Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4349sakshandsaminga, men seier ikkje noko om kva somer rett sakshandsaming, og det er det som er spørsmåleti denne saka. Det er med andre ord ikkje taleom vedtaket i høve til klagaren er gyldig, men korleishan kan få handsama gebyrklaga i samsvar medloven.Eg ber fylkesmannen handsame gebyrklaga ogsamstundes merke seg det eg har sagt om høvet tilforvaltningsloven og grunngjevinga av einskildvedtak.»Eg bad òg om å få ein kopi av fylkesmannen siavgjerd når ho låg føre.92.Nedsettelse/ettergivelse av ilagt tvangsmulkt –ulovlig oppført gjerde og levegg(Sak 2007/270)En kommune hadde ilagt to eiere av en eiendom entvangsmulkt på kr 1 000 pr. dag f.o.m. 1. april 2003inntil ulovlig oppført gjerde og levegg ble fjernet.Etter at saken var prøvet for tingretten og lagmannsretten,opplyste grunneierne 18. april 2006 at gjerdetvar fjernet. Det ble søkt om nedsettelse/ettergivelseav mulkten, men kommunen avslo søknaden.Etter klage vedtok fylkesmannen å nedsette halvpartenav den akkumulerte mulkten til kr 556 000.Etter en konkret vurdering av bl.a. tiltakets art,dets betydning for allmennheten og det forhold atgrunneierne brakte saken inn for retten, ba ombudsmannenfylkesmannen vurdere om det var grunnlagfor å sette ned mulkten ytterligere. Ombudsmannenuttalte at en samlet tvangsmulkt på kr 556 000 syntesuforholdsmessig høy og i dårlig samsvar med godforvaltningsskikk.I juni 2001 søkte tidligere eier av en eiendom om åfå bygge en brygge. Kommunen innvilget søknaden.Eiendommen ble i august 2001 overdratt til nye eieresom i løpet av sommeren 2002 oppførte bryggen.I tillegg ble det oppført en levegg langs bryggen motnord og på den sydlige delen av bryggen ble det sattopp et gjerde. Området var regulert til friområde igjeldende reguleringsplan. Kommunen fattet 23.september 2002 vedtak om at gjerdet og leveggenskulle rives og at det ville bli ilagt dagmulkt dersomdette ikke var gjort innen fastsatt frist.Nytt vedtak ble fattet 24. februar 2003 og fristfor riving og utgangspunkt for tvangsmulkt ble satttil 1. april 2003.Grunneierne klaget vedtaket inn for Fylkesmanneni Vestfold som 1. september 2003 stadfestetkommunens vedtak. Klagerne tok deretter ut stevningmot kommunen med påstand om at de haddeeksklusiv bruksrett til arealet mellom eiendommenog sjøen og mot staten for å få opphevet fylkesmannensvedtak om fjerning av gjerdet og leveggen somde påsto var ugyldig. Holmestrand tingrett og Agderlagmannsrett avsa dom i saken henholdsvis 1. desember2004 og 31. oktober 2005. Kommunen ogstaten ble frifunnet og saksøkerne ble ilagt saksomkostninger.Grunneierne anket dommen, men denble nektet fremmet til Høyesterett.I brev 20. mars 2006 opplyste grunneieren atgjerdet var tatt ned samtidig som hun søkte om ettergivelseav mulkten. Kommunen avslo søknaden.Grunneieren påklaget dette vedtak til Fylkesmanneni Vestfold som besluttet å ettergi påløpt tvangsmulktmed det halve.Grunneierens advokat brakte saken inn for ombudsmannen,og anførte bl.a. at fylkesmannens vedtakvar sterkt urimelig overfor henne. I denne sammenhengble det bl.a. vist til at bryggen «i utgangspunkteti sin helhet fremstår som privat, den liggertilnærmet oppi husveggen og den er ikke under noenomstendighet en del av en naturlig ferdselssti».Saken ble saken tatt opp med Fylkesmannen iVestfold. Fylkesmannen ble bedt om å opplyse dagmulktenseksakte akkumulerte beløp etter nedsettelsen.Det ble bedt om en nærmere redegjørelse forhvordan fylkesmannen kom frem til at ettergivelsenav halve mulkten ga et rimelig resultat, herunder omfylkesmannen vurderte om en større del skulle ettergis,eventuelt helt bortfalle. Videre ble det stiltspørsmål om hvordan fylkesmannen hadde vurdertog vektlagt merknaden i Agder lagmannsretts dom31. oktober 2005 om at «[e]ventuell innkreving avhele den pålagte dagmulkt vil ramme [grunneierne]svært hardt, og retten har merket seg at [regjeringsadvokaten]har påpekt at det er mulig å søke om nedsettelseog/eller ettergivelse». Under henvisning tilrettens videre uttalelse om at «verken gjerdet ellerleveggen hittil kan antas å ha vært til vesentlig sjenansefor noen beskyttelsesverdig interesse, jfr. herkommunens mer langsiktige planer for området»,ble det spurt om dette var ansett som et relevant momenti vurderingen av nedsettelse/ettergivelse avden påløpte mulkten, og hvilken vekt det i så fall varlagt på dette.Fylkesmannen opplyste i brev hit at dagmulktenseksakte akkumulerte beløp etter nedsettelse var på kr556 000. Det ble vist til at lagmannsretten avsto fra åprøve spørsmålet om mulktens beløp, at dette varopp til forvaltningens frie skjønn og at mulktensstørrelse ikke fremsto som sterkt urimelig eller vilkårligfor lagmannsretten. Fylkesmannen viste til atforvaltningsloven (fvl.) § 34 annet ledd (om hensynettil det kommunale selvstyre) lå «som en nervebak avgjørelsen, til tross for at beløpet ble nedsatt tildet halve». Fylkesmannen hadde vært i tvil om hunskulle gå i mot kommunen i et så skjønnsmessigspørsmål. Kommunens avslag fremsto som urimeligut fra tiltakets art og omfang, men det hadde aldri frafylkesmannens side vært vurdert å ettergi mulkten isin helhet eller å nedsette den ytterligere. Overtredelsenskarakter var vektlagt i formildende retning,men tiltaket var oppført i et regulert friområde, og«selv små tiltak vil således være i strid med planens