Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4253av den løpende regnskapsførsel og sammenhengentil korrekt avgivelse av oppgaver det påfølgendeår tilsier ingen innskrenkende fortolkning.Regnskapet er ført før ligningsoppgavene ogdanner grunnlaget for disse. Det må derimot væreslik at loven må tolkes i lys av den teknologiskeutvikling innen ligningsforvaltningen og samfunnetfor øvrig. Som et eksempel på dette nevnesat ligningsmyndighetene nå helt regelmessiginformerer om hvordan poster skal innrapporteresi grunnlagsdata lang tid forut for innleveringav selvangivelsen. En slik fremgangsmåte er heltavgjørende for at innberetningene blir korrekt. Imoderne ligningsforvaltning med PSA og etterhvert stille aksept, er vi i større og større grad avhengigav korrekte innberetninger. Det kommende«stille aksept» er grunnlagt nettopp på samspilletmellom den innberetningspliktige og ligningsmyndighetene.En aldrende lovtekst børtolkes i tråd med dagens utfordringer. Dette illustreresogså av fristreglene. Fristene for innleveringav selvangivelse har endret seg og årssyklusenfor ligningsmyndighetene er blitt kortere.Dette gjør det mer aktuelt å arbeide proaktivt ogundersøke og veilede før den korte ligningssesongentar til. Dette styrker også skattyternesforutberegnlighet. Ved at det utføres forebyggendearbeid i form av veiledning, unngår skattyterå bli rammet av helt unødvendige administrativesanksjoner.»Ligningskontoret mente at også sammenhengen iregelverket tilsier at «en kontroll av fremtidige oppgaveromfattes» og underbygget denne oppfatningenslik:«Det følger f eks av § 6-15 at ligningsmyndighetenetil «enhver tid» kan kontrollere innsendtegrunnlagsdata. Det gir liten konsistens i regelverketom reskontro som er innhentet etter § 6-3ikke skulle kunne følges opp av en avklaring ellerveiledning ovenfor medkontrahenten før oppgaveneer innlevert.»Videre het det:«Ligningslovens kapittel 4 inneholder en rekkefragmenterte bestemmelser. Vi kan ikke se noeninnbyrdes sammenheng mellom reglene om selvangivelseog § 4-8 og § 4-10 som er av en annenkarakter. Vi kan i forhold til ligningsloven § 4-7ikke se at denne begrenser rekkevidden av § 4-8eller § 4-10 i tid. Plasseringen av bestemmelsenetilsier intet bevisst valg fra lovgivers side. Det eringen direkte sammenheng mellom bestemmelsene.Som et eksempel på dette vises til at en underdisse forutsetninger ville ha vært avskåret fraå telle kontantbeholdning i en virksomhets kassemed hjemmel i § 4-10 ved kontroll i en skattepliktigvirksomhet. Vi kan aldri kontrollere enkassebeholdning etter at selvangivelse er levert.Det har heller ingen mening å kun ha adgang tilregnskapsbøker, bilag, kontrakter mv, jf § 4-10nr 1 bokstav a, eller f eks varetelling etter bokstavb, som relaterer seg til allerede innleverteoppgaver. De samme hensyn gjør seg gjeldende irelasjon til § 4-8. Bestemmelsen supplerer § 4-10. Eksempelvis vil tilleggsspørsmål og anmodningom forklaring til varetelling som er avholdtmed hjemmel i § 4-10 nødvendigvis være hjemleti § 4-8. På dette tidspunkt er som nevnt aldriselvangivelse levert.I forlengelsen av dette nevner vi også atlønns- og trekkoppgaver og årsoppgave for arbeidsgiveravgiftleveres i januar, før selvangivelseleveres. På dette tidspunkt er også skattekostnadenbokført i resultatregnskapet. Det er altsåtatt standpunkt til både kostnadene og ytelsenepå et tidligere tidspunkt enn innleveringsfristen.Det vil fremstå som lite konsistent om ikke ligningsmyndighetenekunne veilede og undersøkedisse forholdene med hjemmel i § 4-8 før selvangivelsesfristen.»Det var ligningskontorets oppfatning at ligningsloven§ 4-8 må tolkes «i lys av at den ikke ligger ikjernen av legalitetsprinsippet». Ligningskontoretskonklusjon var etter dette at ligningsloven § 4-8 «ikkegir noen tidsmessig begrensning i forhold til ligningsloven§ 4-7, såfremt vilkårene i hjemmelen forøvrig er oppfylt og informasjonen er tilgjengelig forskattyter».Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«1. Ligningsloven § 4-8 gir etter sin ordlyd ligningsmyndigheteneadgang til å «oppfordre» den som harselvangivelsesplikt etter § 4-2 nr 1 «til å gi opplysningerom nærmere angitte økonomiske og andreforhold av betydning for kontrollen eller vurderingenav hans skatteplikt, skatteklasse og formues- oginntektsligning, og å legge fram legitimasjoner ogutskrifter av regnskapskonti eller noteringer som hanhar om disse forhold».Isolert sett kan det synes som om ordlyden i§ 4-8 ikke begrenser ligningsmyndighetenes adgangtil å be skattyteren om opplysninger til perioden etterinnlevering av selvangivelsen.På den annen side følger det av ligningslovensoppbygging og system at utgangspunktet for ligningenav en skattyter skal være vedkommendes selvangivelse.Per i dag innebærer det at skattyteren idet minste ved egen underskrift på papirutgaven avselvangivelsen eller ved bruk av personlig «pin kode»ved elektronisk levering av selvangivelse måbekrefte at opplysningene i den ferdig utfylte selvangivelsener fullstendige og riktige. Først etterselvangivelsesfristens utløp har ligningsmyndighetenehjemmel i ligningsloven til å starte kontroll/vurdering av skattyters skatteplikt m.m. på rettsliggrunnlag.Denne kontrollen, som forutsetningsvis skjer pågrunnlag av skattyterens selvangivelse, kan gjøre detnødvendig å innhente opplysninger fra skattyteren.Det synes derfor å være lovgivers bevisste valg nårbestemmelsen om «opplysning etter særskilt oppfordring»er plassert i ligningsloven § 4-8, dvs. rett etterbestemmelsene om selvangivelsesfrister i § 4-7.Henvisningen i § 4-8 til at opplysningene det kanoppfordres om må ha betydning for «kontrollen ellervurderingen av hans skatteplikt, skatteklasse og formues-og inntektsligning, gjør det derfor naturlig åforstå ordlyden slik at ligningsmyndighetene først