Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

38 Dokument nr. 42007–2008må derfor være forberedt på spørsmål om grunnlagetfor de økonomiske kravene de setter frem. Åpenhetom grunnlaget er viktig for å motvirke overfakturering,men også for muligheten til å kontrollere korrektutbetaling av offentlige midler. Dette bidrar til åstyrke tilliten forvaltningen og de aktørene som utførertjenester for det offentlige. En forutsetning fortaushetsplikt etter loven og forskriften er derfor atdet påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete ogkontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i ettertidvil være skadelig for konkurranseforholdene.I denne sammenheng er det grunn til å trekkefrem departementets uttalelse om åpenhet i forarbeidenetil den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16,som ennå ikke er trådt i kraft. Ved vedtakelsen avden nye loven må det legges til grunn at Stortingetstilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessenrundt offentlige anskaffelser. Det fremgår i Ot.prp.nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:«Departementet meiner at det er behov for aukainnsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp.Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vilkunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjandeomsyn når midlane til det offentlege blirdisponert, og dermed motverke korrupsjon ogandre uheldige tilhøve....Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagtfor stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljingav opplysningar undergitt teieplikt vil føretil for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtaletogså i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda.Departementet legg avgjerande vekt på fordelaneved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik atbåde leverandørar, politikarar og ålmenta kankontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjandeomsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknandeforhold ikkje fann stad. Departementetviser også til at det heller ikkje gjeld særlegeunntaksreglar for tilbodsdokument i Danmarkog Sverige. På denne bakgrunnen er departementetkommet til at også tilboda bør vere offentlegefrå det tidspunktet da leverandøren ervald.»Det er også grunn til å trekke frem formålet somer angitt i § 1-1 i den nye forskriften om offentligeanskaffelser fra 2006. Det fremgår at forskriften skalbidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikremest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelserbasert på forretningsmessighet og likebehandling.I tillegg skal forskriften bidra til at det offentligeopptrer med stor integritet, slik at allmennhetenhar tillit til at offentlige anskaffelser skjer påen samfunnstjenlig måte. Det er ingen grunn til å antaat formålet skulle være et annet ved tolkningen avforskriften fra 2001.Slik denne saken er opplyst, er det vanskelig å seat det vil ha konkurransemessig betydning for [aksjeselskapet]å hemmeligholde timeprisen nå. Avtalenstotalpris er allerede kjent. Selv om enhetsprisener et sentralt tildelingskriterium, er det nå gått merenn to år siden avtalen ble inngått. Jeg konstaterer atleverandørenes timepriser ikke endres særlig fra årtil år, men legger samtidig til grunn at timeprisen påkonsulenttjenester er påvirket av endringer i pengeverdienog avhengig av endringer i det aktuelle markedetfor konsulenttjenester. Det er ikke ukjent at timeprisenogså varierer mellom ulike konsulenter isamme firma, blant annet avhengig av kunnskap ogerfaring. Det er heller ikke ukjent at timeprisen varierermed avtalers art og omfang.I tidligere saker har jeg understreket at taushetspliktensformål ikke er å beskytte næringsvirksomhetmot enhver form for konkurranse, ei heller enhveropplysning som er uheldig eller strategiskugunstig for vedkommende foretak. Normalt vil detderfor ikke være taushetsplikt for mindre sensitivenæringsopplysninger. I denne sammenheng kan detikke være avgjørende at [aksjeselskapet] ikke ønskeroffentlighet om timeprisene.Etter en samlet vurdering er jeg i tvil om opplysningeneom timepris er omfattet av forskriftens bestemmelseom taushetsplikt. Jeg viser spesielt til betydningenav åpenhet i saker som gjelder bruk av offentligemidler, samt opplysningen om at det er gåttmer enn to år siden avtalen ble inngått. På dennebakgrunn ber jeg om at Mattilsynet vurderer innsynsspørsmåletpå nytt, og orienterer meg om utfalletav den nye behandlingen.»Etter en fornyet behandling mente Mattilsynetfremdeles at opplysningene var underlagt taushetsplikt.Landbruks- og matdepartementet, som blebedt om å uttalele seg om spørsmålet, kom til at opplysningeneikke kunne anses underlagt taushetsplikt.Mattilsynet gav deretter klageren innsyn i timeprisog timeantall.4.Innsyn i brev fra Politiets sikkerhetstjeneste tilJustisdepartementet(Sak 2006/1794)Et brev fra Politiets sikkerhetstjeneste til Justisdepartementetble delvis unntatt fra offentlighet underhenvisning til offentlighetsloven § 5 andre ledd bokstava).Det var adgang til å gjøre unntak fra hovedregelenom offentlighet, fordi dokumentet var utarbeidetav «et underordnet organ» for Justisdepartementets«interne saksforberedelse». I forhold til departementetsvurdering av meroffentlighet uttalte ombudsmannenat han ikke kunne se at det var påvistforhold som skulle tilsi hemmelighold. Det var derforbegrunnet tvil om «forhold av betydning i saken»,jf. ombudsmannsloven § 10 annet ledd sistepkt. Departementet ble bedt om å vurdere meroffentlighetpå nytt. Etter ny behandling besluttet departementetå gi innsyn i hele dokumentet.NRK Nyheter begjærte innsyn i et brev fra Politiets