Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

210 Dokument nr. 42007–2008av høringsinstansene er sterkt imot tiltaket, mener at«ordningen med dublering kan forsvares som et ekstraordinærtog midlertidig tiltak i arbeidet med å avviklesoningskøen». Det heter videre at «[v]ilkåret erat dubleringen foregår i forsvarlige former innenforde rammene Stortingets ombudsmann for forvaltningentrekker opp».Nedbygging av den eksisterende soningskøen erviktig. Både kriminalpolitiske hensyn og hensynettil fornærmede og domfelte taler sterkt for at tidenfra gjerningstidspunkt til dom, og deretter gjennomføringav straffen, må gjøres så kort som mulig. Jeghar behandlet flere saker der det har tatt lang tid frarettskraftig dom til påbegynnelse av soning, og deter klart at dette kan ha svært uheldige menneskeligekonsekvenser. En nedbygging av soningskøen vilvære en nødvendig forutsetning for raskere påbegynnelseog gjennomføring av soningen. Det erimidlertid avgjørende at arbeidet med nedbyggingenav soningskøen ikke skjer på bekostning av kvaliteteni straffegjennomføringen.Min understrekning av at praksisen med dubleringav celler må avvikles så snart forholdene ikkelenger gjør den påkrevet, var både begrunnet i entolkning av gjeldende regelverk og i de negative siderdenne praksisen har. I Ot.prp. nr. 31 (2006-2007)s. 24 nevnes det at også flere av høringsinstansene,blant annet Hovedvernombudet i kriminalomsorgen,Sosial- og helsedirektoratet og Norsk Fengsels- ogFriomsorgsforbud har trukket frem at hensyn til helse,hygiene og human fangebehandling taler mot dubleringav celler.De europeiske fengselsreglene ble revidert avEuroparådets ministerkomité 11. januar 2006. Reglenehar etter den siste revisjonen blitt mer detaljerteenn de tidligere reglene fra 1987. De europeiskefengselsreglene gir uttrykk for normer som myndighetenebør bestrebe seg på å følge, men er ikke rettsligbindende for norske myndigheter. Det blir jevnlighenvist til reglene i Den europeiske menneskerettsdomstolenspraksis og i uttalelser fra Den europeisketorturforebyggingskomiteen (CPT).I henhold til fengselsreglene punkt 18.5 og 96 erutgangspunktet både for innsatte som er idømt fengselsstraffog for varetektsinnsatte at de skal innkvarteresi enkeltceller. Punkt 18.5 lyder:«Prisoners shall normally be accommodated duringthe night in individual cells except where itis preferable for them to share sleeping accommodation.»I punkt 18.6 understrekes det at plassering av flerepå samme celle bare må skje når de aktuelle celleneer egnet for formålet og bare for innsatte som eregnet til å omgås hverandre.Bestemmelsene må også sees i sammenhengmed punkt 18.8 som krever at myndighetene tar tilbørlighensyn til behovet for å skille visse grupperinnsatte fra hverandre, blant annet varetektsfengsledefra domfelte innsatte og unge voksne fra eldreinnsatte. Førstnevnte fremkommer også indirekte ipunkt 96. Dersom ovennevnte grupper skal innlosjerespå samme celle om natten, krever det både at deinnsatte samtykker og at fengselsmyndighetene finnerat dette vil være til alle berørte innsattes beste, jf.punkt 18.9 i reglene.I punkt 18.7 understrekes det at også andre grupperinnsatte i størst mulig grad skal gis anledning tilå velge om de vil plasseres i flermannsceller.«As far as possible, prisoners shall be given achoice before being required to share sleepingaccommodation.»I kommentarer til bestemmelsene (CM 2005/163) påpeker Europarådets ministerkomité at avvikfra bestemmelsen om innkvartering i enkeltcelle eruakseptabelt som en langsiktig løsning dersom dettebare er et tiltak for å avhjelpe overbelegg i fengslene.Ministerkomiteen understreker videre at unntakbare skal skje når det er fordelaktig for den innsatte ådele celle med andre, jf. i denne forbindelse ogsåordlyden i punkt 18.5. I de tilfeller der to eller flereinnsatte blir plassert på samme celle, fremhever ministerkomiteennødvendigheten av tilstrekkelig tilsynfra de ansatte i det aktuelle fengselet.Europarådets torturforebyggingskomité tar i sine«CPT standards» (1 Rev. 2006) s. 17, 21 og 24 oppspørsmål i tilknytning til overbelegg i fengslene. Påside 17 heter det bl.a.:«Overcrowding is an issue of direct relevance tothe CPT’s mandate. All the services and activitieswithin a prison will be adversely affected if itis required to cater for more prisoners than it wasdesigned to accommodate; the overall quality oflife in the establishment will be lowered, perhapssignificantly. Moreover, the level of overcrowdingin a prison, or in a particular part of it,might be such as to be in itself inhuman or degradingfrom a physical standpoint.»De negative følgene av overbelegg som komiteenher lister opp, vil i noen utstrekning også kunnegjøre seg gjeldende i de norske fengslene som tar ibruk dublering, fordi dublering i realiteten innebæreren økning i antall innsatte i forhold til det fengseletopprinnelig er dimensjonert for både bemanningsmessigog i forhold til bygningsmassen.I sine brev hit har Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbundredegjort for situasjonen i flere av defengslene der dublering blir benyttet. Det er blantannet vist til en evaluering som ble foretatt av dubleringspraksisi Skien fengsel, som ved utgangen av2004 dublerte fem celler. Jeg har mottatt en kopi avfengselets redegjørelse i desember 2004 til Kriminalomsorgenregion sør for resultatene av evalueringen.Det fremgår blant annet av redegjørelsen at deinnsatte ser noen positive sider ved dublering i formav sosialt selskap og trygghetsfølelse. Både innsatteog ansatte i fengselet peker imidlertid på flere negativesider ved dublering, slik som trangboddhet,manglende mulighet til privatliv, økt sikkerhetsrisi-