Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4419Usaklig forskjellsbehandling i reguleringssak(Sak 2005/1337)Nr. 68 (s. 265-267)Fylkesmannen opplyste i senere brev hit at han tokmin uttalelse til etterretning og at han ville leggeombudsmannens syn på spørsmålet om usaklig forskjellsbehandlingtil grunn. Fylkesmannen opphevetderfor Nord-Fron kommunestyres reguleringsvedtaksom «delvis ugyldig». Videre ba fylkesmannenkommunen om å behandle planen på nytt.Uriktig anvendelse av regler for utnyttingsgrad ireguleringsplan(Sak 2005/777)Nr. 69 (s. 267-274)På bakgrunn av min uttalelse behandlet Fylkesmanneni Sør-Trøndelag saken på nytt. Fylkesmannenforela saken med en rekke spørsmål for Trondheimkommune. Etter en ny vurdering, som var utførligbegrunnet, valgte fylkesmannen å fastholde sitt opprinneligevedtak. I denne forbindelse uttalte fylkesmannenbl.a.:«Etter en gjennomgang av saken og i lys av ytterligereinformasjon fra kommunen om saksgangenhar Fylkesmannen kommet til at de besluttendeorganer i Trondheim kommune var klarover omfanget av utbyggingen da de ga innstillingerog til sist vedtok reguleringsplan for Rosenborg.Vi finner ikke at den begåtte saksbehandlingsfeilenknyttet til feil bruk av definisjonkan ha virket inn på innholdet i bystyrets vedtak.Reguleringsvedtaket er etter Fylkesmannes synikke ugyldig på dette grunnlag.»Jeg uttalte etter dette at det etter mitt skjønn ikkekunne utelukkes at feilen som var begått, hadde virketinn på vedtakets innhold. Fylkesmannens nyevurdering måtte imidlertid tas til etterretning. Sliksaken lå an, særlig med tanke på berørte tredjemenn,ble det ikke funnet grunn til å gå videre med saken. Idenne vurderingen ble det også lagt vekt på tidsforløpetsiden reguleringsplanen ble gitt og at bebyggelseni stor grad allerede var oppført. Fylkesmannenble bedt om for fremtiden å merke seg de synspunktenejeg hadde gitt uttrykk for i uttalelsen.Bruksendring av campingplass – vilkår ogsaksbehandling(Sak 2005/1564)Nr. 75 (s. 300-304)Fylkesmannen behandlet saken på nytt og la tilgrunn at en campingplass i seg selv ikke kan ansessom et »anlegg» i plan- og bygningslovens forstand.Han vurderte kommunens vedtak i forhold til lovens§ 85 og kommunens vedtekt 27. juni 1991, og konkludertemed at vedtakene manglet tilstrekkelighjemmel. Han opprettholdt dermed sin tidligere konklusjonom at kommunens vedtak var ugyldige ogmåtte oppheves, men kom denne gang til at sakenmåtte henvises til kommunen for videre behandling.Fylkesmannen skrev blant annet dette om den nyebehandlingen:«6.1 Ny behandling av søknadenI forbindelse med den nye behandlingen må detavklares om søknaden av 27. februar 1995 fortsatthar aktualitet for noen av campingvognenesom er oppstilt på plassen. Fylkesmannen antar idenne forbindelse at søknaden, innenfor rammenav pbl. § 85, kun kan anses å gjelde de campingvognerog bobiler som enten stod på plassen påsøknadstidspunktet eller som skulle plasseres dersommeren 1995. Campingvogner og bobiler somble plassert på et senere tidspunkt, eller som etterdette har vært flyttet fra stedet, men senere blittplassert der igjen kan neppe anses å være omfattetav søknaden. I den grad det på plassen fortsatter plassert noen konstruksjon som med rimelighetkan anses omfattet av søknaden forutsetterdette at konstruksjonen har vært plassert sammested i minst 12 år. Kommunen må i så fall vurdereom ikke disse konstruksjonene har antatt enså langvarig plassering at de faller utenfor rammeneav pbl. § 85 andre ledd. Det vises i denneforbindelse til KRDs rundskriv H-09/05 kap. 4.6.2 Krav om søknad i medhold av pbl. § 93Dersom noen av konstruksjonene har vært plassertutover rammen av pbl. § 85 andre ledd måkommunen i medhold av pbl. § 10-1 vurdere omdet må kreves ordinær søknad etter pbl. § 93.Fylkesmannen vil i denne forbindelse opplyse atdet ut fra vårt ståsted fremstår som noe usikkertnår en campingvogn som fortsatt må anses transportabeli pbl. § 85 sin forstand er å anse som varigved plassering på campingplass. Det vises hertil det som fremgår av departementets rundskrivH-09/05 pkt. 4.1 og 4.2 sett i sammenheng medpkt. 5.»Klage på gebyr – «Gjenopptakelse» av«henlagt» byggesak(Sak 2006/568)Nr. 77 (s. 308-309)På bakgrunn av min uttalelse tok Oslo kommuneopp byggesaken til behandling uten ileggelse av gebyr.Kommunen fant at det var grunnlag for å utstedeferdigattest.Klagerett på avgjørelse fattet av Statskog etterseterforskriften(Sak 2005/922)Nr. 80 (s. 315-320)På bakgrunn av min uttalelse behandlet Statens landbruksforvaltning(SLF) klagen på nytt. SLF innrømmetklagerett på Statskogs avgjørelse og tok sakenopp til behandling.I brev fra Landbruks- og matdepartementet 8.oktober 2007 ble det opplyst at departementet haddetatt hensyn til uttalelsen i forbindelse med at seterforskriftenble endret 27. mars 2007. Departementetanførte blant annet: