Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

332 Dokument nr. 42007–2008nadsmaterialet. Dersom klagers beregninger er korrekte,vil tiltakets høyde overstige det tillatte. Dettesynes også erkjent av fylkesmannen. Bare ut frasaksdokumentene er det naturlig nok vanskelig formeg å danne meg et tilstrekkelig klart bilde av defaktiske forholdene på stedet til å treffe en endeligkonklusjon på dette spørsmålet. Jeg må nøye megmed å vise til at den beregningsmetoden fylkesmannenhar angitt i redegjørelsen hit, ikke gir grunn tilmerknader.Klager har anført at bygget oppføres på en såle,og han har lagt ved et bilde som skal vise at dettestemmer. Fylkesmannen har ikke ønsket å kommenteredette bildet, men viser til at de godkjente tegningeneviser at det ikke skal bygges på en såle, og atbygg på en såle vil være i strid med byggetillatelsen.Den skriftlige arbeidsformen ved mitt kontor gjør atjeg ikke bare ut fra bildet klager har lagt ved, kanlegge til grunn at bygget oppføres på en såle. Jeg bemerkerimidlertid at dersom så er tilfelle, vil det værenødvendig å vurdere tiltaket (på ny) opp mot byggetillatelsen.5.3 Plasseringen av ny bygningskropp og forholdettil tidligere og nåværende reguleringsplanPlasseringen av tiltakets bygningskropp må vurderesopp mot reguleringsplanen som kom til anvendelsepå vedtakstidspunktet. Jeg nevner for ordens skyld atbygningskroppen er i tråd med reguleringsplanensom ble vedtatt 8. juni 2006, uten at dette kan væreavgjørende for saken her.I kommunens vedtak 13. september 2001 uttalesfølgende om bygningskroppens forhold til reguleringsplanen:«I god tid før søknad om igangsettingstillatelsesendes inn, må det sendes inn søknad om en ikkevesentlig endring av reguleringsplanen for omleggingav gangvei fra eksisterende byggs nordsidetil byggets sør- og østside. Det må også sendesut nabovarsler i den forbindelse.»Ut over dette er forholdet til reguleringsplanenikke nevnt i vedtaket.Fylkesmannen la i sitt vedtak 13. mai 2002 tilgrunn at bygget var innenfor byggegrensen, men hari brev hit 4. juli 2006 erkjent at dette ikke var riktig.Dispensasjon for bygging som omsøkt ble imidlertidetter fylkesmannens oppfatning gitt implisitt vedkommunens vedtak i 2001, og den manglende angivelseni vedtaket måtte ses på som en svikt ved vedtaketsbegrunnelse.Plan- og bygningsloven oppstiller så vel prosessuellesom materielle vilkår for å gi dispensasjon.Prosessuelt krever bestemmelsen at det normalt søkesom dispensasjon. Materielt krever bestemmelsenat det må foreligge «særlige grunner» som tilsier atdispensasjon gis. Myndigheten til å dispensere erlagt til kommunen.Det foreligger ingen uttrykkelig søknad om dispensasjonfra tiltakshavers side, og det følger hellerikke av kommunens vedtak 13. september 2001 at endispensasjonsvurdering ble foretatt før tillatelse tiloppføring ble gitt.Lovens krav til «særlige grunner» forutsetter atkommunen foretar en helhetsvurdering basert på forholdenei den konkrete saken, og tar stilling til omhensynene bak dispensasjonsønsket veier tyngre ennhensynene bak bestemmelsen som det er aktuelt ådispensere fra.Jeg understreker at når det i plbl. § 7 oppstilles etkrav om «særlige grunner» for å kunne dispensere,må vedtaket ikke etterlate tvil om at kommunen faktiskhar vurdert spørsmålet. Det må med andre ordfremgå av vedtaket at gjeldende regelverk er fraveket,og dessuten hvilke vurderinger som ligger tilgrunn for avgjørelsen. Fremgår ikke disse vurderingeneuttrykkelig, vil det være vanskelig for berørteparter å ivareta sine rettigheter, samtidig som forvaltningslovenskrav til begrunnelse naturlig nok ikkekan anses oppfylt.I saken her er det ikke nødvendig å gå nærmereinn på hvorvidt det kan tenkes tilfeller hvor dispensasjonetter plbl. § 7 må anses å være gitt implisitt,uten at det fremgår direkte av vedtaket at og på hvilketgrunnlag gjeldende regelverk er fraveket. Jegkan uansett ikke slutte meg til fylkesmannens vurderingav at dispensasjon fra byggegrensene fremgårforutsetningsvis av kommunens vedtak 13. september2001.Det er naturlig å forstå kommunens vedtak slik atdispensasjonsspørsmålet ikke er vurdert. Hvis så ertilfelle, vil det uansett være feil å karakterisere mangelenved kommunens vedtak som en svikt i begrunnelsen.Jeg ber fylkesmannen vurdere spørsmålet pånytt, og jeg bemerker for ordens skyld at jeg harvanskelig for å se at det er rom for å vurdere feil avdenne art opp mot gyldighetsregelen i forvaltningsloven§ 41. Utgangspunktet når forvaltningen ikkehar foretatt de avveininger hjemmelsgrunnlaget foreskriver,vil være at avveiningene skal foretas i ettertid,ikke at det vurderes om feilen kan ha virketbestemmende på vedtakets innhold.5.4 ReguleringsendringeneArendal kommune vedtok 21. oktober 2004 å gjennomføremindre vesentlige endringer av gjeldendereguleringsplan ved at tiltakshavers bygg ble tillattplassert ut over byggegrensene i reguleringsplanen.Eksisterende gang- og sykkelvei ble også flyttet frabaksiden av bygget til området mellom nybygget ogsjøen. Jeg tar i det følgende utgangspunkt i at de aktuelleendringene etter sin art kunne gjennomføressom «mindre vesentlige».Mindre vesentlige endringer av reguleringsplanenkan gjøres av det faste utvalget for plansaker,uten at endringene blir til gjennom den demokratiskeprosessen som ligger til grunn for ordinære endringerav reguleringsplanen etter plbl. §§ 27-1 og 27-2.