Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

180 Dokument nr. 42007–2008net, fordi de likevel forsto hvem de involverte var,hadde adgang til å synliggjøre innringerens identiteti saken overhodet. Fylkesmannen mener at identitetenikke skulle vært synliggjort. Det er jeg enig i.Barnevernet har plikt til å vurdere meldinger gitt avpersoner hvis identitet er ukjent. En slik situasjonstiller selvfølgelig særlige krav til barnevernets oppfølging,noe Barne- og likestillingsdepartementethar gitt retningslinjer om i Rutinehåndbok for barneverntjenesteni kommunene, Q-1101, og Saksbehandlingi Barneverntjenesten, Q-1036. En synliggjøringav innringerens navn, fordi barneverntjenestenlikevel forsto hvem det var, kan jeg likevel ikkese at det var grunnlag for i dette tilfellet. Barnevernetvar ikke avskåret fra å følge opp saken, på en slikmåte en anonym henvendelse av denne karakterselvsagt krevde.3. Videreformidling av innringerens identitet tilfosterhjemstjenestenTil spørsmålet om barneverntjenestens adgang til å giopplysningen om innringerens identitet videre til fosterhjemstjenesten,har fylkesmannen vist til at barneverntjenesteni visse situasjoner har adgang til å giopplysninger til andre forvaltningsorganer, men atadgangen er mer begrenset enn det som følger av forvaltningsloven§ 13 b nr. 5 og 6. Fylkesmannen menerat det i denne saken ikke var nødvendig å oppgiinnringerens navn til fosterhjemstjenesten. Det er jegenig i. Fosterhjemstjenesten skal rekruttere og formidlefosterhjem. Det er likevel barneverntjenestensom skal godkjenne et fosterhjem, jf. forskrift 18. desember2003 nr. 1659 § 5 annet ledd, første punktum.Det kan derfor ikke ses å være nødvendig for noe formålå oppgi innringerens identitet. Det sentrale er likevelat innringerens identitet overhodet ikke skullevært synliggjort i saken, og derfor også av den grunnikke kunne bringes videre til fosterhjemstjenesten.For ordens skyld tilføyes at det i tillegg til spørsmåletom adgangen til å gi opplysningen om identiteten videre,også var nødvendig for barneverntjenesten å tastilling til hvilke andre opplysninger i saken det varadgang til å gi videre til fosterhjemstjenesten. Dettegår jeg ikke nærmere inn på.Fylkesmannen mener at det skulle vært skrevetreferat fra telefonsamtalen mellom barnevernet ogfosterhjemstjenesten. Dette er jeg enig i.4. Videreformidling av innringerens identitet tilfosterhjemmetInnringerens identitet ble gjort kjent for hennes farog stemor. Fylkesmannen har vist til forvaltningsloven§ 19 om adgangen til dette, og lagt til grunn atdet kun i spesielle unntakstilfeller, på grunn av opplysningensinnhold, vil være adgang for barneverntjenestentil å unnta opplysninger fra en part. Videreviste fylkesmannen til forvaltningsloven § 19 annetledd bokstav b om at en part ikke har krav på å gjøreseg kjent med opplysninger i et dokument om «andreforhold som av særlige grunner ikke bør meddelesvidere». Fylkesmannen mener at barneverntjenestenhadde adgang til å gi opplysningene om innringerensidentitet til faren og stemoren, men at det ikke varnødvendig i dette tilfellet og at identiteten derforikke skulle vært synliggjort.Som i spørsmålet om det var adgang for barnevernettil å gi opplysningen om innringerens identitetvidere til fosterhjemstjenesten, er det sentrale ogsåher om opplysningen om identiteten overhodetskulle vært synliggjort i saken. Jeg mener at dette ikkeskulle vært gjort, og det er derfor dette forholdetsom er avgjørende for spørsmålet, og ikke regleneom dokumentinnsyn i forvaltningsloven §§ 18-19.Spørsmålet om anvendelsen av forvaltningslovensregler om partsinnsyn er for øvrig av hypotetisk karakter,da det ikke var satt frem noen anmodning omdokumentinnsyn i denne saken.Avslutningsvis hadde jeg noen merknader omfylkesmannens saksbehandling. Fylkesmannen haddei sin behandling av klagen på barnevernets saksbehandling,på generelt grunnlag, drøftet spørsmåletom barnevernets adgang til å gjøre sakens parterkjent med opplysninger om en kilde som ønsket åvære anonym. I brev herfra ble fylkesmannen bedtom å kommentere det forhold at noen av problemstillingenesom ble tatt opp herfra, ikke var omtalt ifylkesmannens behandling av saken. Fylkesmannenhadde ikke gitt noe svar på dette.Saken reiste flere spørsmål som fylkesmannenikke gikk inn på i sin klagebehandling, og det måkonstateres at fylkesmannens behandling fremstårsom mangelfull. Jeg ber fylkesmannen merke segdette og det som fremgår av min gjennomgang.Det ble herfra ikke stilt spørsmål til fylkesmannenom det forhold at barneverntjenesten gikk videremed saken uten å informere innringeren. Jeg fant likevelgrunn til å peke på at dette fremsto som et forholddet også hadde vært naturlig for fylkesmannenå ta med i sin behandling.54.Status som fosterhjem ved plassering av barnhos slektninger(Sak 2007/530)Spørsmål om barneverntjenesten fritt kan avgjøreom den vil godkjenne en privat plassering av barnhos en eldre bror som fosterhjem, jf. barnevernloven§ 4-7, og om en slik avgjørelse er et enkeltvedtak.Ombudsmannen mente at barneverntjenestensvurderinger og medvirkning i forbindelse med denprivate plasseringen talte for at den ikke kunne lavære å benytte adgangen til å godkjenne broren som