Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

362 Dokument nr. 42007–2008dersøkelser på et tidlig tidspunkt, og kan således bidratil sakens opplysning.Det er vanskelig å se at det finnes rettskildemessiggrunnlag for å se bort fra slike omstendigheterunder klagebehandlingen. Ifølge forvaltningsloven§ 34 annet ledd kan det tas hensyn til nye omstendigheter.Ettersom formålet er å sikre at klageinstansensvedtak blir truffet på et mest mulig korrekt faktiskgrunnlag, må bestemmelsen forstås slik at det ikke eradgang til å se bort fra relevante omstendigheter somforeligger på det tidspunktet vedtak skal treffes i klagesaken.Klageinstansen har som hovedregel ikkebare rett, men også plikt til å ta hensyn til slike omstendigheter.Jeg kan heller ikke i forhold til dette spørsmåletse at forskriften eller rundskrivet gir klar anvisningpå en regel som avviker fra forvaltningsloven. Somnevnt ovenfor, ville dette uansett ikke hatt avgjørendebetydning, ettersom lovens regel etter alminneligetrinnhøydeprinsipper vil måtte legges til grunndersom det foreligger motstrid.Regelen om det skal tas hensyn til nye relevanteomstendigheter i klagebehandlingen, bidrar dessutentil å realisere formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger.I plan- og bygningsloven § 33-1annet ledd heter det: «Formålet med bestemmelseneer at hensynet til miljø, naturressurser og samfunnblir tatt i betraktning under forberedelsen av planeneller tiltaket, og når det tas stilling til om ... planeneller tiltaket kan gjennomføres» (min utheving). Detfølger altså av loven at hensynet til miljø, naturressurserog samfunn ikke bare skal tas i betraktningunder forberedelsen av planen, men også når det tasstilling til om planen kan gjennomføres. Det er dettespørsmålet fylkesmannen som klageinstans tar endeligstilling til i klagesaken. Det ville da samsvaredårlig med konsekvensutredningsreglenes formålom fylkesmannen skulle se bort fra eventuelle omstendighetersom viser at tiltaket er av et slikt omfangat det ifølge reglene ikke kan gjennomføresuten konsekvensutredning. Det kan i denne forbindelseikke ha noen avgjørende betydning at de aktuelleomstendighetene ikke var kjent under kommunensbehandling av saken. Dersom tiltaket er av etslikt omfang at det ifølge reglene skal konsekvensutredes,må fylkesmannen ta hensyn til dette. Ellersvil ikke hensynet til miljø, naturressurser og samfunnbli ivaretatt som angitt i plan- og bygningsloven§ 33-1 annet ledd.Bestemmelsene om konsekvensutredninger iplan- og bygningsloven kapittel VII-a er basert på oggjennomfører EUs rådsdirektiv 85/337/EØF (samtsenere endringsdirektiv 97/11/EF). Direktivet hardermed betydning for forståelsen av plan- og bygningslovensbestemmelser. I artikkel 2 nr. 1 heter detat «Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltakfor å sikre at prosjekter som sannsynligvis vil få betydeligemiljøvirkninger, bl.a. på grunn av prosjektetsart, dimensjoner eller plassering, underkastes etkrav om utbyggingstillatelse og en vurdering medhensyn til innvirkningen før tillatelse blir gitt.» Førtillatelse blir gitt, skal det altså sikres at de aktuelletiltakene underkastes krav om utredning. Hvis fylkesmannenskulle se bort fra at det før tillatelsen/planen er endelig stadfestet har fremkommet opplysningersom viser at tiltaket omfattes av reglene omkonsekvensutredning, ville dette samsvare dårligmed direktivets krav om å sikre at tiltaket underkastesde nødvendige utredningskrav.At klageinstansen skal ta hensyn til nye relevanteomstendigheter, harmonerer også best med bestemmelseni Grunnloven § 110 b. Ifølge bestemmelsensforarbeider, Innst. S. nr. 163 (1991-92) s. 6, inneholderden en grunnlovsfesting av flere viktige miljørettsligeprinsipper, herunder «integrering av miljøhensyni beslutningsprosesser». Videre heter det atbestemmelsen «sikrer informasjonsretten i miljøspørsmål,herunder også det viktige miljørettsligeprinsippet om utredning av miljøkonsekvensene vedaktuelle tiltak». I innstillingen har således komiteenunderstreket viktigheten av at aktuelle tiltak konsekvensutredesog uttalt at bestemmelsen innebærer engrunnlovsfesting av prinsippet om at miljøhensynskal integreres i beslutningsprosesser. Komiteen uttaltedessuten at grunnlovsfestingen vil «være et viktigmoment ved tolkningen av det regelverk somStortinget selv har vedtatt eller gitt hjemmel for».Det harmonerer dårlig med disse uttalelsene om fylkesmannenunder klagebehandling av et reguleringsvedtakskal se bort fra at tiltaket er omfattet av regleneom konsekvensutredning.På denne bakgrunn mener jeg at fylkesmannenikke kan la være å ta hensyn til nye omstendigheterav betydning for konsekvensutredningsplikten undersin klagebehandling av reguleringsvedtaket. Fylkesmannenhar i klagesaksvedtaket lagt til grunn enuriktig oppfatning av egen kompetanse på dettepunktet.1.3 Prøving av sakens skjønnsmessige siderMed den presiseringen som fremgår av forvaltningsloven§ 34 annet ledd, siste setning, skal fylkesmannenforeta en full prøving av sakens skjønnsmessigesider. Presiseringen i siste setning vil ofte ha stor betydningi reguleringssaker - særlig gjelder dette vurderingerknyttet til arealdisponering.Den foreliggende saken gir imidlertid ikke grunntil nærmere å kommentere fylkesmannens adgang tilå prøve skjønnsvurderinger. Det sentrale spørsmåleti forhold til konsekvensutredningsplikt, vil i førsteomgang være om tiltakets investeringskostnaderoverstiger kr 150 millioner. Slik dette vilkåret er utformet,gir det ikke noe rom for utøvelse av skjønn.2. Andre forhold av betydning for spørsmålet omkonsekvensutredningspliktI punkt 6 i foreleggelsen herfra ble fylkesmannenstilt spørsmål om enkelte forhold som kunne tenkes