Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 418958.Lang ventetid fra rettskraftig dom tilsoningsinnkalling(Sak 2006/775)A ble først innkalt til soning av en lengre straffedomnesten fire år etter at dommen var rettskraftig. Hanhadde ikke selv bedt om å få utsatt soningen. Tidsbrukenfør soningsinnkallingen skyldtes i hovedsakat politiet ved en feil hadde arkivert soningsdokumenteneuten å innkalle A til soning.Ombudsmannen uttalte at den lange ventetideninnebar et meget betydelig brudd på straffeprosesslovensog påtaleinstruksens bestemmelser om at endom som hovedregel skal sones «straks den er rettskraftig».En beklagelse overfor domfelte var derforpå sin plass. Ombudsmannen ba også Riksadvokatenvurdere om rutinene for oppfølging av ufullbyrdededommer generelt sett er gode nok. I denne forbindelsega han uttrykk for at det kunne være grunntil å vurdere om et sentralt restansesystem for ufullbyrdededommer kan være et egnet virkemiddel for åredusere risikoen for at dommer ikke blir iverksatt.Riksadvokaten opplyste at innføringen av et nyttelektronisk saksbehandlingssystem ved samtligestatsadvokatembeter og politidistrikter trolig villeredusere risikoen for at dommer på grunn av forglemmelseikke blir beordret fullbyrdet straks de errettskraftige. I brev til samtlige statsadvokatembeterog politidistrikter understreket riksadvokaten viktighetenav gode rutiner for å sikre at det raskt blir gittfullbyrdelsesordre. Under henvisning til at ansvaretfor innkalling til soning skal overføres fra politiet tilkriminalomsorgen, og et høringsforslag om at helefullbyrdelsesprosessen skal overføres til kriminalomsorgen,vek riksadvokaten tilbake for å iverksettearbeid med et eventuelt sentralt register for ufullbyrdededommer.A ble ved lagmannsrettens dom i september 2001dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder. Dommen ble ikkepåanket for hans del. Politidistriktet innkalteimidlertid ikke A til soning før i slutten av august2005, dvs. nesten fire år etter domsavsigelsen.Østfold politidistrikt anmodet første gang Kriminalomsorgenregion øst om soningsplass for A i påtegningsom ble mottatt av regionen i slutten av januar2002. Kriminalomsorgen returnerte etter korttid saken til politidistriktet og viste bl.a. til at detmanglet fullbyrdelsesordre. Politidistriktet sendte imidten av april 2002 en ny anmodning om soningsplassfor A. Vedlagt fulgte påtegningsark 31. oktober2001 fra Oslo statsadvokatembeter til Riksadvokaten,der det fremgikk at en av de tiltalte hadde ankettil Høyesterett. Dommen ble foreslått godtatt forde øvrige tre tiltalte, herunder A. Kriminalomsorgenregion øst returnerte på nytt saken til politidistriktet islutten av april 2002 og viste til at det fortsatt mangletfullbyrdelsesordre fra statsadvokaten.I e-brev 7. mai 2002 til Oslo statsadvokatembeteretterlyste politidistriktet fullbyrdelsesordre for A.Slik ordre ble gitt av statsadvokaten i påtegningsamme dag, og mottatt av politidistriktet 8. mai2002.I politidistriktets påtegning 15. august 2005 tilKriminalomsorgen region øst heter det følgende omhva som deretter skjedde:«Det viser seg at soningsdokumentene ble returnertpolitiet i mangel av fullbyrdelsesordren frastatsadvokaten. Ved en feil har soningsdokumenteneved retur blitt lagt på sak og senere blittarkivert. Når domskontoret nå ble gjort oppmerksompå at A ikke hadde sonet ble det gjortumiddelbare undersøkelser for å finne ut av dette.Det viste seg at soningsdokumentene til Asom nevnt ovenfor ved en feil var lagt i arkivertsak. Fullbyrdelsesordren fra statsadvokaten forA fant jeg heftet sammen med soningsdokumentenetil en av de andre i saken.»I klagen til ombudsmannen viste As advokat tilopplysninger i saken som kunne tyde på at den forsinkedesoningsinnkallingen snarere skyldtes klanderverdigpassivitet fremfor «en beklagelig glipp».Det ble vist til at det etter kriminalomsorgens retningslinjermaksimalt skal gå to til tre måneder førsoning av en rettskraftig dom med tilsvarende lengdepåbegynnes. Dette av hensyn til den domfelte.Det ble videre opplyst at A hadde fått avslag på ensøknad om benådning, som bl.a. var begrunnet i forholdenerundt soningsinnkallingen. Avslaget var begrunnetmed hensynet til «den allmenne rettsoppfatning».Advokaten anførte:«Jeg vil snarere påpeke at det heller svekker denalminnelige rettsoppfatning at en domfelt ikkegis anledning til å legge forholdet bak seg vedstraffegjennomføring, og at han heller synes å fåen dom med realitet på ti år, fremfor de fem år ogseks måneder fastsatt av lagmannsretten.Jeg vil også minne om at dersom det sværtkritikkverdige sommelet fra påtalemyndighetenhadde funnet sted før en hovedforhandling, villedomstolen mest sannsynlig grepet inn med envesentlig avkortning av tilmålt straff.»Det ble videre anført at den lange ventetiden frarettskraftig dom til soning hadde medført store økonomiskeproblemer for A, og at han hadde hatt helsemessigeproblemer i perioden, herunder søvnproblemerog depresjon.Saken ble tatt opp med politidistriktet, som blebedt om å redegjøre for hvorfor det i dette tilfellettok så vidt lang tid fra rettskraftig dom til soningsinnkalling.I denne forbindelse ble politidistriktetsærskilt bedt om å opplyse når fullbyrdelsesordrenforelå. Det ble videre bedt om politidistriktets kommentarertil at ventetiden i hovedsak syntes å væreforårsaket av at saken ble forlagt/feilarkivert ved politidistriktet.Politidistriktet ble også bedt om å redegjøre forhvilke rutiner som følges for å sikre oppfølgingen avdommer som skal fullbyrdes, og det ble stilt spørs-