Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

374 Dokument nr. 42007–2008skjønnet som gjelder hvorvidt det skal gis fritakeller ikke.»Spørsmål 4Det fjerde spørsmålet gjaldt tolkningen av konsesjonsloven§ 5 annet ledd:«På bakgrunn av ombudsmannens erfaringer omat boplikt «opprettholdes» etter bestemmelsen ikonsesjonsloven § 5 annet ledd, jf. første ledd,bes departementet redegjøre for om denne bestemmelsener å forstå som et hjemmelsgrunnlagfor å pålegge boplikt eller som en betingelse forkonsesjonsfrihet.Departementet bes dernest gjøre rede for om,og i tilfelle nærmere begrunne hvorfor, kriteriet«jord- og skogbrukseiendommer», jf. konsesjonsloven§ 5 annet ledd, skal forstås på en annenmåte enn odelslovens kriterium om at eiendommenmå kunne «nyttast til landbruksdrift»,jf. odelsloven § 1.Er det etter departementets syn adgang til åpålegge boplikt etter konsesjonsloven når landbruksmyndighetenehar kommet til at odelsloven- fordi eiendommen ikke anses som odelsjord -ikke gir hjemmel for boplikt? Krever dette i tilfelleen ordinær konsesjonsbehandling etter konsesjonslovensalminnelige regler?»Til dette hadde departementet følgende merknad:«Departementet mener at konsesjonsloven § 5annet ledd er et vilkår for konsesjonsfrihet, ingenhjemmel for å pålegge bo- og driveplikt. Dettefølger av lovens ordlyd....I rundskriv M-2/2004 angir departementet ennedre grense for de eiendommer der det oppstårboplikt etter konsesjonsloven § 5 andre ledd.Grensen er knyttet til lovens arealgrenser sammenholdtmed uttrykket «jord- og skogbrukseiendom»,jf. ordlyden i loven.Det foreligger lang og fast forvaltningspraksisfor å tolke uttrykket «jord- og skogbrukseiendom»i konsesjonsloven på en noe annen måteenn uttrykket må kunne «nyttast til landbruksdrift»jf. odelsloven § 1. Et eksempel som viserdette er gjeldende rundskriv M-2/2004. I tidligererundskriv er dette utdypet ytterligere (se foreksempel rundskriv M-29/95). Gjeldende rundskrivgir anvisning på helhetsvurdering som skillerseg noe fra den vurdering som er lagt tilgrunn i rettspraksis knyttet til odelsloven § 1.Det skal foretas en vurdering av den avkastningensom eiendommen kan gi. Denne vurderingener ikke fullt ut sammenfallende med rettspraksisetter odelsloven fordi det i rettspraksis også leggesvekt på andre forhold enn de rent økonomiske,se som eksempel Rt. 1998 s. 450 (Vesterøya)hvor det bl.a. ble lagt vekt på eiendommens adkomst.I tillegg gir omtalen i rundskrivet anvisningpå hva som er «mulig», ikke som i sakeneetter odelsloven hva som er påregnelig drift ifremtiden. I praksis har departementet imidlertidliten grunn til å anta at disse nyanseforskjellenereelt sett fører til forskjellig resultat ved den avveiningensom skjer.Disse tolkingsforskjellene bør etter departementetsvurdering ses i lys av at odelsloven ogkonsesjonslovens regler om bl.a. arealgrenserhar vært nokså ulike i mange år. Det er ikke merenn 6 år siden det oppsto konsesjonsplikt ved ervervav bebygd eiendom over 5 dekar. Praksisinnebar da at selv om søker ikke hadde odelsrett,kunne landbruksmyndighetene komme fram tilat eiendommen hadde karakter av jord- og skogbrukseiendomslik at konsesjonsfriheten var betingetav at eieren bosatte seg på eiendommen ogselv drev den.Departementet mener imidlertid at tolkingenav bestemmelsene i dagens situasjon bør harmoniseres.Boplikt på landbrukseiendom er i dag ihovedsak begrunnet i hensynet til bosetting oghensynet til kulturlandskap. En slik begrunnelsetilsier ikke at det skal være forskjellige tersklerfor hvor boplikt oppstår avhengig av om eierenhar odelsrett eller er i nær slekt med den som avhendereiendommen. Departementet legger derfortil grunn at kriteriet «jord- og skogbrukseiendommer»jf. konsesjonsloven § 5 annet ledd skalforstås på samme måte som odelslovens kriteriumom at eiendommen må «kunne nyttast tillandbruksdrift». Departementet vil be Statenslandbruksforvaltning om å sende en orienteringtil kommunene og fylkeslandbruksstyrene omdette.»Spørsmål 5Det femte spørsmålet gjaldt hvordan påregnelighetskraveti tilknytning til bosettingshensynet ivaretas ipraksis:«I departementets rundskriv M-2/2004 pkt. 9.4.2heter det:«Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørendevekt, må det etter en konkret vurdering ansesklart at avslag på søknad om fritak fra denpersonlige boplikten vil innvirke positivt på bosettingeni området eiendommen ligger. I tilfellehvor det ellers ligger an til fritak fra boplikt, kanbosettingshensynet ikke tillegges avgjørendevekt med mindre det er påregnelig at andre vilbosette seg på eiendommen.»Hva gjør landbruksmyndighetene i praksisfor å sikre at denne forutsetningen oppfylles? Mådet eksempelvis kreves at landbruksmyndighetenei den enkelte sak søker å bringe på det renehvorvidt det er andre reelle interessenter til denaktuelle eiendommen, og som eventuelt ikke alleredebor i området?»Til dette svarte departementet:«Landbruks- og matdepartementet har ikke opplysningerom praksis som viser hva landbruksmyndighetenepå lokalt eller regionalt nivå gjørfor å sikre at denne forutsetningen er oppfylt.Departementet har heller ikke gitt retningslinjerfor oppfølgingen.»Spørsmål 6Det sjette spørsmålet relaterte seg til klageinstansensprøvelsesadgang:«I departementets rundskriv M-2/2004 er det underpkt. 1 redegjort for kommunenes rolle i sakerom boplikt på bakgrunn av at kommunene fra 1.januar 2004 har fått utvidet sin myndighet til å