Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4199hov hos den enkelte, forutsettes det at den fengselsansatteformidler disse bekymringene videretil kvalifisert helsepersonell.Også etter at helsepersonell er koblet inn i ensak, er det viktig å understreke at det fortsattsamarbeides tett med de fengselsansatte. Eksempelviskan det forekomme situasjoner der mankan forebygge videre forverring av de innsatteshelsetilstand ved å tilrettelegge soningsformen tilvedkommende i tråd med anbefalinger fra helsepersonell.Også ved mer alvorlige situasjoner er det etsamspill mellom helsetjeneste og fengselspersonell.Eksempelvis er det ved bruk av tvangsmidleri fengsel, flere steder i regelverket stilt kravom at den domfelte får tilsyn av lege. Det visesfor eksempel til strgjfl. § 37 og 38.»KSF opplyste at det gjelder særlige rutiner i forholdtil spesielt utsatte grupper eller på spesielletidspunkt av fengselsoppholdet. Viktigheten av atkriminalomsorgen allerede ved innsettelsen i fengselinformerer den innsatte om det helsetilbud som finnes,og at helsepersonellet blir informert om eventuellelegeerklæringer/medisiner den enkelte måtte hamed seg, ble understreket.I forhold til innsatte under 18 år viste KSF til forskriftentil lov om straffegjennomføring 22. februar2002 nr. 183 § 3-16 første ledd tredje punktum, somslår fast at ansatte snarest mulig etter innsettelsenskal formidle kontakt mellom innsatte og helsetjenesten.KSF opplyste at det utover dette, ikke foreliggerspesielle rutiner for hvilken helsemessig oppfølgingdisse innsatte skal få, men at også dette områdetpåvirkes av den generelle målsetting om å giunge innsatte ekstra tett oppfølging i fengsel. Det bleopplyst at kriminalomsorgen forberedte en egenstortingsmelding om barn og unge i fengsel og atdenne ville fremlegges i løpet av våren 2006.KSF understreket at helse- og isolasjonsproblematikker beslektet med hverandre, og at KSF derforer svært opptatt av å iverksette aktiviseringstiltak oglignende overfor innsatte som er mye isolert. KSFviste i denne forbindelse til at tre av fire innsatte sombegår selvdrap, sitter i varetekt, og at det omfangetav isolasjon som et varetektsopphold ofte innebærer,også har vært kritisert av flere forskere. I forhold tilvaretektsinnsatte under isolasjon og andre innsattesom er utelukket fra fritidsfellesskap, viste KSF til atstraffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21§ 37, jf. § 52 stiller krav om at den isolerte må sikresoppfølging av helsepersonell og et hyppig tilsyn frade fengselsansatte. Det ble videre vist til at det i retningslinjenepkt. 4.1 er gitt egne regler og retningslinjerfor å avhjelpe skadevirkninger av isolasjon undervaretekt.KSF viste også til at det innen kriminalomsorgenhar blitt jobbet systematisk med selvdrapsproblematikkensiden 1980-tallet og at mye forskning er gjortpå området. Fra KSFs redegjørelse siteres:«Det blir utgitt en ny ajourført rapport om selvmordsproblematikkog overdose i fengslene i løpetav 2006. Denne tar for seg selvmord i norskefengsler fra 1990 til og med 2005. Rapporten vilstudere eventuelle endringer i selvmordsmønstretsammenliknet med tidligere, og den vil ogsåstudere eventuelle svakheter i rutinene, behandlings-og kommunikasjonsformene. I tillegg vilrapporten inneholde forslag til nye rutiner forinnrapportering av selvmord og selvdrapsforsøk.Det er foretatt mange undersøkelser om fangeneslevekår, sosiale, eksistensielle og psykiskelidelser. Den samlede kunnskapen er viktig fordet generelle forebyggingsarbeidet som drives. Itillegg foretas det årlige registreringer på norsk,nordisk og internasjonal basis i regi av kriminalomsorgeni de ulike landene.Forskningen viser at selvmordsproblematikkeni fengsel er svært kompleks og den kan derforikke reduseres bare til å være et helsemessigproblem. Følgelig må man skape et innhold ogen form i soningsforløpet som er tilpasset denenkeltes behov og situasjon. For eksempel girden etablerte kontaktbetjentordningen et godtgrunnlag for et bedre samvirkeforhold mellomansatte og innsatte.I 1998 ble det i regi av svensk og norsk kriminalomsorgutgitt en håndbok om forebyggelseav selvmord til bruk i undervisningen av betjenterog andre ansatte i kriminalomsorgen. Det varen tverrfaglig gruppe som utarbeidet opplegget -blant annet besto gruppen av to psykiatere medlang behandlingspraksis fra svenske fengsler.Håndboken tar opp hvordan man skal forholdeseg til mennesker som utgjør en særlig farefor å kunne begå selvmord. Det ble også utarbeideten manual som gir innspill til hvordan manskal sikre kommunikasjon og informasjon mellomulike involverte. Håndboken brukes direkte iundervisningen ved fengselsskolen, og hver aspirantfår den utdelt som en del av nødvendigfagmateriell.»KSF fremhevet at de ansatte i kriminalomsorgengjennom sin utdanning gis opplæring i et bredt spekterav emner, herunder blant annet kriminologi, miljøarbeid,etikk, psykiatri og psykologiske emner.Det ble vist til at det undervises om selvdrap, selvdrapsfareog selvskader.KSF opplyste at den er av den oppfatning at undervisningenbidrar til å gi de fengselsansatte grundigekunnskaper om hvordan de skal forholde seg tilmennesker som er i en vanskelig livssituasjon oggjøre dem bedre i stand til å se signalene og følgeopp innsatte som er i faresonen. KSF fremhevet videreviktigheten av at fengselsbetjenter besitterkunnskaper om isolasjonsskader, kriser og kriseforløp,samt evner å kjenne igjen mulige signaler ompsykiske lidelser og selvskadende handlinger.KSF opplyste også at det var et stadig økende fokuspå viktigheten av å sikre god kommunikasjonmellom de fengselsansatte og de innsatte.Til spørsmålet om de nevnte rutiner og tiltak vartilstrekkelige, skrev KSF:«KSF synes det er vanskelig å gi noen vurderingav om ovennevnte rutiner og tiltak anses som tilstrekkeligvirksomme i forhold til å forebyggetilfeller av selvbeskadigelse og selvdrap i fengslene.På den ene siden viser forskning at dersom