Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4411V. Forvaltningens oppfølging av ombudsmannens uttalelserMeldingen for 2004Sak om opphør av skatteplikt til Norge etter dentidligere ettårsregelen ved deltakelse iinternasjonale fredsbevarende og humanitæreoppdrag(Sak 2004/1796)Nr. 48 (s. 189-195)I etterkant av min uttalelse i oktober 2004 ble detinngående korrespondanse med Finansdepartementet.Departementet holdt fast ved sin rettslige argumentasjonfor at forskjellsbehandlingen på grunnlagav om lønnen skrev seg fra privat eller (øremerket)offentlig kilde ikke var usaklig. Departementets argumentasjonfikk likevel ikke avgjørende innflytelsepå den oppfatningen jeg hadde gitt uttrykk for. Jegtok derfor initiativ til et møte med departementetsom ble avholdt 20. november 2007.Etter dette møtet sendte jeg et brev til Finansdepartementetder jeg blant annet uttalte:«I møtet [20. november 2007] kom det frem at konsekvensenefor ligningsmyndighetene av eventuelt åunderkjenne den praksis som bygger på å skille mellomstatlig og privat lønnskilde ved praktiseringenav skatteloven 1911 § 17 tredje ledd ville kunne blividtrekkende og ressurskrevende. Dette ble særligbegrunnet med at den lempelige praktiseringen avdokumentasjonskravet i skatteloven 1999 § 2-1 fjerdeledd (tidligere skatteloven 1911 § 17 tredje ledd) i2001 også ble gjort gjeldende for den lille gruppenpersoner som utførte oppdrag for TIPH i Hebron.Disse personene var formelt ansatt i og lønnet avFlyktningerådet, men var betalt av øremerkede midlerfra Utenriksdepartementet. Det ble også vist tildet upubliserte brevet fra Finansdepartementet 4.september 2002, referert i departementets brev hit13. mai 2004. Fra sistnevnte brev siteres:«Uttalelsen [4. september 2002] innebærer at detfor personell som lønnes av øremerkede statligemidler, ikke foreligger begrensninger med hensyntil at oppdraget skal være av fredsbevarendeeller sikkerhetsmessig karakter for at den lempeligeredokumentasjonspraksisen skal kunne anvendes.For eksempel vil ulike typer bistands- ogutviklingsoppdrag i utlandet falle inn under ordningen.»Særlig den utvidelsen av anvendelsesområdet fordet lempelige dokumentasjonskravet som synes akseptertav Finansdepartementet i brevet 4. september2002 vil ifølge departementet gjøre det vanskelig åtrekke et praktikabelt skille mellom uteoppdrag somer av en slik art at skattyter bør kvalifisere for å bliansett som skattepliktig som innenlandsboende utennoe dokumentasjonskrav, og uteoppdrag som ikkekan anses å være av en slik «fortjent» art. Antalletklagesaker vil bli uforholdsmessig stort. Disse mervidtgående konsekvensene av hva jeg hadde lagt tilgrunn var en begrenset utvidelse av fritaket, er et relevantreelt hensyn, og jeg har også forståelse for atdet er et tungtveiende hensyn for Finansdepartementet.Etter den nye ettårsregelen som trådte i kraft medvirkning fra og med inntektsåret 2002, og som erhjemlet i skatteloven § 1999 § 2-1 tiende ledd, gjelderdet ikke lenger noe krav om skatteplikt som innenlandsboendei oppholdslandet. Dokumentasjonskraveter følgelig falt bort for alle skattytere som hararbeidsopphold i utlandet, uavhengig av om dereslønn kommer fra statlig eller privat kilde.Relativt sett er det ikke tvilsomt at det bare harvært en liten gruppe statlig avlønnede som har nyttgodt av den liberale praktiseringen av fritaksbestemmelseni skatteloven 1911 § 17 tredje ledd, og somble videreført i skatteloven 1999 § 2-1 fjerde leddtredje punktum for årene 2000 - 2002. Det rettsligespørsmålet i denne saken skiller seg derfor fra detforskjellsbehandlings-spørsmålet som fikk sin avgjørelsei Høyesteretts dom i Rt. 2007 s. 302 (KværnerOil & Gas [Kogas]). I Kogas-saken går det fremat i praksis hadde alle utestasjonerte statlig ansatte, imotsetning til utestasjonerte privat ansatte, fått slippeskatteplikt på fri bolig der de var utstasjonert, heltuavhengig av om de samtidig også hadde disponibelbolig her hjemme.Etter en fornyet og helhetlig vurdering har jegderfor kommet til å la denne saken nå bero med deundersøkelsene som er gjort. Jeg setter fortsatt etspørsmålstegn ved rimeligheten av å ha latt konsekvenshensynvære avgjørende. Selv om det er ogsåinternasjonalt akseptert at lønn fra (utenlandsk) statligkilde særbehandles, er det ikke dermed sagt at deter rimelig å la forskjellsbehandlingen resultere i ulikpraktisering av lovens dokumentasjonskrav.Saken er nå avsluttet fra min side.»Partene har igjen kommet tilbake til saken.