Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 433790.Adgangen til å gi rammetillatelse i byggesakerder sektormyndigheten har stilt seg negativ tiltiltaket – om reindriftsloven 1978 § 10 nr. 4 giranvisning på en samtykkeordning(Sakene 2006/525, 2007/622 og 2007/62)Fylkesmannen hadde lagt til grunn at bygningsmyndighetenemanglet hjemmel til å gi byggetillatelsefor en hytte fordi reindriftsmyndighetene hadde gåttmot tiltaket og samtykke dermed manglet. Ombudsmannensa seg enig i at igangsettingstillatelse ikkekunne gis, men han kunne ikke se at det uten viderevar grunnlag for å avslå rammetillatelse. Fylkesmannenble derfor bedt om å behandle saken på nytt.Etter å ha innhentet en uttalelse fra Kommunalogregionaldepartementet ga fylkesmannen uttrykkfor at det ikke forelå noen plikt for bygningsmyndighetenetil å dele opp saksbehandlingen, og avslagetble opprettholdt.Ombudsmannen fant det nødvendig å ta spørsmåletopp med departementet av eget tiltak. I denavsluttende uttalelsen la ombudsmannen til grunn atrammetillatelse normalt bare vil kunne gis der det ersøkt om det, men at plan- og bygningsloven § 95 girbygningsmyndighetene en selvstendig hjemmel for åsplitte opp behandlingen, og at de etter forholdenevil kunne ha en plikt til å ta spørsmålet opp med søkeren.Myndighetene har plikt til å innvilge søknadenså langt plan- og bygningsloven hjemler det.Avslaget i byggesaken hadde også reist spørsmåletom det var riktig slik fylkesmannen antok at reindriftslovenga anvisning på en samtykkeordning.Spørsmålet ble tatt opp med Landbruks- og matdepartementet,som konkluderte med at «reindriftsloven[av 1978] § 10 nr. 4 ikke gir grunnlag for noensamtykkeordning utover det som følger av bestemmelsenom omlegging/åpning av ny flyttlei». Det varlikevel forutsatt at reindriftsstyret skulle uttale seg ibyggesaker som berørte reindriften. Ombudsmannensa seg enig, men anbefalte at uttaleretten komklarere til uttrykk i regelverket.Klagen til ombudsmannen ga opphav til to uttalelservedrørende tre atskilte, men innbyrdes avhengigespørsmål registrert med tre saksnumre. På grunn avden nære sammenhengen mellom uttalelsene, presenteresde samlet.A. Saksnummer 2006/525: Den opprinneligeklagen til ombudsmannenForvaltningssaken gjaldt oppføring av hytte. Reindriftsmyndighetenehadde stilt seg negative til søknaden,og spørsmålet var hvilken betydning detteskulle ha for bygningsmyndighetenes behandling.A søkte i 2002 X kommune om tillatelse til oppføringav en hytte. Kommunen - teknisk hovedutvalg- ga i januar 2003 byggetillatelse som omsøkt.Før kommunen traff sitt vedtak, var saken blittoversendt reindriftsmyndighetene ved områdestyretfor Troms. Områdestyret hadde gått mot byggesøknaden,idet oppføringen av hytta etter områdestyretsmening ville komme i konflikt med trekk- ogflyttleier for rein.Etter klage fra reindriftsagronomen fattet Fylkesmanneni Troms i mai 2003 vedtak med slik konklusjon:«Klagen fra Reindriftsforvaltningen Troms tas tilfølge. Kommunens vedtak ... oppheves.»Fylkesmannens vedtak var begrunnet i at kommunenikke hadde hjemmel for å gi endelig byggetillatelsenår reindriftsmyndighetens samtykke ikkeforelå.A ba fylkesmannen omgjøre vedtaket. Begjæringenvar begrunnet med at det ikke var nødvendigmed noe samtykke fra områdestyret, idet oppføringav hytta ikke ville stenge noen trekk- eller flyttlei. Ibrev ga fylkesmannen uttrykk for at det ikke vargrunnlag for omgjøring av vedtaket før det forelå etnytt vedtak fra reindriftsmyndighetene som skulletilsi noe annet. Det ble gitt uttrykk for at myndighetentil å beslutte stenging av flyttlei, jf. reindriftsloven§ 10, var lagt til departementet, og at det varuklart om myndigheten var delegert til områdestyrene.Det avgjørende måtte imidlertid uansett være atdet var et krav for å kunne gi byggetillatelse at samtykkefra reindriftsmyndighetene var gitt.Det ble ytterligere diskusjon mellom fylkesmannen,reindriftsmyndighetene og A omkring myndighetsspørsmålenei saken. Så vel reindriftsmyndighetenesom fylkesmannen anmodet derfor Landbruksdepartementetom å avklare spørsmålene.Henvendelsen ble besvart av Landbruks- og matdepartementet,og det ble fremholdt at det bare vardepartementet selv som kunne beslutte stenging avflyttlei.A henvendte seg etter dette på nytt til fylkesmannenmed anmodning om omgjøring av vedtaket. Ifylkesmannens svar ble det gitt uttrykk for at det ikkevar grunnlag for å omgjøre vedtaket, med mindrereindriftsmyndighetene endret sin oppfatning.I klagen til ombudsmannen anførte A at fylkesmannenuriktig hadde lagt til grunn at byggesøknadenvar avhengig av tillatelse fra departementet, idetdepartementet etter reindriftsloven § 10 nr. 4 barehar kompetanse til å gi tillatelse til «omlegging» avflyttlei og «åpning» av nye flyttleier. Spørsmålet omet byggetiltak ville komme i strid med en flyttlei varsåledes et spørsmål om reindriften på et privatrettsliggrunnlag hadde slike rettigheter, og dette spørsmåletkunne ikke avgjøres i forvaltningen. Plan- ogbygningsloven § 95 nr. 1 fikk derfor ikke anvendelsei saken. A mente fylkesmannen pliktet å innvilgebyggesøknaden.For det tilfelle at reindriftsloven § 10 nr. 4 ble ansettå få anvendelse i saken, mente A at det var uriktig