Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

198 Dokument nr. 42007–2008Med henvisning til retningslinjene til straffegjennomføringslovenog forskrift til straffegjennomføringsloven,fastsatt av Kriminalomsorgens sentraleforvaltning 16. mai 2002 pkt. 3.29 der det fremgår atlokalt nivå uten opphold skal innberette episodermed alvorlig selvbeskadigelse, selvdrap eller selvdrapsforsøktil KSF via vedkommende region, bleKSF bedt om å oversende en oversikt over antallrapporterte alvorlige selvbeskadigelser, selvdrap ogselvdrapsforsøk i norske fengsler for den periodenretningslinjene hadde vært virksomme. Det ble ogsåbedt om kopier av de rapporter som omhandlet selvdrap.I brevet ble det videre vist til at KSF i et brev 27.januar 2003 til advokat Thomas Randby, som ombudsmannenhadde mottatt kopi av, hadde opplyst atden ville vurdere om det var grunnlag for en fornyetgjennomgang av rutinene for oppfølgning av innsattemed alvorlige psykiske problemer. KSF ble bedtom å redegjøre for hvilke rutiner som var omfattetav gjennomgangen, og hvilket resultat gjennomgangenhadde gitt.I brev 1. februar 2006 svarte KSF at kriminalomsorgenstår overfor store utfordringer når det gjelderinnsatte med psykiske problemer og oppfølgingenav disse. KSF viste til at de innsatte som står i farefor å skade seg selv, eller i verste tilfelle avslutte sitteget liv, var en særlig utsatt gruppe i denne sammenheng.KSF fremholdt at det må være helsemyndighetenesom er ansvarlige for, og har kompetanse til, å giinnsatte medisinskfaglige diagnoser og nødvendigbehandling. Samtidig påpekte KSF at kriminalomsorgenvar klar over den avgjørende betydning dethar for et vellykket helsetilbud til de innsatte at deter sikret en tett dialog og samarbeid mellom helsemyndigheteneog Kriminalomsorgen.Kriminalomsorgen redegjorde deretter for sinforståelse av det gjeldende regelverket:«Forskrift til straffegjennomføringsloven § 3-16fastslår at fengselstilsatte skal formidle kontaktmellom innsatte og helsetjenesten hvis den innsatteselv ber om det. Av like stor betydning erdet imidlertid at bestemmelsen går videre og understrekerat tilsatte også av eget tiltak skal formidlekontakt med helsetjenesten hvis det er noesom tyder på at den innsatte er syk.Dette stiller nødvendigvis store krav til de tilsatteskompetanse og til deres samarbeid medhelsepersonell. Av punkt 3.25 i retningslinjenetil straffegjennomføringsloven fremgår det uttrykkeligat leder av fengsel har som oppgave åtilrettelegge for at helsemyndighetene kan yte sinetjenester på en hensiktsmessig måte for deinnsatte.Fengselet pålegges også en aktiv plikt ved atdet understrekes at dersom det er behov for helsetjenesterpå et tidspunkt de ansvarlige for fengseletshelsetjenester ikke er tilgjengelige, så skalinnsatte bringes til lege/sykehus utenfor fengseleteller legehjelp rekvireres.I forhold til selvbeskadigelse og selvdrap inneholderpunkt 3.29 i retningslinjene til straffegjennomføringslovenrutiner for varsling og rapportering.Det fremgår her at det ved selvbeskadigelseeller selvmordsforsøk straks skal sørgesfor at innsatte kommer under legebehandlingdersom dette er nødvendig. Videre skal det bringespå det rene hvordan selvbeskadigelsen ellerselvmordsforsøket har gått for seg. Endeligfremkommer det at man i samråd med legen skaltreffe de nødvendige tiltak for å hindre at deninnsatte igjen foretar lignende handlinger.Av retningslinjene fremkommer det også attilfeller av alvorlig selvbeskadigelse, selvmordeller selvmordsforsøk skal innberettes uten oppholdtil Kriminalomsorgens sentrale forvaltningvia vedkommende region. Innberetningen skalinneholde nærmere opplysninger om den innsattesbakgrunn og hans sinnstilstand forut for hendelsen,samt legens uttalelse i sakens anledning.»KSF opplyste at det på grunn av at de ulikefengslene har varierende størrelse og tilbud til deinnsatte, er en særlig utfordring å sørge for at domfeltemed spesielle behov for helsetjenester gis mulighettil å gjennomføre straff i enheter der helsetilbudeter omfattende og variert. Det skal, ifølge KSF,derfor allerede ved soningsinnkalling tas sikte på atdomfelte med spesielle behov blir innkalt til enheterder det er muligheter for god oppfølging.KSF tok deretter for seg rutinene rundt oppfølgingenav innsatte og samarbeidet med helsetjenesten:«Det videre regelverket og rutinene rundt oppfølgingog samarbeid med helsetjenesten, er ikkedetaljregulert. Dette har sammenheng med at deter vanskelig å gi et konkret svar på hvordan manskal gå frem for å fange opp de innsattes helseproblemerog identifisere hvem som har behovfor psykisk helsehjelp. Hverdagen og rutinene ifengslene består imidlertid av en rekke konkretetiltak som kan bidra til å fange opp signaler omat det foreligger et behov for helsehjelp hos denenkelte.Det er en forutsetning at det enkelte fengselorganiserer sine interne rutiner slik at informasjonom det tilbudet de har til den enkelte innsatt,er lett tilgjengelig for vedkommende. De innsatteskal oppleve å få gode svar på sine henvendelserom tilbudet fengselet har, og de fengselsansatteskal av eget tiltak formidle informasjon til deinnsatte.Aktivisering av innsatte, både i arbeid og påfritiden, bidrar til å forebygge helseskader i fengselet.Kriminalomsorgen har derfor også gitt høyprioritet til arbeidet med å sørge for aktiviseringav de innsatte.For å fange opp signaler knyttet til innsatteshelseproblemer og dermed kunne forebygge tilfellerav selvbeskadigelse og lignende, er det etviktig arbeid som gjøres av de fengselsansatte ideres daglige kontakt og dialog med de innsatte.Kontaktbetjenter, avdelingsbetjenter, sosialkonsulenter,tilsatte ved verksteder/skole og lignende,gjennomfører samtaler med innsatte og observererde innsatte i miljøet. Gjennom slike observasjonerog samtaler får man inntrykk avhvordan vedkommende fungerer, og herunderkan man fange opp ulike signaler som kan tydepå at vedkommende eksempelvis virker psykisksliten. Hvis det fanges opp slike signaler og be-