I saker der utfallet kan bero på etpolitisk preget skjønn, og et utvalgsmedlem opptrer isamsvar med sin eller sitt partis alminnelige politiskesyn på tilsvarende saker, vil hans tilknytning tilen part ofte være mindre egnet til å svekke tilliten tilhans upartiskhet. Betydningen av dette svekkesimidlertid av at Cs forslag om å avslå søknaden ikkevar begrunnet. Det fremgikk ikke hvilke vurderinger,verken politiske eller andre, som lå bak forslageteller utvalgets vedtak.Det følger av forvaltningsloven § 24 at enkeltvedtakskal begrunnes. Begrunnelsesplikten og habilitetsreglenehar det til felles at begge delvis er motivertav hensynet til å forhindre at det legges vekt påusaklige eller utenforliggende hensyn. I likhet medhabilitetsreglene, bidrar begrunnelsesplikten til åsikre den allmenne tilliten til forvaltningen, uavhengigav om det er grunn til å tro at slike hensyn ervektlagt i den enkelte sak.I denne saken gikk Cs forslag imot landbrukssjefensfaglig begrunnede innstilling. Ettersom det ikkeble gitt noen begrunnelse verken av C eller av utvalget,gir vedtaket i seg selv ikke holdepunkter for åvurdere om de hensynene det bygger på er sakligeeller ikke.Det avgjørende etter forvaltningsloven § 6 annetledd er om det foreligger særegne forhold som er egnettil å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet.I denne vurderingen skal det «blant annet» leggesvekt på personlig tilknytning. Det kan følgeligogså legges vekt på andre momenter i vurderingen.Som Lovavdelingen understreket i den ovenforsiterte uttalelsen, må habilitetsreglene suppleres meddet grunnleggende kravet om forsvarlig saksbehandlingdersom det skal være aktuelt å la en strenghåndheving av habilitetskravene vike for praktiskehensyn. Jeg har som nevnt ikke forutsetninger for åuttale meg om hvilke praktiske utfordringer det villeha medført dersom C ikke hadde kunnet delta underbehandlingen av saken. Den manglende begrunnelsener imidlertid et forhold som i en slik situasjon bidrartil å svekke tilliten til hans upartiskhet. Når detforeligger en såpass nær tilknytning mellom en tjenestemannog en part i saken som det gjør i dette tilfellet,må det kreves at vedtakets begrunnelse viserat saken har vært overveid på en fordomsfri og forsvarligmåte.Fylkeslandbruksstyret må vurdere saken på ny ilys av det som fremgår ovenfor. Jeg ber om å bliholdt orientert om utfallet av den fornyede vurderingen.Slik jeg ser det, var C inhabil og skulle ikke hadeltatt i behandlingen og avgjørelsen av saken. Inhabilitetfører som utgangspunkt til at den avgjørelsensom er truffet, blir ugyldig. Jeg kan ikke se at fylkes-Jeg har i de senere år mottatt flere klager på at detoffentlige pålegger boplikt eller - som regel - avslårå gi fritak for boplikt som hviler på en landbrukseiendom.I ombudsmannens årsmelding for 2006 s. 32flg. ble det redegjort nærmere for enkelte av despørsmål som bopliktsakene reiser. I forlengelse avdette ble det varslet at jeg tok sikte på å ta opp generellespørsmål i tilknytning til boplikt med Landbruks-og matdepartementet.Dette ble gjort ved mitt brev 18. april 2007 tilLandbruks- og matdepartementet. Departementetbesvarte min henvendelse ved brev 19. juni 2007.Mine konklusjoner i saken ble deretter oversendt departementetved brev 16. august 2007.I min henvendelse til departementet stilte jeg flerespørsmål knyttet til boplikt etter odelsloven, herunderfritak fra boplikt etter odelsloven § 27a, og omboplikt og fritak etter konsesjonsloven § 5 førsteledd nr. 1, jf. § 5 annet ledd. Det ble særlig stiltspørsmål ved forholdet mellom disse bestemmelsene.Min erfaring med landbruksmyndighetenes behandlingog avgjørelse av de forskjellige bopliktsamannenhar påpekt forhold som tilsier at ikke detteogså måtte bli følgen i denne saken.»97.Spørsmål om boplikt for jord- ogskogbrukseiendommer(Sak 2006/2208)Saken gjelder spørsmålet om og når boplikt på landbrukseiendominntrer etter lov om odelsretten ogåsetesretten 28. juni 1974 nr. 58 («odelsloven») oglov om konsesjon ved erverv av fast eiendom 28. november2003 nr. 98 («konsesjonsloven»). Eiendommersom landbruksmyndighetene vurderer som odelsjorder som hovedregel underlagt bo- og drivepliktetter odelsloven § 27. Et sentralt spørsmål i denneforbindelse er hva som kvalifiserer som odelsjord etterodelsloven §§ 1 og 2. I den utstrekning eiendommener å regne som odelsjord, må eventuelle fritakssøknadervurderes etter odelsloven § 27a. Etter konsesjonsloven§ 5 første ledd nr. 1, jf. § 5 annet ledd,er erverv mellom nærstående av jord- og skogbrukseiendommersom ikke er odelsjord og som overstigervisse arealkrav konsesjonsfrie på betingelse av aterverver bosetter seg på eiendommen og driver denne.Boplikt på landbrukseiendom har også vært aktuelthvor eiendommens avkastningsevne er svak.Begrunnelsen for boplikt er i hovedsak hensynet tilbosetting. En slik begrunnelse tilsier ikke at det skalvære forskjellige terskler for hvor boplikt oppståravhengig av om eieren har odelsrett eller er i nærslekt med den som avhender eiendommen. For å fåen avklaring har ombudsmannen tatt opp en rekkespørsmål med departementet om tolkningen av derespektive regelsettene.