Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

184 Dokument nr. 42007–2008takelse, kan jo foreldrene i utgangspunktet når somhelst bestemme at barnet skal flytte hjem igjen. Nårbarnevernet har vært medvirkende ved plasseringensom i dette tilfellet, kan det også stilles spørsmål omdet ikke foreligger en plassering etter barnevernloven§ 4-4 femte ledd. Barnevernets gjentatte oppfølgingog iverksetting av hjelpetiltak, og hensynet til søstrenesbeste, taler for at barnevernet ikke kan skyve enavklaring av ansvarsforholdene mellom A og barneverntjenestenfra seg ved å ikke ønske å bruke adgangentil å godkjenne ham som fosterhjem.Jeg finner etter dette at det knytter seg begrunnettvil til den forståelse og vurdering av§ 4-7 som forvaltningen har foretatt i denne saken.KonklusjonUavhengig av om det er klageadgang på avgjørelseom fosterhjem eller ikke, har fylkesmannen tilsynsansvarmed at kommunen utfører de oppgaver den erpålagt etter loven. Jeg ber fylkesmannen om å undersøkenærmere barneverntjenestens forståelse avrettsgrunnlaget for i dette tilfellet å la være å brukesin adgang etter § 4-7 til å godkjenne foreldrenesplassering av barna hos broren.Jeg ber om å bli holdt orientert om utfallet av dennye behandlingen av saken.»Navneendring, folkeregistrering55.Endring av navn på barn når det pågår sak omforeldreansvar(Sak 2006/1698)I forbindelse med en klagesak om navneendring påbarn når det pågår sak om foreldreansvaret, blespørsmål om praksis med å stille saken i bero tattopp med Justisdepartementet på generelt grunnlag.Departementet redegjorde for det rettslige grunnlagetfor en slik praksis, og for informasjon til folkeregistreneog fylkesmannsembetene.Ombudsmannen la til grunn at det var rettsligadgang til å stille en sak i bero, men ba departementetavklare enkelte spørsmål for veiledning til folkeregistreneog fylkesmennene. Departementet ba deretterBarnelovutvalget om synspunkter på aktuellespørsmål i ombudsmannens uttalelse.A hadde foreldreansvaret alene for et mindreårigbarn. Hun sendte melding til folkeregisteret om navneendring,som ble godtatt. Etter klage fra faren blevedtaket omgjort, fordi han hadde reist sak om foreldreansvaretfør vedtaket om navneendring var fattet.Fylkesmannen stadfestet omgjøringsvedtaket.A klaget til ombudsmannen, som tok generellespørsmål opp med Justisdepartementet. I rundskrivG-150/91 til den tidligere navneloven 29. mai 1964nr. 1 fremgikk det at fylkesmannen i saker der detvar søkt om bevilling, burde vurdere om navnesaken,av hensyn til barnet, burde stilles i bero når detvar kjent at sak om foreldreansvar var reist. Det bleherfra stilt spørsmål om det også etter den nye navneloven7. juni 2002 nr. 19 hadde vært meningen åopprettholde praksisen med berostillelse. Det blevist til rundskriv G-20/2002 til navneloven av 2002,der en slik praksis ikke er omtalt. Departementet bleogså bedt om å redegjøre for det rettslige grunnlagetfor en slik praksis, samt opplyse om hvilken informasjonsom er gitt til folkeregistrene og fylkesmannsembetene.Videre ble det vist til at det ut fraandre klagesaker til ombudsmannen kan synes somom folkeregistre og fylkesmenn har praktisert berostillelsenoe forskjellig og at dette har ført til omgjøringer,noe som innebærer flere navneendringer forbarnet.I svarbrev fra Justisdepartementet ble det opplystat spørsmålet om berostillelse ikke er særskilt kommenterti forarbeidene til navneloven av 2002, verkeni NOU 2001: 1 eller Ot.prp. nr. 31 (2001-2002).Ved utarbeidelsen av rundskriv G-20/2002 ønsketdepartementet å holde spørsmålet om videreføringav praksisen med berostillelse åpent. Departementetmente at det var rettslig grunnlag for dette når spørsmåletikke var omtalt i lovforarbeidene.Departementet viste videre til at den av foreldrenesom ikke har del i foreldreansvaret ikke er part isaken, men antok at dette ikke hindrer at navnesakeni enkelte tilfeller kan stilles i bero. Det ble vist til athovedregelen etter barneloven 8. april 1981 nr. 7 erat den forelderen som ønsker del i foreldreansvaret,skal få det, og at det derfor kan hevdes at det vil væreurimelig overfor den av foreldrene som ikke hardel i foreldreansvaret, at folkeregisterets kjennskaptil at sak om foreldreansvar er reist - på det tidspunktetsom melding inngis - ikke skal føre til at navnesakenblir stilt i bero.Departementet redegjorde videre for at det haddemottatt et vedtak fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelagfra 2004 om berostillelse, og at departementet etterdette vurderte den praksis som lå til grunn og atdet kom til at det ikke var grunnlag for å gripe inn ipraksis slik den syntes å utvikle seg.I rundskriv G-20/2002 er fylkesmennene bedtom å oversende til departementet alle vedtak der folkeregisteretsvedtak omgjøres og vedtak av prinsipiellbetydning, for slik å bli holdt orientert om fylkesmennenespraksis etter navneloven av 2002. Departementetopplyste at det ved senere henvendelser frafolkeregistre, fylkesmenn og publikum har orientertom det departementet er kjent med av praksis omden aktuelle problemstillingen.Med sikte på å oppnå en enhetlig praksis oppfordresfylkesmennene i rundskrivet til å opprettholdeen utstrakt kontakt og utveksle informasjon om bl.a.