Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4267skulle være tale om en sedvanerettslig regel eller påannen måte en rettslig bindende norm som bare kanendres med virkning for saker der søknad ikke alleredevar fremsatt, bør den forventning tidligere praksishadde skapt få betydning for hvilke saker somanses som «spesielle» etter ny praksis uten at det behøverå være tale om en ny praksis med karakter avgenerelle overgangsregler.Ved en sammenligning av de aktuelle sakene, erdet utvilsomt - slik departementet har påpekt bl.a.med hensyn til investeringsavgift kontra merverdiavgift- relevante forskjeller mellom dem. Med hensyntil investeringsavgift kontra merverdiavgift forstårjeg imidlertid klagen hit slik at det også for kravpå til gode merverdiavgift bare vil være et begrenseteller fåtall saker som lå til behandling da innstrammingenav praksis ble kjent. Dette antallet samt denøkonomiske størrelsen på de to ulike kravstypene,kan jeg vanskelig vurdere. Under forutsetning av atdet ikke er tale om store forskjeller, vil imidlertidhensynet til å beskytte statens proveny ikke gjøreseg sterkt gjeldende.Viktigere er det at jeg oppfatter tidsmomentet -spørsmålet om fremdriften i behandlingen av søknadenom frafallelse har vært tilstrekkelig prioritert -som et forhold der selskap As sak ikke står i noenvesentlig annen stilling enn de to sakene der frafallble innrømmet. Søknaden fra selskap A ble opprinneligsendt Møre og Romsdal fylkesskattekontor ibrev 10. februar 2005. Først 4. mai 2005 ble selskapA bedt om å dokumentere kravet ytterligere. Det bleopplyst at saksbehandlingen ville «ta noe tid». Selskapetfikk samtidig opplyst at saken ikke ville blibehandlet før dokumentasjonen forelå. Den etterspurtedokumentasjonen sendte selskapet inn 22.september 2005.Det var på denne bakgrunn ikke bare forhold påselskap As egen side som bidro til lang saksbehandlingstid.Jeg har i alle fall vanskelig for uten videre åakseptere at dette «varselet» i brevet fra Skattedirektoratet4. mai 2005, som naturligvis ikke opplystenoe om den forestående innstrammingen i frafallelsespraksis,i seg selv kunne gjøre det forsvarlig ånedprioritere behandlingen av denne saken på enslik måte at hele risikoen for at søknaden ikke blebehandlet før frafallelsespraksis var blitt omlagt såradikalt faktisk ble veltet over på selskap A.I denne saken synes det ikke rimelig å se bort fraat den opprinnelige søknaden fra selskap A ble sendtavgiftsmyndighetene ti måneder før Finansdepartementetstrammet inn frafallelsespraksis. Oversendelsesbrevetfra selskap A 10. februar 2005 til Møre ogRomsdal fylkesskattekontor viser uttrykkelig til atsiktemålet var å unngå at foreldelse ble påberopt.Det bør derfor ikke uten videre alene legges selskapA til last at selskapet ikke oppfattet opplysningen ibrevet 4. mai 2005 om at saken ikke ville bli behandletfør tilleggsdokumentasjon forelå som et «varsel»om at søknaden så å si ikke ville bli ansett som formeltinnkommet før denne dokumentasjonen varA og hans sønn B drev tidligere et selskap, Y. Selskapetvar organisert som et ansvarlig selskap meddelt ansvar mellom A og B, hvor A heftet for 60 %og B for 40 % av selskapets forpliktelser. Selskapetble slått konkurs i 2005. Bakgrunnen for konkursenvar sykdom hos A. Etter konkursen mottok A og Bkrav på skyldig arbeidsgiveravgift. B betalte inn sindel av den skyldige arbeidsgiveravgiften, mens Asøkte om ettergivelse av sin del grunnet sykdom.Buskerud skattefogdkontor avslo søknaden. En advokatklaget deretter til ombudsmannen på vegne avA over Buskerud skattefogdkontors avslag på søknadenom ettergivelse av skyldig arbeidsgiveravgift.I brev herfra til Buskerud skattefogdkontor bledet vist til at det fremgår av avslaget at søknaden omettergivelse «blir derfor å betrakte som en ettergivelseav As ansvar», da As sønn B etter det som fremgårav avslaget har «gjort opp sin del av skyldig bemottatt,og derfor ville bli nedprioritert i forhold tilandre søknader som det ellers ville vært naturlig åsammenligne den med i forkant av praksisendringen.5. Jeg ber på denne bakgrunn om at departementetbehandler søknaden fra selskap A på nytt i lys avmine synspunkter og merknader ovenfor.»76.Avslag på søknad om ettergivelse avarbeidsgiveravgift – betydningen av beggeektefellers inntekts- og formuesforhold(Sak 2006/2275)En advokat klaget på vegne av A over Buskerudskattefogdkontors avslag på As søknad om ettergivelseav skyldig arbeidsgiveravgift, og anførte blantannet at det var lagt vekt på forhold i vurderingen avettergivelse som ikke var relevante.Ombudsmannen kom til at skattefogdkontoretsvedtak om å nekte ettergivelse av arbeidsgiveravgifti for stor grad åpnet for tvil om vurderingen som varforetatt og vurderingstemaet som var lagt til grunnvar riktig og fullstendig nok. Begrunnelsen for ånekte ettergivelse syntes å ha variert hos skattefogdkontoret.Videre satte ombudsmannen spørsmålstegnved berettigelsen av den vekt skattefogdkontorethadde lagt på As og hans ektefelles samlede inntektog formue i saken. Skattefogdkontorets henvisningtil en rekke rettsregler som begrunnelse forvektleggingen var ikke nærmere begrunnet, og betydningenav ektefellenes samlede inntekt og formuevar ikke nærmere utdypet. På denne bakgrunn baombudsmannen skattefogdkontoret om å foreta enfornyet vurdering av hvorvidt ettergivelse skulle gis.Skattefogdkontoret foretok deretter en fornyet vurderingav saken, og opprettholdt avslaget på As søknadom ettergivelse av skyldig arbeidsgiveravgift.Ombudsmannen fant etter dette grunn til å la sakenbero med skattefogdkontorets fornyede vurdering.