Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

174 Dokument nr. 42007–20082) med tilrådning om behandling i langtidsinstitusjon.Dette var ... også situasjonen forut for rusreformen(01.01.04), men da etter bestemmelsene isosialtjenestelovens kap. 6.Når det gjelder vurderingen av behandlingsstedkonkluderer [helseforetaket] med at det ikkeville vurdert det som hensiktsmessig å kjøpeplass i utlandet.---... I ettertid kan en argumentere for at fylkeskommunenburde fulgt opp A da kontakten medhan opphørte 08.07.03. I alle fall burde det værten bedre dialog/kontakt mellom de pårørende,sønnen, fylkeskommunen/[helseforetaket] ogkommunen.»Saken ble også forelagt kommunen, som i sittsvar blant annet uttalte:«Fylkesmannens brev ... tar særlig for seg to forholdsom må kommenteres. Det ene er antydningenom at kommunens medvirkning til innleggelsepå Y i Danmark kan lede til et økonomiskansvar. Det andre er kommunens manglendefremming av søknad om institusjonsplass.Til et eventuelt medvirkningsansvar vil vikort bemerke at kommunen kun påtok seg å informereom de muligheter som kunne foreligge iforhold til rask behandling og hvor, i dette tilfellet,foreldrene kunne påvirke hvor raskt en institusjonsplasskunne skaffes. De ble informert omtilbudet i Danmark og uttrykkelig informert omden økonomiske garantien de i så fall måtte stille.De ble også informert om adgangen til å søkedette refundert, men det var klart at dette uansettikke lå til kommunen. De kan således ikke hahatt noen berettiget forventning om at kommunenkunne ordne refusjon for dem. Utvilsomt harkommunen medvirket til at A ble innlagt på Y,men verken erstatningsrettslig eller forvaltningsrettsligkan det utledes noe økonomisk ansvar foroppholdet som sådan eller for en skuffet forventningom etterfølgende refusjon. ...---Når det gjelder manglende fremming av søknadom institusjonsplass og for så vidt også søknadom refusjon for behandlingsutgifter mener vikommunen kan kritiseres, men vi stiller oss tvilendetil om dette har hatt noen innvirkning påresultatet. Som det fremkommer i saken haddesosialkontoret mye kontakt både med A selv oghans foreldre og det ble etter hvert prekært forforeldrene å foreta seg noe i form av et behandlingsopplegg.Bakgrunnen for at det på dettetidspunkt (høsten 2003) ikke ble fremmet noensøknad om institusjonsplass var den lange saksbehandlingstidensom da måtte påregnes. Det måogså innskytes at A selv hadde brutt den polikliniskekontakten som også hadde til hensikt å avklarebehandlingsbehovet. Som fylkesmannenhelt korrekt anfører fritar ikke dette for vårt ansvarom å fremme en søknad etter sosialtjenesteloven,men her tenkte man nok mer pragmatiskog mindre formalisert. Fylkesmannen synes forøvrig å være enig med oss om [at] dette neppehadde noen innvirkning på resultatet.»Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. X kommunes behandling og vurderingSosialtjenesteloven 13. desember 1991 nr. 81 § 6-1(Hjelpetiltak), før lovendring med ikrafttredelse 1.januar 2004, lød slik:«Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf.§§ 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkeltetil å komme bort fra misbruk av alkohol ogandre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gisråd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie.Når det er behov for det og klienten ønskerdet, skal sosialtjenesten sørge for et behandlingsopplegg.Dette opplegget kan blant annet omfatteoppnevning av støttekontakt, etablering avstøtteopplegg på arbeidsplassen og kontakt medprimærhelsetjeneste eller spesialhelsetjenester.Dersom slik hjelp utenfor institusjon ikke ertilstrekkelig, skal sosialtjenesten sørge for plass ien egnet behandlings- eller omsorgsinstitusjon.Kan behovet for slik institusjonsplass ikke dekkes,skal sosialtjenesten om nødvendig sørge formidlertidige tiltak.Sosialtjenesten skal følge opp klienten i behandlingsoppleggetgjennom samtaler og omnødvendig hjemmebesøk, og ved å legge til rettenødvendige tiltak ved avslutningen av et eventueltinstitusjonsopphold.Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan forrusmiddelmisbruker som er i institusjon ettervedtak med hjemmel i §§ 6-2 eller 6-2a. Kongenkan gi forskrifter om innholdet i tiltaksplanen.»Ifølge sosialtjenesteloven § 7-1, slik bestemmelsenlød før lovendring med ikrafttredelse 1. januar2004, hadde fylkeskommunen «ansvaret for etableringog drift av institusjoner med tilknyttede spesialisttjenesterfor omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere».I Sosialdepartementets rundskriv I-1/93 er det uttaltfølgende under punkt 6.1.2.4:«Det er fylkeskommunen som har ansvaret foretablering og drift av institusjoner, jf § 7-1 ogkommentarene til denne bestemmelsen. Nårkommunen skal søke om institusjonsplass for enmisbruker, må kommunen henvende seg til fylkeskommunen,evt. den instans som har ansvaretfor inntak i vedkommende institusjon, se merknadenetil § 7-6.»Jeg har merket meg at så vel kommunen som fylkesmannenhar gitt uttrykk for at kommunen ettersosialtjenesteloven hadde plikt til å fremme søknadom institusjonsplass for A, og at kommunen ikke haroverholdt denne plikten. Dette er jeg enig i. Kommunensplikt følger av sosialtjenesteloven § 6-1tredje ledd, jf. foran. Slik saken ligger an, gir den ikkeforanledning til å gå inn på spørsmålet om midlertidigetiltak.Som fylkesmannen fremholder, er det ikke hjemmeli sosialtjenesteloven for å pålegge kommunen ådekke utgiftene forbundet med oppholdet på rusinstitusjoneni Danmark og i Sverige.