Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

370 Dokument nr. 42007–2008Spørsmålet i saken er således om det foreliggerforhold som er egnet til å svekke tilliten til Cs upartiskhet.Det aktuelle vedtaket i saken innebærer ikke noensærlig «fordel, tap eller ulempe» for C. Derimotinnebærer det en fordel for B. Dersom C har en «nærpersonlig tilknytning» til B, skal hennes fordel vektleggesi habilitetsvurderingen.Et vesentlig hensyn bak habilitetsreglene er åivareta den alminnelige tillit til forvaltningen. Detavgjørende etter ordlyden i § 6 annet ledd er derforom forholdet er «egnet til å svekke tilliten». Detteinnebærer at det skal foretas en objektiv vurderingav hvordan forholdet fremtrer utad. Inhabilitet kansåledes foreligge selv om den personlige tilknytningenikke har hatt noen innvirkning på tjenestemanneni den aktuelle saken.Det fremgår av saksdokumentene at C har enpersonlig tilknytning til B. I e-posten 1. november2005 har han selv beskrevet dette forholdet som«omtrent like nært som gjennomsnittet av de andrefamiliene på nordsiden av ...». Av den samme e-postenfremgår det at C har leid utstyr og tjenester av Bog hennes mann, og at dette «har beløpt seg til mindreenn 50000 kroner pr år». Det fremgår videre at C ito år leide jorden til B for kr 500 pr. år.Forvaltningslovens ordlyd gir liten veiledningfor den nærmere avgrensningen av kriteriet «nærpersonlig tilknytning». Hvor nær tilknytningen måvære, er et skjønnsspørsmål, og kravet til nærhet måantas å være mindre desto sterkere interesse den personentjenestemannen har tilknytning til har i sakensutfall. Det er imidlertid ikke avgjørende om tjenestemannenselv oppfatter tilknytningen som nær. Somnevnt ovenfor, legger bestemmelsen opp til at detskal foretas en objektiv vurdering av hvordan forholdetfremtrer utad.I den foreliggende saken har den økonomiske relasjonenmellom C og B et klart større omfang enndet som er vanlig mellom en tjenestemann og en parti en forvaltningssak. Den økonomiske relasjonen harogså et personlig element ved at C har kjøpt tjenesterav B i forbindelse med gårdsdriften. Relasjonenstrekker seg dessuten over flere år og har således enviss varighet. På bakgrunn av det som fremgår ovenforom at det skal foretas en objektiv vurdering avvilkårene i § 6 annet ledd, synes det riktig å legge tilgrunn at det foreligger en «nær personlig tilknytning»mellom C og B.I forbindelse med undersøkelsene herfra har fylkeslandsbruksstyretvist til at X er en liten kommuneog at samarbeid mellom gårdbrukere og naboer ervanlig. I svaret på foreleggelsen herfra het det:«X kommune har i underkant av 2.800 innbyggere,en kommune hvor «alle kjenner alle». Samarbeidmellom gårdbrukere og naboer er vanlig.Slikt vanlig naboskap og samarbeid om praktisketing knyttet til gårdsdriften, inkl. innleie av arbeidskraftkan - slik Fylkesmannen ser det -vanskelig føre til inhabilitet.»På bakgrunn av fylkeslandbruksstyrets svar kandet stilles spørsmål om forvaltningsloven § 6 kanforstås slik at det i miljøer der «alle kjenner alle» måforeligge en nærere personlig tilknytning enn normaltfør tilknytningen medfører inhabilitet.I en uttalelse 3. november 2000 (JDLOV-2000-8596b) uttalte Justisdepartementets lovavdeling segom anvendelsen av § 6 annet ledd i situasjoner der«alle kjenner alle»:«Ordlyden i § 6 annet ledd lest isolert åpner i litenutstrekning for å ta hensyn til de praktiskeproblemene som oppstår ved at «alle kjenner alle».På den annen side gir selve ordlyden beskjedenveiledning om hvor strengt bestemmelsenskal håndheves i ulike tilfeller. Dette åpner for aten ved tolkningen og anvendelse av bestemmelseni det enkelte tilfellet til en viss grad kan ta ibetraktning de kryssende hensynene som liggerbak inhabilitetsbestemmelsene, herunder hvilkepraktiske ulemper det medfører at en tjenestemannregnes som inhabil.---Synspunktet om at det kan tas hensyn til depraktiske ulemper, kan først og fremst ha betydningnår det er umulig eller uforholdsmessigvanskelig å få tak i andre kompetente personer.Men synspunktet er anvendelig også når det eruforholdsmessig kostbart å bruke andre personer.(Disse to omstendighetene henger for øvrigsammen.) Dette må imidlertid her som ellersvurderes temmelig konkret, blant annet underhensyn til hvor skjønnspreget, viktig og vanskeligsaken er, og hvor lang tid det vil ta før andrekan gjøre jobben.I tilfeller hvor en strengere håndheving avhabilitetsreglene til en viss grad må vike forpraktiske hensyn, er det imidlertid viktig å understrekeat de skrevne inhabilitetsreglene måsuppleres med det grunnleggende kravet om atsaksbehandlingen skal være forsvarlig.»Jeg viser til det lovavdelingen her har gitt uttrykkfor. Selv om den aktuelle saken gjaldt små fagmiljøer,bør tilsvarende betraktninger legges til grunn iforhold til små lokalmiljøer der «alle kjenner alle».Utgangspunktet må således være at tjenestemannener inhabil dersom det foreligger en nær personlig tilknytning,selv om slik tilknytning er vanlig i lokalmiljøet.Avgjørende er hva som er «egnet til» å svekketilliten til at vedkommende tar del i behandlingen/avgjørelsen av saken. Med en så omfattende økonomiskog forretningsmessig forbindelse som det herhar vært tale om, er det ikke overraskende om det frapartene i saken - og andre - kan melde seg en fryktfor at den som har vært med på behandlingen og avgjørelsenogså har vært forutinntatt på en slik måteat vedkommende burde ha fratrådt.På bakgrunn av min kjennskap til saken og forholdenei X kommune, kan jeg vanskelig uttale megom hvilke praktiske utfordringer det ville ha medførtdersom C ikke hadde kunnet delta under behandlingenav saken. Det er imidlertid en mangel ved kommunensvedtak at Cs habilitet ikke ble vurdert i for-