Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4377En forutsetning for at boplikt etter odelsloven i dethele tatt kan oppstå, er at den eiendommen det er taleom, fyller odelslovens krav til odelsjord. Jeg tar tiletterretning at fylkeslandbruksstyret nå deler mittsynspunkt om at det er tvil om X fyller odelslovenskrav på dette punkt.Situasjonen på det tidspunktet saken ble tatt opptil ny undersøkelse herfra, var altså at fylkeslandbruksstyretvar enig i at det rettslige grunnlaget for åopprettholde boplikt etter odelsloven var tvilsomt.Min undersøkelse av saken i denne omgang har hattsom siktemål å avklare saksbehandlingen av bopliktspørsmåletetter konsesjonsloven.Bopliktreglene i konsesjonsloven er noe forskjelligfra reglene etter odelsloven. Erververen av enodelseiendom har boplikt i kraft av odelsloven selv,og det er således ikke nødvendig at landbruksmyndighetenetreffer noe særskilt vedtak om å påleggeboplikt. Boplikt følger derimot ikke uten videre avkonsesjonsloven, som i tilfelle må pålegges som etvilkår for å gi konsesjon, jf. konsesjonsloven § 11.De ordinære reglene for behandlingen av slike konsesjonermå i tilfelle følges.Når det gjelder konsesjonsloven, følger det avlovens § 2 første ledd at alle erverv av fast eiendom iprinsippet er konsesjonspliktige. Muligheten til åsette vilkår for konsesjonen, innbefattet boplikt, vilsåledes som utgangspunkt foreligge ved alle erverv.Loven gjør imidlertid viktige unntak fra konsesjonsplikten.Av særlig interesse for denne saken erkonsesjonslovens unntak for erverv fra visse næreslektninger, jf. konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1.I disse tilfellene er ervervet konsesjonsfritt, og det ersåledes ikke adgang til å stille noen konsesjonsvilkår.Ved erverv av «jord- og skogbrukseiendom» aven viss størrelse er derimot konsesjonsfriheten betingetav boplikt, jf. konsesjonsloven § 5 annet ledd.Det er bare konsesjonsfriheten, ikke selve ervervet,som er betinget av boplikt etter denne bestemmelsen.Aksepterer erververen ikke betingelsen, innebærerikke dette annet enn at han på vanlig måte måsøke konsesjon. Landbruksmyndighetene må så tastilling til om boplikt skal settes som vilkår for å innvilgesøknaden.Boplikt etter konsesjonsloven § 5 annet ledd forutsetterat flere vilkår er oppfylt. Dels må ervervet haskjedd innenfor en bestemt personkrets, overdragerenmå ha sitt eget konsesjonsforhold i orden, eiendommenmå overstige et bestemt areal og det måvære tale om en eiendom som med rimelighet kankarakteriseres som en «jord- og skogbrukseiendom».Det er særlig det siste kriteriet som har interessei denne saken, og da på grunn av utviklingen irettspraksis med hensyn til hvilke eiendommer somkan anses som odelsjord. Nyere rettspraksis omodelsloven har vist at også eiendommer med arealsom ikke uvesentlig overstiger arealgrensene, kanmiste status som odelsjord når eiendommen ikke«kan nyttast til landbruksdrift» (jf. odelsloven § 1).Konsesjonsloven og odelsloven har i betydelig graden sammenfallende lovhistorie og bopliktreglene erogså i stor grad sammenfallende. Det kan således ikkeutelukkes at rettspraksis om hvilke eiendommersom i det hele tatt kan regnes som odelsjord og dermedvære underlagt odelslovens regler om boplikt,kan ha betydning for fortolkningen av konsesjonslovensbegrep «jord- og skogbrukseiendom». Bopliktetter konsesjonsloven § 5 er bare en betingelse forkonsesjonsfrihet for «jord- og skogbrukseiendommer»som tilfredsstiller arealkravet. Er den aktuelleeiendom ikke å anse som en «jord- og skogbrukseiendom»,eller tilfredsstiller den ikke arealkravet, erboplikt ikke en betingelse for konsesjonsfrihet. Eiendommenkan dermed erverves uten krav om konsesjonsbehandling.Det er antatt at konsesjonslovens kriterium«jord- og skogbrukseiendom» faller sammen medodelslovens kriterium om at eiendommen må kunne«nyttast til landbruksdrift». I St.meld. nr. 109 (1975-76) s. 9 het det således:«Odelsloven er imidlertid ikke direkte avgjørendefor forståelsen av konsesjonsloven på dettepunkt, og det er ikke utelukket at en eiendom kanbli ansett som «jord- og skogbrukseiendom» ikonsesjonslovens forstand, selv om den ikke kanregnes som odlingsjord etter odelsloven. En antarimidlertid at slike tilfelle vil være sjeldne.»I Landbruks- og matdepartementets rundskrivM-2/2004 om boplikt heter det videre under pkt. 7.3:«Ved vurderingen av om det er en jord- og skogbrukseiendommå det foretas en helhetsvurdering,der en ved siden av eiendommens størrelseog produksjonsevne også må legge vekt på eiendommensbeliggenhet, arealenes karakter og eiendommenstradisjonelle bruk. En må ha for øyeat det ikke knytter seg bo- og driveplikt til en eiendommed mindre det er mulig å drive selvstendiglandbruksvirksomhet på eiendommen på enregningsvarende måte.»Som fylkeslandbruksstyret fremholder i vedtaket14. desember 2006 er det landbruksmyndighetenesom i sin vurdering må finne hjemmelsgrunnlagetfor boplikten. Derfor var det uheldig at bopliktenopprinnelig ble opprettholdt på et rettslig grunnlagsom viste seg å være tvilsomt. Den nære sammenhengmellom odelsloven og konsesjonsloven gjør athjemmelsgrunnlaget for boplikten også etter konsesjonslovenkan være uklar. En betryggende saksbehandlinger derfor avgjørende for et riktig resultat.Med dette som utgangspunkt går jeg over til å sepå de enkelte spørsmålene som ble tatt opp med fylkeslandbruksstyretherfra.2. Spørsmålet om forhåndsvarselForvaltningsloven 10. februar 1967 § 16 bestemmerat en part som ikke allerede ved søknad eller på annenmåte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtaktreffes og gis anledning til å uttale seg innen en