Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

304 Dokument nr. 42007–2008lingsregelen i plan- og bygningsloven § 95 nr. 1og at plan- og bygningsloven er en «rettighetslov».Kan det være grunnlag for å fravike utgangspunktetom at det er reglene ved avgjørelsestidspunktetsom gjelder, når det foreliggersøknader som har ligget ubehandlet i kommuneni 14 år?2. I vedtaket er ovennevnte spørsmål berørt iforbindelse med dispensasjonsvurderingen, ogda i form av hva resultatet ville blitt om kommunenhadde avgjort sakene i forbindelse med atbyggeforbudet løp ut. Fylkesmannen viser til atsøknadene «sannsynlegvis ikkje ville blitt godkjent»,og viser til skjønnhetsparagrafen i plbl.§ 74 nr. 2. Det er ønskelig å få en noe nærmereredegjørelse for fylkesmannens standpunkt her.3. Et hovedpunkt i klagen fra advokat A er atkommunen har opptrådt på en måte som har gitttiltakshaverne forventninger om at «treteltene»kunne bli stående, og at påleggene om fjerning erurimelige og uforholdsmessige. I denne forbindelseviser han til to høyesterettsdommer (Rt.1979 s. 341 og Rt. 2002 s. 209). Det er ønskeligmed en utdypning av fylkesmannens syn her.Kan det i løpet av de 15 årene som er gått frakommunen ble klar over de ulovlige tiltakene,være skapt en situasjon hvor campingvogneiernehar fått grunn til å tro at kommunens reguleringsplanarbeidville resultere i tillatelser til tiltakeneslik de er utført?Fylkesmannen besvarte henvendelsen herfra iaugust 2006. I fylkesmannens svar het det blant annet:«1. Fylkesmannen har lagt til grunn at det er etalminnelig utgangspunkt innenfor forvaltningenat rettstilstanden på vedtakstidspunktet skal væregrunnlaget for avgjørelsen. Dette prinsipp menervi er fastslått både gjennom uttalelser fra Sivilombudsmannenog klagesaker for departementet,jf. blant annet Somb 87/162 (sak nummer71).En reguleringsplan er straks bindende for alletiltak som nevnt i § 81, 86a, 86b, og 93 innenforplanens område, jf pbl § 31. Dette taler også forat en skal legge den reguleringsplanen som ergjeldende på vedtakstidspunket til grunn for vurderingen.Fylkesmannen har ved dispensasjonsvurderingentatt hensyn til at sakene skulle vært behandletpå tidspunkt når bygge- og deleforbudetutløp etter den rettstilstand som da var gjeldende.Fylkesmannen har derfor som del av dispensasjonsvurderingenvurdert tiltakene som ble byggemeldtut fra rettstilstanden på tidspunktet hvorbygge- og deleforbudet utløp og funnet at det ikkeville vært sannsynlig at tiltakene ville bli godkjentpå det tidspunkt. Fylkesmannen mener detville være et tungveiende moment for å gi dispensasjonom tiltak som beskrevet i melding varsannsynlig at ville blitt godkjent i 1993. Vi finnerher grunn til å presisere at dette ikke villegjelde oppførte tiltak/nye tiltak som ikke er beskreveti byggemeldingen.Da Fylkesmannen har funnet at det ikke villevære sannsynlig at byggemeldingene ville bligodkjent, kan vi ikke se at det ville ført til et annerledesresultat om vi la rettstilstand ved tidspunktfor utløp av bygge- og deleforbud til grunnved vedtaket, jf forvaltningsloven § 41.2. Som ledd i saksbehandlingen har Fylkesmannenforetatt en befaring av hvert enkelt tiltak.Med andre ord er hvert enkelt tiltak gitt enkonkret individuell vurdering. Felles for alle tiltakenehvor det er sendt byggemelding er at debestår av bygningskonstruksjoner som overskridercampingvognen i volum/størrelse, og hvormer eller mindre hele campingvognen er skjultav bygningskonstruksjonen. Med bakgrunn i atarealet var regulert til campingplass for campingvognereller campinghytter på tidspunktethvor meldingene skulle vært behandlet, menerFylkesmannen det ikke er sannsynlig at omsøktetiltak ville bli godkjent da de ville blitt funnet åvære i strid med pbl § 74, 2. ledds krav til at bygningskonstruksjonerskal tilfredsstille rimeligeskjønnhetshensyn.Reguleringsplanen for X camping ble vedtatti 1980 og det er på plankartet vist et område forcampingplass. Det følger av reguleringsbestemmelseneat det er tillatt å plassere 12 campinghytter/vogneri dette området. Tilgrenset områdeer gjennom reguleringsplanen regulert til jordbruksområde.Fylkesmannen har lagt til grunn atvognplasseier [det vises her til fire av campingplassgjestenesom har klaget til ombudsmannen]har oppført konstruksjoner som ligger innenforområdet regulert til campingplass. I tillegg til pbl§ 74, 2. ledd, mener Fylkesmannen således det erklart at en ville ha hjemmelsgrunnlag i planbestemmelsenefor å avslå melding som innsendtfor de tiltakene som befinner seg her. Det følgerav planbestemmelsenes § 18 at det som utgangspunktikke vil være tillatt å la campingvognenestå i tidsrommet 01.10-01.03 uten særskilt tillatelse.Dersom en definerer de innmeldte konstruksjonersom campinghytter bemerker Fylkesmannenat alle tiltakene har et bebygd areal i dagsom langt overskrider § 18 sitt krav til at hytteneikke skal bygges større enn 25-30 m 2 .I 1986 ga bygningsrådet i Y kommune tillatelsetil at et tilgrenset område til reguleringsplanensvirkeområde ble omdisponert til areal forcampingplass om landbruksmyndighetene samtykkettil dette. Det fremgår av vedtaket fra tekniskstyre at omdisponering ble tillatt under forutsetningav at området når som helst kunne tilbakeførestil jordbruksområde. Fylkeslandbruksstyrega samtykke til dette den [medio mars1986]. Sakspapirene inneholder et stiplet karthvor hele neset er tegnet inn som campingplass.Vedtaket som ble fattet har ikke ført til en revisjonav reguleringsplanen hvor plankartet viserområdet som jordbruksområde. Kommuneplanensom var gjeldende ved tidspunktet da byggeogdeleforbudet utløp viser et noe større områdefor camping enn reguleringsplanens kart. Fylkesmannenla i vedtakene til grunn at [det vises hertil fem av de andre campingplassgjestene somhar klaget til ombudsmannen] hadde oppført tiltakenei område som i kommuneplankartet varvist som campingplass. Det er nå opplyst frakommunen (jf mail mottatt her [... august 2006])at den noe annerledes inntegningen på kommuneplankartetskyldes tekniske årsaker ift inntegningi slik målestokk. Fylkesmannen bemerker atdette synet ser ut til å bli bekreftet gjennom atkommuneplanen ikke er blitt revidert i samsvarmed vedtaket fra 1986. Ut fra reguleringsplanenfra 1980, som ikke er opphevet, er dette tilgrensedeområde vist som jordbruksområde. For detteområdet har Fylkesmannen lagt til grunn at detville vært sannsynlig at kommunen ikke ga tillatelsemed den begrunnelse at tiltaket ville være istrid med pbl § 74, 2. ledd. Om en i tillegg ser