Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 475reta tilsettingen. Det ble erkjent at stillingen burdevært lyst ut offentlig, men dette påvirket ikke gyldighetenav tilsettingsvedtaket. Formannskapet tok utredningen«til orientering», noe som innebar atkommunen ikke ville foreta seg ytterligere i saken.Ombudsmannen mente det fortsatt var begrunnettvil om personal- og administrasjonsdirektøren haddeden nødvendige myndighet til å foreta tilsettingen,men var enig i at det etter omstendighetene varriktigst å la saken bero.Den tidligere faste formannen for Stavanger overformynderisa i brev 4. september 2006 opp stillingenmed virkning fra 31. mars 2007. Ved personal- ogorganisasjonsdirektørens brev 22. november 2006ble en lokal advokat tilsatt som ny fast formann medtiltredelse 1. april 2007. Han ble tilsatt uten at stillingenhadde vært utlyst.En annen advokat hjemmehørende i Stavangerklaget til ombudsmannen og anførte særlig at det låtil formannskapet, eventuelt bystyret, å tilsette fastformann for overformynderiet, og at stillingen skullevært kunngjort offentlig.Stavanger kommune ble i brev herfra spurt ombystyret hadde truffet vedtak om delegasjon av detsmyndighet etter vergemålsloven § 28 annet ledd til åansette fast formann for overformynderiet, herunderom tredje ledd i tilsettingsreglementets punkt «[a]nsettelsesmyndighet»etter kommunens syn var å ansesom slikt delegasjonsvedtak. I denne sammenhengba ombudsmannen om en redegjørelse for hvordanden faste formannen rapporterer til personal- og organisasjonsdirektøren,og det ble spurt om det ersærtrekk ved stillingen som fast formann for overformynderietsom kan ha betydning for tilsettingsmyndighetfor denne stillingen.Videre ble kommunen bedt om gjøre greie forbakgrunnen for at stillingen ikke ble kunngjort offentlig.Det ble spurt om på hvilket grunnlag kommunenla til grunn at overformynderiet ville blioverført til staten i løpet av to - tre år, og om to - treår er en kortvarig tilsetting i en stilling som dette.Ombudsmannen stilte også spørsmål om betydningenav tidsmomentet under henvisning til at den tidligerefaste formannen sa opp sin stilling med om lagsyv måneders varsel.Endelig ble kommunen bedt om å vurdere betydningenav eventuelle feil.Kommunen svarte at det ikke var gjort «særskiltvedtak om delegering av ansettelsesmyndighet forfast formann i overformynderiet», men at denne stillingen«behandles på lik linje med øvrige stillingerpå tilsvarende nivå». Ettersom fast formann foroverformynderiet etter kommunens syn rapporterertil personal- og organisasjonsdirektøren, er det hunsom foretar denne tilsettingen, jf. bystyrets prinsippvedtak13. desember 1993. Det ble lagt ved et organisasjonskarthvor overformynderiet var plassert underdirektør for personal og organisasjon. Om stillingenskarakter skrev kommunen:«Stilling som fast formann i overformynderiet erspesiell i den forstand at funksjonen er tillagt enadvokat. Dette er gjort av praktiske hensyn, oghar fungert meget tilfredsstillende. Den faste formannenarbeider på selvstendig grunnlag og harvidere faste møter med de to valgte overformynderne.Stillingens spesielle karakter har ikke betydningfor ansettelsesmyndigheten i kommunen.»Ut fra den offentlige interessen stillingen visteseg å ha så kommunen at stillingen burde ha værtlyst ut, slik faste stillinger i kommunen normalt blir.Det ble også vist til at kommunen hadde god tid tilansettelsesprosedyren.Kommunen antok at overformynderiet vil blioverført til staten i løpet av to - tre år fordi det bleforeslått i NOU 2004: 16 Vergemål med høringsfrist22. februar 2005, og på grunnlag av kontakt medJustisdepartementet sommeren 2006 hvor det bleopplyst at det ble arbeidet med saken. Det ble vist tilat høringsuttalelser støttet opp om forslaget om statligovertakelse. Ut fra kommunens perspektiv om athver ansettelse er «en investering», anså kommunento - tre år for å være en kortvarig ansettelse.Ettersom det etter kommunens syn ikke var begåttformelle feil, forelå det ikke feil som kunne habetydning for avgjørelsen i tilsettingssaken.Klageren anså det ikke for dokumentert at myndighetentil å tilsette fast formann for overformynderietvar delegert fra bystyret i Stavanger kommune.Hun kunne heller ikke se at den faste formannenrapporterte til personal- og organisasjonsdirektøren.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Innledningsvis presiserer jeg at ombudsmannensundersøkelser i denne saken gjelder rettslige spørsmålomkring myndigheten til å tilsette formann foroverformynderiet. Spørsmål knyttet til kvalifikasjonenetil den som er tilsatt som fast formann for Stavangeroverformynderi har ikke vært undersøkt ellervurdert. Vedkommende har for øvrig ikke vært part iombudsmannssaken.Myndighet til å tilsette fast formann foroverformynderietOverformynderiets faste formann «ansettes av kommunen»,jf. vergemålsloven 22. april 1927 § 28 annetledd første punktum. Uttrykket «kommunen» avløste«formannskapet» ved lov 11. juni 1993 nr. 85om endringer i særlovgivningen for kommuner ogfylkeskommuner. Om endringen heter det i Ot.prp.nr. 59 (1992-1993) punkt 4.9 bl.a.:«Vergemålsloven §§ 20, 22, 24, 27 tredje ledd,28 annet ledd, 29 femte ledd og 69 foreslås dermedendret slik at formannskapets myndighet tilleggeskommunen v/kommunestyret. Etter devanlige delegasjonsprinsippene i kommuneloven