Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

234 Dokument nr. 42007–2008«Imidlertid var det naturlig å søke dokumenteneverifisert når Sivilombudsmannen hadde anmodetom det.»Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. InnledningVed Utlendingsdirektoratets beslutning 27. oktober2006 synes det sentrale spørsmålet i saken, klagerenskrav om å få endret opplysninger om sin identitet,å ha funnet sin løsning. Utlendingsdirektoratetsbehandling av identitetsspørsmålet og direktoratetsredegjørelser hit gir likevel grunn til enkelte merknaderfra min side.2. Utlendingsdirektoratets forståelse av brevetherfra 6. april 2006Direktoratet har flere ganger gitt uttrykk for at dethar forstått brevet herfra som en anmodning om å fågjennomført en verifikasjon av de nye identifikasjonsdokumenteneklageren hadde fremlagt, jf. direktoratetsbeslutning 27. oktober 2006 og brevet hit16. mars 2007.Det følger av Instruks for Stortingets ombudsmannfor forvaltningen 19. februar 1980 § 6 at enklage som ombudsmannen tar opp til nærmere undersøkelsei alminnelighet skal legges frem for detforvaltningsorgan eller den tjenestemann klagengjelder. Av samme bestemmelse fremgår det at ombudsmannenavgjør hvilke skritt som skal tas til avklaringav saksforholdet og at han kan innhente deopplysninger som finnes nødvendige i samsvar medbestemmelsene i ombudsmannsloven 22. juni 1962nr. 8 § 7.Jeg vil for ordens skyld understreke at det forholdat direktoratet i brevet herfra 6. april 2006 blebedt om å besvare spørsmål om hvorfor det ikkehadde verifisert dokumentene og bedt om å redegjørefor sine vurderinger vedrørende dette, ikke innebaren anmodning herfra om å foreta en slik verifikasjon.Dette er også understreket i brev herfra 4. januar2007 til direktoratet. En annen sak er at spørsmålenesom stilles herfra kan gi forvaltningsorganetgrunn til å foreta en ny vurdering av det som er gjorti saken.3. Utlendingsmyndighetenes saksbehandling iforbindelse med den første endringen avklagerens identitetDet er i første rekke spørsmålet om endring av klagerensidentitet tilbake til A født 22. oktober 1958,og vurderingen av de fremlagte dokumentene i denneforbindelse, som har stått i fokus for undersøkelseneherfra. Jeg finner det likevel naturlig å knytteenkelte merknader til utlendingsmyndighetenes opprinneligeendring av klagerens identitet til B født 20.august 1957. Disse forholdene utgjør en sentral delav bakgrunnen for vurderingen av hovedspørsmålet isaken.Justis- og politidepartementet tilbakekalte i vedtak23. mars 1994 klagerens oppholdstillatelse underhenvisning til at det var avdekket at klageren tidligerehadde søkt om asyl i Tyskland under en annenidentitet og at passet som der var fremlagt var verifisertsom ekte. Det ligger implisitt til grunn for departementetsvedtak at klagerens oppgitte identitet iNorge, A født 22. oktober 1958 og borger av X, ikkeble ansett som riktig. Departementet uttalte segimidlertid ikke uttrykkelig om spørsmålet og noenformalisert beslutning om endring av klagerensidentitet ble ikke truffet. Dette må sies å være ensvakhet ved vedtaket som kan ha vært med på å pregeden videre saksbehandlingen.Utlendingsmyndighetene fulgte ikke opp denforståelsen som lå til grunn for departementets vedtakmed en identitetsendring i utlendingsregisteretog folkeregisteret. Heller ikke da klagerens fødelandble endret til Y etter at klageren selv hadde erkjent athan ikke kom fra X, ble hans navn og fødselsdatoendret i samsvar med utlendingsmyndighetenes oppfatning.I årene 1994 til 2000 hadde utlendingsmyndigheteneen rekke foranledninger til å ta tak i identitetsendringsspørsmåleti forbindelse med at klagerenfremmet flere søknader i den identiteten som ifølgeutlendingsmyndighetene var uriktig. Det synes bl.a.å ha vært tilfellet for søknaden som lå til grunn for atklagene ved direktoratets vedtak 3. juli 1995 ble innvilgetarbeidstillatelse i familiegjenforeningsøyemed.Direktoratet har i svaret hit 27. oktober 2006vist til at denne tillatelsen ble gitt til B født 20. august1957. A født 22. oktober 1958 var imidlertidoppgitt som alias og identitetsspørsmålet ble ikkenærmere berørt i vedtaket.I de påfølgende årene ble søkerens ulike søknaderinnvilget eller avslått i identiteten A født 22. oktober1958. Det fremstår som påfallende at klagerenfikk innvilget utlendingspass fra norske utlendingsmyndigheterpå den identiteten som ble ansett som«avklart uriktig». Direktoratet har i svaret hit gitt uttrykkfor at det skyldtes en inkurie at disse vedtakeneble gitt i den «gamle» identiteten. Uansett årsakfremstår det likevel som uheldig og det forhold at utlendingsmyndighetenefortsatte å forholde seg tilklageren under denne identiteten kan ha vært egnettil gi ham et inntrykk av at utlendingsmyndigheteneaksepterte denne.Det var først i forbindelse med klagerens søknadom statsborgerskap at direktoratet i brev 21. januar2000 til Oslo politidistrikt tok opp den manglendeendringen av identiteten i utlendingsregisteret. Detteresulterte i at politidistriktet innkalte klageren tilsamtale, der han fastholdt navnet og fødselsdatoensom han hele tiden har oppgitt overfor norske myndigheter.I mars 2000 endret politidistriktet likevelidentiteten i utlendingsregisteret til B født 20. august1957 under henvisning til departementets vedtak 23.