Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

160 Dokument nr. 42007–2008førsler knyttet til helsepersonellets fremgangsmåteog oppførsel under konsultasjonen. I Helsetilsynetsavgjørelse var anførslene oppsummert slik:«De mener at man har kommet til feil diagnosenår man konkluderer med at Deres smerteproblemerer psykogent betinget. Videre mener De atfastlegen og X sykehus, ikke har gjort nok for åavdekke de virkelige somatiske årsaker til plageneDeres.»Helsetilsynet konkluderte med at det ikke var«grunn til å gjøre videre undersøkelser gjennom tilsyn»mot det aktuelle helsepersonellet. I nytt brevanførte A at Helsetilsynets tolkning av klagen vargal, og presiserte bl.a. at klagen gjaldt «selve møtetmed B og C» på sykehuset og hvordan hun «som pasientblir behandlet i møtet med helsepersonellet». Isitt svarbrev skrev Helsetilsynet at «uansett hvordanen klager formulerer hva han/hun klager på, så er dethelsetilsynets oppgave ... å vurdere om en pasienthar fått nødvendig helsehjelp, om tilbudet var forsvarligsamt om rettssikkerheten var i varetatt».I brev herfra ble Helsetilsynet i fylket spurt omdet var foretatt en vurdering av helsepersonelletsopptreden under konsultasjonen, eventuelt hvordansaken ble utredet og hvorfor uttalelser fra helsepersonellettilsynelatende ikke var innhentet. Videre bledet vist til følgende setning i tilsynets brev til A:«Det virker som om De heller ønsker å prøve Dereslykke med alternativ behandling». Helsetilsynet blespurt om dette var en adekvat formulering.I sitt svarbrev opplyste Helsetilsynet at saken blevurdert som en klage i henhold til helsepersonelloven§ 55. Ifølge tilsynet ble det vurdert «å avvise sakensom en åpenbar grunnløs klage», men tilsynetvalgte likevel å se på «hele behandlingen hun fikkved ...klinikken samlet og vurdere om den helsehjelpA hadde fått, var i samsvar med faglig forsvarlighetjf. helsepersonelloven». I denne forbindelse ble helsepersonelletsopptreden vurdert «som en del av helesaken». Det ble opplyst at saksbehandleren haddehatt samtaler med psykolog B og lege C, og at tilsynetfant saken tilstrekkelig utredet uten å innhenteskriftlige uttalelser fra helsepersonellet. Helsetilsynetuttalte at det er vanskelig for tilsynet å avklare«hva som faktisk skjedde under konsultasjonen».Om uttalelsen om «å prøve Deres lykke med alternativbehandling» skrev tilsynet:«Helsetilsynet finner videre at formuleringen omalternativ behandling er helt adekvat. Den ble ihvert fall skrevet med en positiv intensjon. Vianmoder Sivilombudsmannen om å ta også de etterfølgendesetninger i brevet med i vurderingen.For det første var det A selv som opplyser at hunvil prøve alternativ behandling. Hennes klagebrevgjenspeiler likevel noe feilbaserte ideer omat hun har krav på henvisning til alternativ behandling,og på de somatiske betingelser somhun selv mener vil være relevant. Hennes fastlegehar vært henne behjelpelig, men vi har ment åmåtte gi henne rådgivning til hennes fordel.»2. Krav om retting av journal ved Y legesenterA ba Helsetilsynet om hjelp i forbindelse med etkrav om korrigering, sletting og tilføyelser i sin legejournalskrevet av lege E ved Y legesenter. Hun haddeforsøkt å ta spørsmålet opp med E uten å få svar,angivelig fordi han hadde permisjon fra sin stilling.Da hun tok spørsmålet opp med legesenteret, svartelege F kortfattet i brev: «Jeg har ikke anledning til ågjøre endringer i legejournal». I sitt svarbrev til A gatilsynet sin tilslutning til denne vurderingen og avslohennes krav.Ombudsmannen ba Helsetilsynet om å redegjørefor sitt syn på Fs rettslige adgang til å gjøre endringeri pasientjournalen. Det ble spurt om legesenteretv/F etter tilsynets oppfatning hadde behandlet kravetforsvarlig og hvorfor Helsetilsynet ikke hadde ansettdet nødvendig å innhente uttalelse fra As tidligerefastlege, E. Ifølge Helsetilsynets svarbrev til A kunnetilsynet «på ingen måte se» at forandringene hunønsket gjennomført «var vesentlige og/eller begrunnerat journalen inneholder direkte feil». Det ble herfraspurt om Helsetilsynet også hadde vurdert omopplysningene i journalen var mangelfulle, jf. helsepersonelloven§ 42, og hvorfor uttalelse fra Datatilsynettilsynelatende ikke var innhentet.Tilsynet svarte at rettingskravet gjaldt «de sammeforhold som hun kom med i tidligere krav på rettingog som etter Helsetilsynet i [fylket] gjelder irrelevanteforandringer». Etter tilsynets oppfatning villeinnhenting av særskilt uttalelse fra E ikke ført tilnoen annen konklusjon. Helsetilsynet vedgikk at Fhadde rettslig adgang til å vurdere om journalenskulle rettes, og skrev følgende om behandlingen avkravet:«Vi finner at hennes besvarelse av vår henvendelsevar svært kortfattet og heller ikke helt dekkende.På bakgrunn av vårt kjennskap til hele saken,vurderte vi likevel at saken var tilstrekkeligopplyst til at vi kunne fatte et vedtak. Etter enkonkret vurdering avslo vi As krav om retting ijournalen ført av lege E.»På spørsmål herfra om hvorfor det ikke var innhentetuttalelse fra Datatilsynet, svarte Helsetilsynet:«Når det gjelder Datatilsynet innhentet vi vurderingderfra i forhold til spørsmålet om endring ijournal fra ... legekontor. Datatilsynets uttalelseer av generell karakter og ga ikke føringer i forholdtil saken. Blant annet av hensyn til saksbehandlingstidenfant vi det ikke hensiktsmessig åinnhente ny uttalelse ved fremsetting av nyttkrav fra As side.Bestemmelsene i helsepersonelloven om innhentingav uttalelse fra Datatilsynet, er slik vioppfatter det absolutt og vi vil derfor for ettertiden- til tross for at vi mottar standardiserte svar -innhente uttalelse derfra. For As klage kan vi ikkeforstå at det har hatt betydning for resultatet isaken.»