Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

74 Dokument nr. 42007–2008delsen gjelder også i tilsettingssaker, men det ergjort enkelte unntak i forskrift 15. desember 2006 nr.1456 § 16 (tidligere forskrift 21. november 1980 nr.13 om partsoffentlighet i saker om tilsetting i den offentligeforvaltning § 3). Utgangspunktet er at søkerenhar rett til å gjøre seg kjent med de deler av etdokument som inneholder opplysninger om partenselv - både faktiske opplysninger og vurderinger.For vurderinger er det gjort begrensninger i innsynsrettenetter § 16 andre punktum for vurderinger somer gjort eller gitt av:«a) tilsettingsorganet eller innstillingsmyndigheteneller noen som forbereder saken for disseeller uttaler seg i egenskap av særlig rådgivereller sakkyndig for dem,b) partens nåværende eller tidligere arbeidsgivereller overordnet eller noen som har handletpå vegne av disse,c) partens nåværende eller tidligere oppdragsgivereller i særlige tilfeller person som partenhar hatt nær yrkesmessig kontakt med.»Skillet mellom vurderinger og faktiske opplysningerfår følgelig betydning for en søkers rett til innsyn.Sondringen er den samme som i forvaltningsloven§ 18, og grensen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 3(1976-77) side 79:«Begrepet «faktiske opplysninger» som lovenbruker i dag, er meget omfattende. Ikke bare harparten rett til å gjøre seg kjent med spesifikke ogpresise faktiske opplysninger, som f.eks. arealoppgaver,men også med opplysninger som ihøy grad bygger på vurderinger. I en konsesjonssakvil parten f.eks. ha rett til å gjøre seg kjentmed opplysninger om bonitet, rentabilitet ogdrivverdighet. Den karakteristikk som gis av enbestemt person, må reknes som faktisk opplysningi hvert fall når den bygger på konkrete hendinger,f.eks. må uttrykk som «drikkfeldig» eller«alkoholmisbruker» reknes til denne kategori.»I denne saken er det på det rene at flere av karakteristikkenesom kommunen har benyttet i sin vurderingav søkernes personlige kvalifikasjoner nødvendigvisbygger på konkrete hendelser. Kommunen harselv opplyst at det er lagt vekt på slike faktiske opplysningerved vurderingen av klagernes skikkethet forstillingen. Det er grunn til å understreke at kommuneni ettertid ikke har adgang til å fjerne opplysningenefra saken for å unngå at klagerne får innsyn i opplysningerde har krav på å se og uttale seg om.På denne bakgrunn ber jeg om at kommunenvurderer klagernes rett til innsyn på nytt.5. Kommunens vurdering av klagerneskvalifikasjonerDet er på det rene at de fire klagerne var formelt kvalifiserttil stillingen som kulturkonsulent. Tilsettingsmyndighetensvurdering av deres personlige kvalifikasjonerberor på bevismessige og skjønnsmessigeforhold som jeg har begrenset mulighet for å overprøve.Jeg har imidlertid anledning til å uttale meg omtilsettingsmyndighetens avgjørelse i tilfeller der det erholdepunkter for at tilsettingsorganet har lagt vekt påusaklige eller utenforliggende hensyn, eller der avgjørelsenfremstår som «klart urimelig», jf. ombudsmannsloven22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd.Ettersom denne saken ikke var tilstrekkelig opplysti forhold til klagerne da tilsettingen ble gjort,kan jeg ikke utelukke at tilsettingsmyndigheten harlagt vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn.Men jeg har heller ikke grunnlag for å fastslå om deter, eller ikke er, lagt vekt på slike hensyn.Tilsettingen er nå gjennomført, og den tilsattehar ikke vært part i saken for ombudsmannen. Minundersøkelse av klagen får derfor ingen konsekvenserfor den avgjørelsen tilsettingsmyndigheten hartruffet.Jeg ber likevel X kommune om å innrette behandlingenav fremtidige tilsettingssaker i tråd medlovens regler om utredningsplikt og søkeres rett tilinnsyn og imøtegåelse av nye opplysninger.»Etter min uttalelse holdt kommunen to møter medklagerne og ga beklagelse offentlig og overfor klagernepersonlig. Kommunen ga også klagerne økonomiskkompensasjon og dekket deres advokatutgifter.Videre ble klagerne gitt innsyn i vurderinger avdem. Rådmannen innskjerpet taushetsplikten overforde som kunne ha blitt kjent med sakens innhold,og det ble bestemt at det skulle iverksettes opplæringfor å forbedre saksbehandlingen i tilsettingssaker.Jeg uttalte at dette var en konstruktiv og godoppfølging av min uttalelse.21.Tilsetting av fast formann for Stavangeroverformynderi(Sak 2007/137)Personal- og organisasjonsdirektøren i Stavangerkommune tilsatte fast formann for overformynderiet.Stillingen ble ikke kunngjort offentlig.Ombudsmannen fant at det forelå «begrunnettvil» om personal- og organisasjonsdirektøren haddemyndighet til å foreta tilsetting av formann foroverformynderiet. Det var uklart om kommune-/bystyretsmyndighet etter vergemålsloven § 28 annetledd første punktum til å tilsette fast formann foroverformynderiet var delegert, og videre hvordanden faste formannen rapporterer til personal- og organisasjonsdirektøren,jf. kommunens tilsettingsreglementhvoretter direktører ansetter i stillinger somrapporter direkte til seg. Ombudsmannen uttalte videreat stillingen skulle vært lyst ut. Kommunen blebedt om å vurdere saken på ny.Kommunen vurderte saken på nytt, og innhentet iden forbindelse en utredning fra Kommunenes Sentralforbundder det ble lagt til grunn at personal- ogadministrasjonsdirektøren hadde myndighet til å fo-