Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4149møtet 7. juni 2005. I brevet hit har Arbeids- og velferdsdirektoratetuttalt at «Det er en selvfølge at brukerskal få kopi av aktivitetsplanen». Om A ikke fikken kopi av det aktuelle avtaleutkastet vil kritikkverdighetenav en slik unnlatelse avhenge av om AetatBergen mente avtaleutkastet var å anse som et påleggtil A ettersom det ikke ble inngått noen avtalemed A i møtet 7. juni 2005.Vedtaket 8. juni 2006 kunne med fordel gjortklarere rede for Aetat klage- og ankekontorets synpå dette spørsmålet. Her heter det kun:«[Aetat Bergen viste til] at klager heller ikkeønsket å underskrive Avtale om aktivitet.»Lenger ut i vedtaket heter det:«Aetat stiller krav om aktivitet til klager. Detstilles krav om at klager innen 08.07.05 skal søkepå 20 jobber, melde seg til Manpower og Adeccosamt abonnere på jobbmail på aetat.no.»Slik jeg forstår vedtaket 8. juni 2006, synes detnærliggende å legge til grunn at verken Aetat Bergeneller Aetat klage- og ankekontoret anså de aktivitetskravA fikk i møtet 7. juni 2005 som forskriftsmessigepålegg i henhold til dagpengeforskriften § 4-1. Itillegg til at A tilsynelatende verken fikk oppgitt Aetatshjemmel for de krav som ble stilt ham, eller fikkkopi av «aktivitetsplanen» viser jeg særlig til at vedtaket8. juni 2006 heller ikke kommenterer hvorledesA fulgte opp/ikke fulgte opp de krav som ble stiltham i møtet 7. juni 2005.De krav som Aetat Bergen stilte til A i møtet 7.juni 2005 kan vanskelig anses som pålegg i henholdtil dagpengeforskriften § 4-1 som kunne sanksjoneresmed bortfall av ventestønaden om de ikke blefulgt opp. A fikk verken oppgitt lov- eller forskriftshjemmelenfor de krav som ble stilt til ham ellermottok noe dokument hvor disse kravene fremgikk.Aetat Bergen synes ikke i tiden etter møtet 7. juni2005 å ha fulgt opp A i forhold til de krav som skalha blitt stilt til ham da. Vedtaket fra Aetat Bergen16. juni 2005 om «gjenopptak av stønadsperiode»hvor vilkårene han måtte oppfylle for å få utbetaltdagpenger ble angitt slik:«Utbetaling av dagpenger skjer etter anvisningfra Aetat så lenge du opprettholder meldepliktensom arbeidssøker og vilkårene i loven er oppfylt.»Kravene som ble stilt til A i møtet kan vanskeliganses som pålegg i henhold til dagpengeforskriften§ 4-1 som kunne sanksjoneres med bortfall av ventestønadenom de ikke ble fulgt. Jeg går derfor ikkenærmere inn på om det var urimelig av Aetat Bergeni møtet 7. juni 2005 å stille krav til A om å søke 20jobber innen 8. juli 2005.Etter det som fremgår av saksdokumentene haddeA heller ikke fått noe pålegg i henhold til dagpengeforskriften§ 4-1 om å registrere seg med egetnavn på aetat.no. Det synes da ikke å være i samsvarmed sanksjonsregelen i forskrift om arbeidsmarkedstiltak§ 10-3 annet ledd jf § 10-2 nr 3 å ta med ibetraktningen av om A fortsatt var «reell arbeidssøker»etter at han ikke kom til møtet han var innkalttil 12. desember 2005, at han kun hadde registrertseg som anonym på aetat.no og at han ikke ønsket åendre denne statusen.Jeg har påpekt enkelte forhold som gir grunnlagfor tvil om vedtaket om bortfall av ventestønad varfattet på et riktig rettslig grunnlag. NAV Klage oganke Sør bes derfor om å behandle denne saken pånytt.»42.Virkningstidspunkt for tilståelse avrehabiliteringspenger – veiledningsplikt/informasjonsansvar(Sak 2007/593)Saken gjelder trygdens veiledningsplikt og informasjonsansvar.På Aetats anbefaling søkte A om uførepensjon.Trygdens organer var ikke enig i Aetats uttalteoppfatning om at A oppfylte vilkårene for å fåuførepensjon. Likevel tok verken trygdekontoret ellerfylkestrygdekontoret kontakt med A for å informerehenne om at Aetats anbefaling ikke var rettsligholdbar før uførepensjonssøknaden ble avslått.Ombudsmannen mente veiledningsplikten etterforvaltningsloven § 11 innebærer at trygdekontoretumiddelbart etter å ha mottatt søknaden om uførepensjonskulle ha tatt kontakt med A for å rette opp iAetats feil ved å forklare A at Aetats anbefaling ikkekunne forstås slik at det var sikkert at hun kvalifisertefor uførepensjon. Ombudsmannen ba Arbeids- ogvelferdsdirektoratet om å se på saken på nytt og vurdereom det er noe som kan gjøres overfor A for åbøte på de feil som ble begått av Aetat og trygdekontoret.A arbeidet som renholder og fabrikkarbeider. Hunble sykemeldt i april 1995 på grunn av psykiske plagerog smerteplager. Hun mottok sykepenger i ett årog deretter rehabiliteringspenger frem til november1997. Hun fremmet så krav om yrkesrettet attføring,og saken hennes ble 29. september 1997 overført tilAetat. Hun gjennomførte arbeidsutprøving/trening,hovedsakelig i 50 % stilling. Forsøk på attføring bleendelig avsluttet 30. august 2002. Ved brev fra AetatFredrikstad 2. oktober 2002, som ble sendt med kopitil A, ble saken hennes sendt tilbake til Fredrikstadtrygdekontor. I dette brevet fra Aetat Fredrikstad hetdet blant annet:«Viser til legeerklæring og rapport fra FredrikstadAttføringssenter og til attføringssøker somskal søke om uføretrygd.Etter en helhetsvurdering sendes saken tilbaketil Trygdekontoret. Aetat kan ikke se at A kannyttiggjøre seg noen former for tiltak. Etter test-