Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4301I forhold til dispensasjonsvurderingen ble detbl.a. fremholdt at fylkesmannen hadde unnlatt åkommentere presedensforholdene, og hvorfor det ikkeutgjorde en særlig grunn, og/eller usaklig forskjellsbehandlingat klagerne er de eneste som ikkehar tilgang til brygge. Fylkesmannens rettsoppfatningom betydningen av det helsemessige forholdet isaken var i følge klagerne ikke forankret i lov, forarbeider,juridisk teori eller reelle hensyn. Hensvisningentil at en brygge ville bli liggende der utoverden enkeltes eiertid ville i følge klageren antakeligføre til at helsemessige forhold vanskelig kunne tilleggesvekt i saker som gjaldt bygninger, anlegg ogkonstruksjoner da disse som regel hadde en lengrelevetid enn den enkeltes eiertid. I så fall innebar detteat helsemessige forhold ikke utgjorde en særliggrunn, hvilket var i strid med forarbeidene og forvaltningspraksis.Det ble i den sammenheng vist tilat det var anledning til å gi midlertidige dispensasjoner.Klagerne presiserte at en tillatelse «bidrar til åfrigjøre arealer som pr i dag ikke (kan) nyttes av allmennheten,ved å samle de to båtfestene til en mindreilandstigningsbrygge», og at disse hensynene var«helt fraværende i FMs behandling av saken».Det ble opplyst at søknaden gjaldt en 10 m 2 bryggeog ikke en brygge på 10 meter slik fylkesmannenhadde lagt til grunn, og at allmennheten var kjentmed at området eies av kommunen.I forhold til trappene ble det fremholdt at detteikke var å anse som vesentlig i forhold til bl.a. plbl.§ 84 og dermed ikke søknadspliktig. Det ble anførtat trappene skal ligge på kommunens grunn og bidratil at tiltakshaverne og allmennheten kan ferdes iområdet på en forsvarlig og sikker måte. Tiltaket vilheller ikke være synlig fra sjøen, og det fremsto derforsom en gåte hvordan det kan hevdes å være«fremtredende i landskapet».I etterfølgende brev hit beklaget fylkesmannen atvurderingen var basert på en 10 meters brygge istedenfor10 m 2 , men feilen hadde ikke hatt betyningfor utfallet i saken. Det ble fastholdt at befaring ikkeville har brakt noe nytt i saken.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. BefaringDet følger av forvaltningsloven § 17 første ledd atforvaltningen skal påse at saker som gjelder enkeltvedtaker «så godt opplyst som mulig før vedtaktreffes». Hvilke undersøkelser som i den enkelte sakmå gjøres for å oppfylle utredningsplikten, vil beropå en konkret skjønnsmessig vurdering. Av og til vildet være tilstrekkelig at saken avgjøres på bakgrunnav de dokumenter som foreligger. Undertiden gjørsakens art og de problemer og tvistespørsmål denomfatter det nødvendig å foreta befaring. Behovetfor befaring vil avhenge av en helhetsvurdering avsakens faktiske forhold ut fra den dokumentasjonsom foreligger. Det kan vanskelig oppstilles fasteretningslinjer for når befaring skal foretas.Hovedspørsmålet i denne saken er om den omsøktebryggen og trappearrangementet vil være tilhinder for allmennhetens interesser, herunder omområdet i dag er privatisert og tilgjengelig for allmennhetenog den visuelle virkningen av tiltakene.Det er uenighet om de faktiske forhold i saken. Omfangetav trapparrangementet, herunder om det hovedsakeliger tale om restaurering eller nybyggingnødvendiggjør kunnskap om omfanget av de trappenesom ligger der i dag. Jeg kan vanskelig se at dedokumenter, fotografier og tegninger som kommunenog fylkesmannen har sendt inn, gir et tilstrekkeligbilde av forholdene på stedet i dag (båtfeste /trapper)eller at det ut fra tilgjengelig dokumentasjon ermulig å danne seg et klart bilde av hvilken betydningde omsøkte tiltakene vil få rent visuelt og for allmennhetensbruk av området. Dette taler for at fylkesmannenburde ha foretatt befaring. Unnlatelsenav dette er etter min mening en saksbehandlingsfeil.Det kan vanskelig utelukkes at denne feilen kan havirket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl.§ 17.2. PlangrunnlagUt fra fylkesmannens svar hit finner jeg å kunne leggetil grunn at fylkesmannen har betraktet områdetsom udisponert og at den omsøkte bryggen og trappearrangementeter i strid med plbl. § 17-2 og såledesavhengig av dispensasjon.3. Plbl. § 17-2 tredje ledd nr. 3I følge lovens ordlyd gjelder ikke byggeforbudet istrandsonen «brygge på bebygd eiendom til sikringav eierens eller brukerens atkomst».I dette tilfellet har eierne av to fritidsboliger påfestet grunn søkt om å bygge brygge på kommunensubebygde eiendom, en eiendom som etter det opplysteikke omfattes av festeavtalen og som har eteget bnr. Omsøkte tiltak faller således ikke inn underordlyden i unntaket i § 17-2 tredje ledd nr. 3. En slikforståelse fremgår forutsetningsvis av ombudsmannensuttalelse inntatt i årsmeldingen for 1987 side170 det der det ble uttalt at denne unntaksbestemmelsenikke kom til anvendelse i en sak der det varsøkt om oppføring av brygge på en «ubebygd parsell,mens klagerens hytteeiendom lå ca. 100 m innfra strandkanten».3. Plbl. § 66 nr. 1Jeg deler fylkesmannens standpunkt om at plbl. § 66ikke kommer til anvendelse idet saken gjelder bebygdeiendom som må sies å ha lovlig atkomst vedfesteavtale som gir rett til båtfeste.