Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

396 Dokument nr. 42007–2008der/vesentlig endret bruk) uten å varsle SFTog eventuelt innhente tillatelse.B. Et påbud om å tinglyse rådighetsbegrensningenpå eiendommens blad i grunnboken.Ombudsmannen forstår det altså slik at vedtaketlegger rådighetsbegrensninger på klagerne i formav forbudet mot nærmere angitt aktivitet (punktA ovenfor) og at disse rådighetsbegrensingene erbindende for klagerne i og med vedtaket, dvs.uavhengig av at pålegget tinglyses.1. På denne bakgrunn ber ombudsmannendepartementet redegjøre nærmere for hva som erhensikten med påbudet om tinglysning.Mener departementet at tinglysning vil medføreen ytterligere begrensning av klagernes rådighet,dvs. utover de begrensninger som alleredefølger av forbudet i punkt A ovenfor?Mener departementet at klagerne på annenmåte vil få utvidede plikter som følge av en tinglysning?2. Mener departementet at rådighetsbegrensingene(dvs. forbudet i punkt A ovenfor) vil værebindende for eventuelle fremtidige erververeav grunn som omfattes av vedtaket? Det bes særligom departementets syn på hvilken betydningtinglysning vil ha for dette spørsmålet.3. Har departementet noen oppfatning av omdet er adgang til å tinglyse et slikt pålegg igrunnboken?4. I klagen hit er det anført at det ikke er rimeligå legge ansvaret for den aktuelle forurensningenpå dagens grunneiere. Det er blant annetvist til at forurensningen er gammel og at den eroppstått som følge av krigshandlinger.»I departementets svarbrev het det blant annet:«1. Ombudsmannen ber om en nærmere redegjørelsefor hva som er hensikten med påbudet omtinglysningEtter departementets vurdering er det ikke slik atselve tinglysingen medfører en ytterligere begrensningi eierens rådighet enn det som følgerav rådighetsbegrensningen. Miljøverndepartementetkan heller ikke se at tinglysingen gir nyeplikter for grunneier ut over det å sørge for attinglysingsgebyret blir betalt. Selve tinglysingener etter departementets vurdering lite byrdefulltfor klagerne.---Hovedhensikten med tinglysing er å sikre publisitetog notoritet omkring forurensningssituasjonenpå eiendommen og de rådighetsbegrensningersom følger av loven selv og det aktuellevedtaket. Grunnforurensning kan som nevnt representereet betydelig forurensningspotensialover lang tid. Dette medfører en risiko for atkunnskap om forurensningssituasjonen på eiendommengår tapt, og at eksempelvis arvingeriverksetter tiltak på eiendommen uten at de ellerforurensningsmyndighetene er informert. Det erderfor svært viktig at kunnskapen om forurensningensikres og videreføres til andre brukere aveiendommen. Gjennom grunnboka blir potensielleerververe på en utvetydig måte kjent med ateiendommen er forurenset og at tillatelse må innhentesfør eventuelle tiltak settes i verk på eiersinitiativ. Tinglysingen har derfor en viktig varslingsfunksjonoverfor alle som kommer i kontaktmed eiendommen. Ved at en videre krets av personergjøres kjent med forurensningssituasjonenpå eiendommen reduseres risikoen for at detiverksettes tiltak på eiendommen som kan medføreskade på helse og miljø.Tinglysing må derfor ses på som et egnet virkemiddeltil erstatning for mer tyngende pålegg iform av fysiske opprydnings- eller sikringstiltak.Dette ville være langt mer kostbart og lite hensiktsmessigsett fra den ansvarliges perspektiv.2. Mener departementet at rådighetsbegrensningene(dvs forbudet i punkt A ovenfor) vil værebindende for eventuelle fremtidige erververe avgrunn som omfattes av vedtaket? Det bes særligom departementets syn på hvilken betydningtinglysning vil ha for dette spørsmålet.Utgangspunktet for vurderingen av om forurensningsmyndighetenekan pålegge fremtidige erververeav fast eiendom plikter, er etter departementetsvurdering forurensningslovens § 7 fjerdeledd. Hvorvidt forurensningsmyndighetenekan pålegge fremtidige erververe av fast eiendomplikter reiser også problemstillinger i forholdtil definisjonen av enkeltvedtak og kravet tilforhåndsvarsling i forvaltningsloven. Samtidigpåpeker departementet at det vil være lite hensiktsmessigå vedta rådighetsbegrensningenesom gjelder den enkelte eiendom i forskriftsform.Etter departementets vurdering er ikke påleggetom rådighetsbegrensninger bindende forfremtidige erververe. Fremtidige erververe vilunder enhver omstendighet omfattes av forurensningslovensbestemmelser og må anses for å«ha» forurensning, jf. lovens § 7. På lik linjemed tidligere eier må erverver av eiendom ikkesette i verk noe som kan medføre fare for forurensning,jf. første ledd. Dette innebærer i segselv en bruksbegrensning av eiendommen.Tinglysing av pålegget har ingen betydningfor vurdering av gyldigheten til pålegget om rådighetsbegrensningen.Tinglysningen har likevelsom nevnt en viktig varslingsfunksjon ved at dengjør ny erverver kjent med forurensningssituasjonen.Dette medfører en redusert risiko for ateksisterende forurensning fører til skade på helseog miljø.3. Adgang til å tinglyse et slikt pålegg i grunnboken?Departementet bemerker at vår praksis om å påleggetinglysning av rådighetsbegrensning harresultert i en omfattende tinglysningspraksis forat slike heftelser tinglyses på eiendommensgrunnboksblad.4. I klagen er det anført at det ikke er rimelig ålegge ansvaret for den aktuelle forurensningenpå dagens grunneiere. Det er blant annet vist tilat forurensningen er gammel og at den er oppståttsom følge av krigshandlinger.Det er ikke tvilsomt at grunneierne er i en forurensningssituasjonog må anses for å «ha» forurensning,jf. forurensningslovens § 7. Grunneiernekan derfor anses for å være ansvarlig forurenseri forurensningslovens forstand. I de sakerhvor den opprinnelige forurenser er ukjent erdet normalt grunneier som må bære kostnadeneved en eventuell opprydning. I saker hvor denopprinnelige forurenser er kjent rettes et eventueltpålegg mot denne.I denne saken har departementet etter en konkretvurdering kommet frem til at dagens grun-